I Utdanningsdirektoratets oversikt over hva som er nytt til skolestart, står det at hele skoleklasser kan være samlet. Alle elever skal få et fulltidstilbud på skolen med vanlige skoledager. Samtidig sier Helsedirektoratet at skoler skal drives «smittevernfaglig forsvarlig».
Norsk Lektorlag er opptatt av at også lærere skal ha en arbeidsplass som følger rådene for smittevern.
11. august skal Lektorlagets leder Rita Helgesen sammen med de andre partene på utdanningsfeltet igjen møte kunnskapsminister Guri Melby (V) om koronasituasjonen.
Smittevern også for lærerne
Skoleeier og rektorer må sørge for smittevern for lærerne både under planleggingsdager, på kontorplassene og i møter, og i klasserommene når undervisningen kommer i gang.
– Norsk Lektorlag har fått vite om tilfeller der lærere sitter tett under planleggingsdag uten at 1-metersregelen overholdes. Det er bekymringsfullt, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.
I videregående (og til dels også i ungdomsskolen) har lærerne mye kontakt med elever på tvers av klasser og grupper. Det er ikke uvanlig å ha 100-150 elever. Hvordan smittevernet skal overholdes i denne situasjonen, er fremdeles uavklart.
Smittevern i videregående koster
– Det er som regel svært mange elever i hver klasse i videregående. Det har til nå ikke blitt satt inn midler til å dele klassene i mindre grupper, påpeker Helgesen.
Lektorlaget er i tett dialog med kunnskapsminister Melby om smittevernsituasjonen, og mener de videregående skolene trenger penger til å kunne dele opp klassene slik man gjør i barneskolen.
Forskjell på seksåringer og 16-åringer
Norsk Lektorlag mener kunnskapsministeren må være tydelig på at smittevern må praktiseres annerledes for ungdommer enn for de yngste elevene. Skal skolene klare å planlegge for mer normal undervisning, godt læringstrykk og gjennomføring av eksamen, må regjeringen gi mer nyanserte føringer for hvert skoleslag.
Norsk Lektorlag mener også at elever som begynner på videregående i høst, bør prioriteres når det gjelder å få undervisning i klasserommet.
– Disse elevene skal også ha undervisning etter de nye læreplanene i fagfornyelsen. Stor grad av digital undervisning kan bety at flere faller fra allerede i startfasen. Samtidig begynner elever på VG2 og VG3 med nye programfag, og også her er det en fordel at elevene er fysisk til stede på skolen, sier Helgesen.