– Oslo kommune sliter med å beholde dyktige ansatte. Skal vi sikre gode tjenester til befolkningen, kan ikke kommunen tape kampen om arbeidskraft, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo.
Akademikerne krevde at lønnsforhandlingene skulle skje på den enkelte arbeidsplass, som er vanlig i resten av arbeidslivet. Oslo kommune holdt fast ved å fordele alle pengene fra rådhuset – og prioriterer ikke høyt utdannede.
– I dag bestemmer noen få personer lønnen til tusenvis av ansatte i hele kommunen. De ansattes kompetanse og ansvar har lite å si i forhandlingene, og lønnen bestemmes uavhengig av de ulike arbeidsplassenes behov. Vi har ikke råd til et arbeidsliv der dette ikke har betydning, sier Graff.
I dag sliter deler av Oslo med å beholde ansatte over tid. I 2018 brukte kommunen over 1,8 milliarder på konsulenter, penger som kunne vært brukt på å bygge opp fagkompetanse internt. Graff påpeker at systemet er lite målrettet og at kostnadene for kommunen blir unødvendig store.
– Byrådet i Oslo har ambisjoner om å bli verdens «smarteste» by, med høye mål for innovasjon, klima og miljø. Disse ambisjonene rimer dårlig med et utdatert, lite fleksibelt lønnssystem. Med lokale forhandlinger får etatene og bydelene muligheten til å bruke lønn som virkemiddel for å sikre nødvendig kompetanse, sier Graff.
I første fase er det medlemmer i rådhuset som er tatt ut i streik, fra bystyrets sekretariat og byrådsavdelingene. Uttaket vil ramme politiske prosesser knyttet til blant annet budsjettarbeid, valgforberedelser og et stort digitaliseringsprosjekt. Norsk Lektorlags medlemmer er ikke omfattet av streikeuttaket.