Et annet forslag er å redusere i tiltak for å øke gjennomføringen i videregående. Rogaland er tredje best i landet på gjennomføring, men langt unna målene i nullvisjonen. Disse tiltakene fungerer, men er avhengige av kontinuitet og midler. Fylkesrådmannen foreslår også å øke antall elever i norsk, matematikk og engelsk på yrkesfag. For yrkesfagelever pleier å ha et så godt forhold til teoritunge fag? Tid til hver elev er avgjørende for god nok oppfølging. I fremtiden trenger vi denne arbeidskraften, da bør skolegangen være best mulig.Det er ikke greit å kutte i videregående skole fordi samferdselen i Rogaland er dyr. Særlig når en skoleplass i 2018 var 5,8 prosent billigere enn landsgjennomsnittet. Kuttene rammer de svakeste. Et forslag er å doble antall kontaktelever fra 15 til 30 på vg2 og vg3. En kontaktlærerressurs er ca. 5 prosent. Det blir fire minutter i uken til hver elev.
Behold godt tilbud
Det er også foreslått å legge ned innføringsklasse og studiespesialiserende for minoritetsspråklige, men ingen alternativ for denne elevgruppen. Det er billigere å beholde et godt tilbud som allerede finnes, enn det er å prøve å finne opp hjulet på nytt.
Også midler til sosialrådgivere kuttes, en funksjon som stadig blir viktigere. På sosialrådgiverens kontor kan det reddes liv. Uten disse midlene risikerer en skole i fylket å sitte igjen med en halv stilling sosialrådgiver fordelt på 450 elever.
Rammer de som strever mest
Ingen av kuttene er rettferdige eller nødvendige. Alle rammer de elevene som strever mest. Den videregående skolen i Rogaland drives effektivt og er billig. Det er samferdselen som er dyr. Fylkesrådmannens forslag er beviset på at vi ikke får både tunnel og god skole. Hvem vet hva politikerne våre stemmer på fremover. Vi får følge med. Og si fra.
Innlegget har også vært publisert i Stavanger Aftenblad.