image-4
Lektorbloggen

Skal lønnsforskjeller bli en verkebyll i årevis?

Når fylker nå slås sammen, trengs en lønnspolitikk som tar tak i lønnsforskjeller mellom de gamle fylkene. Urettmessige lønnsforskjeller mellom gamle fylkeskommuner som samles, skaper misnøye og uro blant ansatte, skriver Arne-Hugo Hansen, hovedtillitsvalgt Norsk Lektorlag Troms og Finnmark fylkeskommune.
AVArne-Hugo Hansen, hovedtillitsvalgt Norsk Lektorlag Troms og Finnmark fylkeskommune
26. oktober, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Når fylker nå slås sammen, trengs en lønnspolitikk som tar tak i lønnsforskjeller mellom de gamle fylkene. Urettmessige lønnsforskjeller mellom gamle fylkeskommuner som samles, skaper misnøye og uro blant ansatte.

Urettmessige lønnsforskjeller mellom gamle fylkeskommuner som samles, skaper misnøye og uro blant ansatte

Hos oss i Troms og Finnmark har ansatte og tillitsvalgte flere ganger sagt fra i media om dette. Slik misnøye og uro kan også kan være hemmende for en best mulig tjenesteproduksjon. Det rammer en tredjepart – fylkets befolkning og brukere av tjenestetilbudene. Slik sett blir lønnspolitikken av offentlig interesse. Derfor er det på sin plass at fylkestinget vier lønnspolitikken oppmerksomhet og setter den på den politiske dagsorden, slik det ble gjort hos oss i siste fylkesting gjennom interpellasjoner.

Det må både jobbes med å utjevne påståtte lønnsforskjeller, og det må lages klare kriterier som gir forutsigbarhet i lønnsforhandlinger, og som gir ansatte mulighet til å påvirke egen lønnsutvikling.

Fylkessammenslåingen skjer nå. I en god prosess må administrasjon og tillitsvalgte samarbeide for å kartlegge lønnsforskjeller, og planlegge hvordan de skal utjevnes.

Gode prosesser krever at partssamarbeidet fungerer godt. Hos oss i Troms og Finnmark har organisasjoner med økt medlemstall ennå ikke fått øket sitt frikjøp for å kunne ivareta sine oppgaver/medlemmer slik minstekrav i hovedavtalen tilsier. Dette kan anses som et brudd på hovedavtalen, det er svært betenkelig at en stor offentlig arbeidsgiver ikke har mere respekt for tillitsvalgte og den rollen de har i den norske arbeidslivsmodellen enn at så skjer.

Gode prosesser krever at partssamarbeidet fungerer godt

Lektorlaget er selvsagt enig i at likt arbeid skal gi lik lønn. Men når lønnsforskjeller skal utjevnes, kan ikke de med høyest lønn få en dårligere lønnsutvikling, det skaper enda mer misnøye. Det må derfor settes av penger til dette i budsjetter nå.

Det holder ikke å snakke om fremtidige budsjetter, det kan gi oss en verkebyll i årevis fremover. Som hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag Troms og Finnmark oppfordrer jeg fylkespolitikerne å følge opp, og få på plass et godt lønnspolitisk dokument.

En versjon av dette innlegget er publisert på nordnorskdebatt.no.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

LektorbloggenLønn

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?