image-7
Lektorbloggen

Urettferdig eksamensordning

– Tidligere har bruk av internett under eksamen vært betraktet som fusk, men nå er det tillatt for noen uten at sensorene får informasjon, noe som kan skape grobunn for omfattende og avansert juks, skriver lektor Astrid Weel Sannrud i et debattinnlegg i Aftenposten 22.juni.
AVRedaksjonen
22. juni, 2015
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Av: Astrid Weel Sannrud,lektor ved Fredrik II videregående skole og leder i NLLs fagutvalg for norsk

(Debattinnlegget i Aftenposten er forkortet, her gjengis innlegget i sin helhet)

Aftenposten 9. juni har et oppslag om at Elevorganisasjonen i Oslo reagerer på at elevene i Oslo får ulik behandling til sentralt gitt eksamen. Ettersom sentralt gitt eksamen gjelder for hele landet, rammer denne urettferdigheten alle eksamenskandidater i videregående skole, ikke bare dem fra Oslo. Utdanningsdirektoratet har bestemt at det er den enkelte skole som nå skal avgjøre hvilke hjelpemidler elevene får bruke. Direktoratet ser ingen problemer ved en slik ordning, ifølge avdelingsdirektør Sissel Skillingshaug kan da «elevene, sammen med sin lærer, […] velge ut de hjelpemidler som er relevant[e] for sin egen skole». Direktoratet overfører alt ansvar for kontroll og gjennomføring for eksamen til den enkelte skole og fraskriver seg glatt ansvar for den mildt sagt svært urettferdige eksamensordningen.

Jeg er glad for at Elevorganisasjonen nå tar opp saken. Den har vært tatt opp både i media, blant annet av Norsk Lektorlags leder Gro Elisabeth Paulsen og sentralstyremedlem Rita Helgesen, og direkte med Utdanningsdirektoratet uten at dette har medført noen reaksjon fra Utdanningsdirektoratets side.

Som leder av fagutvalget i norsk i Norsk Lektorlag er jeg svært bekymret for kandidatene til årets eksamen og i større perspektiv for hvilke holdninger og kunnskaper norske ungdommer får med seg når de skal konkurrere om studieplasser i inn- og særlig utland og senere inneha viktige stillinger i samfunnet vårt. Eksamensordningen i det nasjonale systemet har etter mitt syn tre svakheter:

For det første skaper den urettferdige forhold elever imellom ettersom noen elever har tilgang på internett mens andre ikke har det, uten at dette kommer fram for sensorene. Det har likevel i flere år vært mulig å laste ned for eksempel Wikipedia på sin egen pc og dermed ha full tilgang til dette leksikonet under eksamen, selv om internettet har vært stengt. Tidligere har bruk av internett under eksamen vært betraktet som juks, men nå er det altså tillatt for noen. Dette åpner muligheter for noen til å kommunisere med andre under eksamen, for eksempel foreldre som har universitetsutdannelse i det aktuelle faget. Udirs holdning til dette er ansvarsfraskrivelse når de pålegger den enkelte skole all kontroll, i virkeligheten er det eksamensordningen som bidrar til å skape grobunn for mer omfattende og avansert juks.

For det andre bidrar eksamen med hjelpemidler til å skape feil holdninger til kunnskaper. Elever ser selvsagt dette, og de kan lett falle for fristelsen til å ta snarveien om kopiering eller parafrase av lærebøker eller nett framfor å lære og internalisere fagstoffet. Dessuten er det slik at når man har tilgang til alle hjelpemidler, vil ikke kunnskaper lenger ha egenverdi, det er analyse, refleksjon og vurdering som blir tillagt vekt. Selvsagt er målet for undervisningen at elevene skal nå et slikt nivå, men ikke alle vil klare det. Noen vil bare klare å tilegne seg kunnskaper og dermed få bare middels eller ganske lav måloppnåelse. Disse elevene vil ikke få belønning for strevet sitt, for kunnskaper vil ikke få uttelling. Dermed blir det ikke lenger viktig å lære noe ordentlig. Slike holdninger til læring kan være svært skadelige for det norske samfunnet, som i framtiden skal leve av nordmenn er kreative og kunnskapsrike.

For det tredje undergraver Utdanningsdirektoratet selve eksamen. Når rammene rundt eksamen er så uklare og uryddige, og når sensorene ikke vet hvem som har hatt tilgang på hvilke hjelpemidler, vil det bli vanskelig å sette riktige og rettferdige karakterer. Et resultat kan bli at man avvikler sentralt gitt eksamen. Dette vil være et stort tap ettersom eksamen bidrar til en enhetlig landsgyldig vurdering.

Eksamen med pc skaper altså flere muligheter for juks enn vi har sett tidligere, og den kan bidra til å skape urettferdighet. Udir vil kanskje hevde at de lager oppgaver som man ikke kan finne svar på gjennom noen hjelpemidler. Dessverre stemmer ikke dette alltid. En av oppgavene til årets eksamen i norsk hovedmål, nemlig kortsvarsoppgaven, som alle i Vg3 må svare på, ber om kunnskap om form og innhold i Soga om Gisle Sursson. Denne sagaen finner man mye stoff om på Wikipedia. Plagiatprogrammer kan avsløre direkte avskrifter, men bruker man sine egne ord, vil det være svært vanskelig å finne kildene. Det blir for enkelt for Utdanningsdirektoratet å toe sine hender og skyve ansvaret over på skoler og (fylkes)kommuner.

Det kan etter mitt syn være flere løsninger på eksamensrotet. For eksempel kan man bruke penn og papir uten hjelpemidler, eller eksamen kan bestå av en del med og en del uten hjelpemidler, slik matematikkeksamen blir praktisert, eller man kan plombere pc-en og bruke den bare som en skrivemaskin.

Til syvende og sist bunner eksamensordningen i et verdispørsmål: er det viktig at elever har kunnskaper, eller spiller de liten rolle i dagens digitale samfunn? Er det viktig at elever lærer å stole på seg selv i en pressituasjon, eller er det bedre at de lærer seg til at svar finnes på nettet? Mitt svar er at unge mennesker må kunne framvise kunnskaper og innsikt selvstendig.

 Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
eksamen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?