Lønnsforskjellene mellom høyt utdannede i staten og privat sektor har passert 30 prosent for enkelte grupper, og med fjorårets oppgjør økte forskjellene. Halvparten av Akademikernes medlemmer i staten vurderer nå å slutte i jobben. Lønn er den viktigste årsaken, viser en fersk undersøkelse.
– Staten skal levere gode velferdstjenester og er viktig for den økonomiske utviklingen og trygghet i hverdagen. Vi ser i dag at mange statlige virksomheter strever med å beholde erfarne medarbeidere og tappes for kompetanse. Dette bør også bekymre staten, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
Må holde på høy kompetanse
Akademikerne krever at lønns- og forhandlingssystemet i staten bidrar til å løse virksomhetenes behov for dyktige folk med høy kompetanse.
– Lønnsforhandlingene må brukes som et verktøy til å holde på ansatte med høyere utdanning. Lykkes virksomhetene, vil de redusere konsulentbruk som er erstatning for faste ansatte i samme slengen, sier Nordli.
Forventer lønnsløft
– Vi ser at lønnsnivået for universitetslektoren og høgskolelektoren ligger for lavt, sier Marianne Lindmark Pedersen som har forhandlingsansvar for statlig tariffområde i Norsk Lektorlag.
– Vi forventer et resultat i år som kan gi våre medlemmer et lønnsløft. For at universitetene og høgskolene i fremtiden skal kunne utdanne de beste lærerne, må de klare å beholde og rekruttere de beste lektorene, legger hun til.
Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at hele hovedtariffavtalen er gjenstand for forhandling. Akademikerne vil kreve enkelte endringer i avtalen, og disse vil konkretiseres på et senere tidspunkt.