image-10
Lektorbladet

Verdien av kunnskap

Skolens hovedoppgave er formidling av kunnskaper og ferdigheter. Kunnskaper trengs for utvikling av elevenes allmenndannelse, og er en grunnleggende basis for oss som samfunnsindivider. Hvilken verdi har disse kunnskapene, og hvilken rolle skal kunnskap spille i fremtidens skole og utdanningssystem?
AVRita Helgesen
15. mars, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Kunnskap og vett har vært viktig lenge. Håvamål sier det slik:

Betre bør
du ber ?kje i bakken
enn mannevit mykje.

D’er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmanns trøyst.

Kunnskap omfatter mye mer enn innsikt i fakta. Vel så viktig er forståelse og evne til å formidle. Det er også forskjell på å vite og å kunne anvende kunnskapen. Den gode lektoren har denne faglige, didaktiske og pedagogiske kunnskapen, og forskningen viser at lærere med god faglig fordypning bidrar best til elevenes læring og gir gode resultater.1
Regjeringspartiene og andre politiske partier er temmelig samstemte om at fundamentet for vår fremtidige verdiskaping og velferd ligger i å realisere kunnskapssamfunnet. De argumenterer for at satsing på kunnskap er avgjørende for å styrke vår konkurransekraft og bygge landet for fremtiden. Kunnskap skal altså bygge fremtiden. Men hvordan?

Utdanningssystemet
I grunnskolen bør den faglige opplæringen stå sentralt helt fra skolestart. Læreplanene bør ha klarere krav til kunnskapsnivå på trinnene, og vurderingsordningene bør gjøre det tydelig hva som er forventet progresjon og faglig nivå. Vi bør gjøre som i Finland, og vektlegge tidlig innsats og ekstra hjelp til elever som trenger det. Frafall i videregående skole handler delvis om at elever ikke har fått god nok faglig oppfølging i grunnskolen.
I videregående skole bør det legges opp til mer dybdekunnskap og færre læreplanmål. Det bør være ulike læreplaner og eksamener for studiespesialiserende og yrkesfag. Yrkesrettingen må være mer tilpasset den enkelte studieretning.Universiteter og høyskoler melder om at mange studenter ikke er godt nok studieforberedt, og gjennomføringsprosenten i Norge er bare på 59%, ifølge EU-kommisjonen.
En spesiell utfordring i tiden fremover er utdanning av det økende antallet flyktninger. Språk- og samfunnskunnskap er basis for integrering og arbeid. Kunnskapsdepartementet er nå i gang med å etablere en lærerpool der pensjonerte lærere kan bidra, men her må det nok mer permanente tiltak til. Bevilgninger til flere innføringsklasser og skolering av eksisterende lærerkrefter, i tillegg til ressurser til ekstra språkopplæring for minoritetselever på alle trinn i grunnskole og videregående skole, er nødvendig.
Utdanningsmyndighetene er opptatt av å peke på at de satser på etter- og videreutdanning av lærere. Dessverre er det for lite satsing på lektorene, og for mye fokus på kunnskapsløft «i bunnen». For å utdanne elever til fremtidens kunnskapssamfunn, må kunnskapen hele tiden oppdateres – selvfølgelig også for lektorer.

Status og økonomisk verdsetting av kunnskap
Lektorer og høyskolelektorer har blitt rammet hardest av den solidariske lønnspolitikken i skolen. Nedvurderingen av faglig dybdekunnskap speiles også i rekrutteringsproblemene. Det holder ikke med tomt GNIST-skryt og fremsnakking om å heve lærernes status. Lønn og status henger sammen. Statusen kan også heves gjennom skjerpede krav til formell kompetanse. Den nye arbeidstidsavtalen, med bundet arbeidstid og sviktende tillit til at lærerne gjør det de skal, svekker lærernes status og virker neppe særlig positivt for å få til økt rekruttering til skolen.

Kompetansekrav
Lærere med lav kompetanse er billig arbeidskraft som er lett å administrere. Kunnskap verdsettes ikke av en arbeidsgiver som synes det er bekvemt at lærere kan undervise i alle fag selv om formell kompetanse mangler. Grundige kunnskaper i fagene og i fagdidaktikk er nødvendig for formidlingen og læringsresultatene. Kompetansekrav for å undervise er bra, og burde innføres i alle fag, ikke bare norsk, engelsk og matematikk. Realkompetanse er ikke holdbart i andre, sammenlignbare yrker der det er en selvfølge å stadig oppdatere kunnskapene.

Deling av forskningsbasert kunnskap og kontakt mellom skole og UH-sektoren
NIFU studerer nordisk forskning, forskningspolitikk og praksis. Et notat fra november 2015 3 peker på en sterkere profesjonalisering av lærerutdanningen, blant annet gjennom innføring av femårig masterutdanning, satsing på videreutdanning og høyere kvalifikasjonskrav for lærerstudenter. Det finnes mange forskningsinstitusjoner og nasjonale sentre i Norge, for eksempel Lesesenteret, Matematikksenteret og Skrivesenteret, men det finnes lite kunnskap om hvordan sentrene brukes og hvordan forskningsbasert vitenskap tas i bruk i skolen. Sentrene melder selv at de savner en tettere dialog med praktikerne, for eksempel gjennom kurs og samlinger. Finland, der alle lærerne er universitetsutdannede, tar i mer aktiv grad i bruk forskningsbasert kunnskap i undervisningen.

Karriereveier som verdsetter kunnskap
Det bør utvikles nye karriereveier som verdsetter og hever det faglige nivået i skolen. En tittel som «mentorekspert» (med funksjonstillegg) vil oppgradere verdien av faglig og pedagogisk veilederkompetanse. Det bør bli mer attraktivt å sensurere, og skolerte «sensoreksperter» kan heve sensorlønnen og øke evalueringskompetansen på den enkelte skole.
For mellomledere og fagledere i skolen kan det virke som om kunnskap ikke verdsettes. Jo lavere utdanning og kortere ansiennitet man har, jo mer er det å tjene. Det bør derfor være funksjonstillegg som kommer på toppen av vanlig lønn for disse stillingene. Det har i mange kommuner og fylkeskommuner vist seg vanskelig å rekruttere kompetente rektorer. Vi ser eksempler på at rektorer ansettes uten lederutdanning, erfaring og kunnskap fra skoleslaget. Resultatet kan fort bli at rektor blir mer opptatt av å administrere budsjetter og følge skoleeiers målregimer enn å borge for faglig og pedagogisk kvalitet.

Kunnskap og kompetanser i fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget vektlegger fire kompetanser:

  1. Fagspesifikk kompetanse
  2. Lære å lære
  3. Kommunisere, samhandle og delta
  4. Utforske og skape1

Man skal vokte seg vel for at kompetansebegrepet utvannes, og at dybdekunnskap og faglig substans fortrenges av tverrfaglighet, målstyringspedagogikk og overfladiske metaaktiviteter. For eksempel skal ikke norskfaget reduseres til et redskapsfag.
Erfaringen tilsier at det som får mest fokus i skolen, er det som kan måles – gjerne de konkrete kunnskapsmålene. Hvordan skal man kunne måle kreativitet og kritisk evne? Sosial og emosjonell kompetanse bør ikke inn i fagenes læreplaner og evalueres på samme måte som den faglige utviklingen. Elevenes personlige utvikling skal ikke karaktersettes. Hvilke kunnskapsmål skal ut, og hva skal inn? Hvordan balansere det kvantitative og det kvalitative når det gjelder kunnskapsmål? En grundig debatt og gjennomtenkte valg vil avgjøre hvor vellykket en ny reform blir.

Kunnskapsdebatt ønskes velkommen
«Kunnskapssamfunnet» må bli mer enn en floskel, og kunnskapsarbeidere må ha reell ytringsfrihet og kunne delta i den offentlige debatten om hvordan vi skal bygge fremtidens samfunn. Om lektorenes kunnskap skal være «vesalmanns trøyst» eller om «mannavit mykje» blir verdsatt høyere i fremtiden, gjenstår å se.

 

KILDER:

Dahl m.fl.: Grip teksten Vg1. Aschehoug 2013

EU-kommisjonen: «Dropout and Completion in higher Education in Europe. Main report».

1 Falch og Naper: Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen. Senter for økonomisk forskning/NTNU. Dagens Næringsliv 8.2.2010.

Norges offentlige utredninger (NOU) 2015:8. «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.»

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU): «Nordisk forskning og forskningsbasert policy og praksis på barnehage- og grunnskoleområdet. En systematisk kartlegging». Arbeidsnotat 2015:19 v/ Sabine Wollscheid

Samfunnsspeilet 4/2015. Statistisk Sentralbyrå.

 

Denne spalten er publisert i Lektorbladet #1 2016.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
kompetansePolitisk leder har ordet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.
Lektorbladet
Skolebibliotekene må videreføres
Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot.