”Dagens ordskifte om frafall er stort og heftig – hver dag er det innlegg og innspill i mediene, både om hvordan situasjonen er, og hva som kan og bør gjøres med den. Formålet med denne rapporten er ikke å liste opp det alle kan være enige om – heller ikke oppdragsgiverne. Formålet er (…) å stimulere debatten,” skriver Gudmund Hernes i rapportens forord.
Rapporten peker på at Reform94, som ga alle rett til videregående opplæring, førte til at flere gjennomførte videregående skole. Men andelen med normal progresjon har gått noe ned for de tre siste kullene, sammenlignet med reformkullet i 1994.
Gudmund Hernes argumenterer sterkt for at alle unge har krav på å bli stilt krav til, og at en god lærer er den som får deg til å gjøre mer enn du hadde tenkt deg, og til å drive det lenger enn du ante at du ville makte.
”Hvis elevene framtrer med læringsvansker, er diagnosen ikke at elevene er for svake for skolene, men at skolene er for svake for elevene. (…) Elevene kommer selvsagt som de er, men skolens oppgave er å gjøre dem til noe annet,” skriver Hernes.
– Gudmund Hernes er altså her helt på linje med Norsk Lektorlag som lenge har hevdet at det å ta elevene alvorlig, betyr at man stiller krav til dem. Men Hernes forklarer ikke hvorfor og hvordan dette med å stille krav til elevene glapp en gang på 90-tallet. Hvordan gikk det til at ”den nye elevrollen”, med ansvar for egen læring, ble tolket slik at skolen ikke måtte stille krav, men skulle overlate dette til eleven selv? Og hvordan gikk det til at denne forståelsen ble forsterket av slagordet om ”tilpasset opplæring”, som ble tolket slik at skolen skulle tilpasse seg eleven, og ikke stille krav, spør Norsk Lektorlags leder Gro Elisabeth Paulsen.
Rapporten sier at det ikke finnes én enkelt løsning, men at frafallet kan og bør reduseres ved å kombinere flere tiltak.
– Ingen kan si seg uenig i det. Hernes peker på flere av forslagene fra Karlsen- utvalget, som bør følges opp. Han gir også gode råd om hvordan et læringsopplegg bør være, og første skritt er å stille klare og etterprøvbare – gjerne ambisiøse – krav og forventninger til elevene. Men Hernes gir ingen forklaring på hvorfor vi fikk et skolesystem der det ble så vanskelig for lærer å stille klare faglige krav til elevene, og der det ble så vanskelig å etterprøve om kravene oppfylles. Vi er mange som har pekt på at eksamensordningene i større grad må bidra til å støtte skolen og lærerne i arbeidet med å stille klare og etterprøvbare krav. Vi er også mange som har pekt på at vurderingsforskriften gir elevene store rettigheter, men setter få grenser som kan stoppe misbruk, juks og skulk, påpeker Paulsen.
Gudmund Hernes foreslår ett hovedtiltak mot frafall: Oppfølging, oppfølging, oppfølging.
– Det er vi alle enige i. Men hvilke mekanismer er det i den skolepolitikken som departementet, direktoratet og skoleeierne fører, som gjør at oppfølgingen, som man vet virker, likevel lammes? Ellers for å si det med et sitat fra rapporten: ”Og noe av det som kan virke var kjent alt for et tiår siden, men ble ikke fulgt opp eller iverksatt med tilstrekkelig kraft.”
Relaterte lenker:
- Gudmund Hernes: Gull av gråstein – Fafo-rapport 2010:03
- Gro Elisabeth Paulsen: Ikke til å rokke – innlegg i Aftenposten 18.02.10
- Hadia Tajik (Ap): Skolen er ikke en rockekonsert – innlegg i Aftenposten 15.02.10
- Gro Elisabeth Paulsen: Frafall og frafalne – debattartikkel i VG 06.02.10 (pdf)
- Gro Elisabeth Paulsen: Elever er ikke klienter! – kronikk i Aftenposten 08.02.10
- Leif Magnus Skjevinger: Sunt frafall i skolen? – Dagsavisen 03.02.10
- Jærbladet: Tale fra kateteret – leder 03.02.10
- Ole Ledahl: Frafall eller bortvalg? – kronikk i Adresseavisen 06.02.10
- Forskning.no Skolen passer ikke for alle