image-5
Lektorbloggen

Store utfordringer i norsk skole

Norge kommer svært dårlig ut når det gjelder gjennomføring av videregående skole på normert tid. Det viser nye tall fra OECD.
AVRedaksjonen
15. september, 2011
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Kun 57 prosent av norske elever i videregående opplæring fullfører utdanningen innen normert tid, ifølge en ny rapport fra OECD, Education at a glance 2011. Gjennomsnittet for fullføring på normert tid er på 68 %. Høyest gjennomføring på normert tid finner vi i Irland (87 %), og USA og Israel (85 %).

I flere land har 80 % av elevene gjennomført videregående opplæring på to år etter normert tid, mens tallet for Norge er 70 %. Bare Island og New Zealand har svakere gjennomføring to år etter normert tid. Norge ligger allikevel litt over gjennomsnittet for andelen voksne som har oppnådd en videregående utdanning. Det skyldes bl.a. muligheter for å vende tilbake og fullføre opplæringen som voksne.

– Dette viser at det norske skolesystemet fungerer dårligere enn i mange andre land. Alle norske elever har rett til plass i videregående skole, men ikke alle elever blir godt nok forberedt. Mange går gjennom grunnskolen uten at de lærer det som trengs for å mestre videregående. Dessverre kan det se ut som om den sterke retten til videregående skole fungerer som en sovepute, både for elever og for skolepolitikere. Så får vi en brå oppvåkning når vi ser den lave gjennomføringsgraden, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

NLL har foreslått at elever som har et svakt grunnlag fra grunnskolen, starter i forkurs på videregående, og at forkursene er tilpasset de fagene eleven tar sikte på videre.

Paulsen mener også at russefeiringen er en medvirkende faktor til den trege gjennomføringen.

–  Vi vet også at en del elever først og fremst er opptatt av å bli russ, og så satser de på å ta et fjerde eller femte år for å gjennomføre. Slike holdninger bidrar til at flere norske elever bruker lang tid på skolegangen sin, sier Paulsen.

Omfattende satsning
For Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er kampen mot frafall i videregående opplæring en av hovedsakene framover. Hun ser undersøkelsen som en bekreftelse på at regjeringens omfattende satsning på dette området er helt nødvendig:

– Kampen mot frafall i videregående opplæring er en av mine hovedsaker, ikke minst gjennom Ny Giv-prosjektet. Vi kommer i åra framover til å sette inn enda mer ressurser for å få flere til å fullføre. Innen flere sektorer vil det bli mangel på kvalifisert arbeidskraft om ikke gjennomføringen blir bedre. Dette handler om å gjøre yrkesopplæringen mer praktisk og relevant, og vi har tatt flere konkrete grep det siste året for å oppnå dette. Vi må også lykkes i å skaffe flere lærlingplasser, det gjelder både i privat og offentlig sektor, sier Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Lav motivasjon
Elevorganisasjonens leder Andreas Borud uttaler til Aftenposten at motivasjonen for mange elver er lav, og at det er viktig å gi elever større medvirkningsmuligheter i klasserommet, slik at de får større eierskap til egen utdanning.

Best på studieforberedende programmer
Gjennomføringsraten er høyere på studieforberedende programmer enn på yrkesfaglig programmer for samtlige land. Allikevel varierer forskjellen mye, fra 32 prosentpoeng i Norge, til 7 prosentpoeng i Sverige.

Stor kjønnsforskjell
Flere jenter enn gutter fullfører på normert tid. Dette gjelder for samtlige OECD-land. I Norge utgjør imidlertid kjønnsforskjellen mest, hele 19 prosentpoeng, mens den er mindre enn fem prosentpoeng i Finland og Sverige.
 

Øvrige hovedfunn fra Education at a glance 2011:
• Ingen OECD-land bruker mer offentlige midler på utdanning enn Norge
• Norge har OECDs tredje høyeste ressursnivå i utdanningssektoren
• Norge, Australia og USA hadde størst økning i rekruttering til høyere utdanning fra 2007/08 til 2008/09, på 6-7 prosentpoeng.
• Kostnadene for ufaglært arbeidskraft er høyest i Norge
• Kostnadene for høyt utdannet arbeidskraft er fjerde dyrest i Norge, sammenlignet med øvrige OECD-land
• Topplønn for lærere i Norge ligger under OECD-snittet.
• I Norge tjener en lærer 66 % av gjennomsnittslønna for andre høyt utdannede, mot 77 % i OECD.

Relaterte lenker:

Relaterte dokumenter:
 

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...