image-3
Lektorbloggen

Skal lønnsforskjeller bli en verkebyll i årevis?

Når fylker nå slås sammen, trengs en lønnspolitikk som tar tak i lønnsforskjeller mellom de gamle fylkene. Urettmessige lønnsforskjeller mellom gamle fylkeskommuner som samles, skaper misnøye og uro blant ansatte, skriver Arne-Hugo Hansen, hovedtillitsvalgt Norsk Lektorlag Troms og Finnmark fylkeskommune.
AVArne-Hugo Hansen, hovedtillitsvalgt Norsk Lektorlag Troms og Finnmark fylkeskommune
26. oktober, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Når fylker nå slås sammen, trengs en lønnspolitikk som tar tak i lønnsforskjeller mellom de gamle fylkene. Urettmessige lønnsforskjeller mellom gamle fylkeskommuner som samles, skaper misnøye og uro blant ansatte.

Urettmessige lønnsforskjeller mellom gamle fylkeskommuner som samles, skaper misnøye og uro blant ansatte

Hos oss i Troms og Finnmark har ansatte og tillitsvalgte flere ganger sagt fra i media om dette. Slik misnøye og uro kan også kan være hemmende for en best mulig tjenesteproduksjon. Det rammer en tredjepart – fylkets befolkning og brukere av tjenestetilbudene. Slik sett blir lønnspolitikken av offentlig interesse. Derfor er det på sin plass at fylkestinget vier lønnspolitikken oppmerksomhet og setter den på den politiske dagsorden, slik det ble gjort hos oss i siste fylkesting gjennom interpellasjoner.

Det må både jobbes med å utjevne påståtte lønnsforskjeller, og det må lages klare kriterier som gir forutsigbarhet i lønnsforhandlinger, og som gir ansatte mulighet til å påvirke egen lønnsutvikling.

Fylkessammenslåingen skjer nå. I en god prosess må administrasjon og tillitsvalgte samarbeide for å kartlegge lønnsforskjeller, og planlegge hvordan de skal utjevnes.

Gode prosesser krever at partssamarbeidet fungerer godt. Hos oss i Troms og Finnmark har organisasjoner med økt medlemstall ennå ikke fått øket sitt frikjøp for å kunne ivareta sine oppgaver/medlemmer slik minstekrav i hovedavtalen tilsier. Dette kan anses som et brudd på hovedavtalen, det er svært betenkelig at en stor offentlig arbeidsgiver ikke har mere respekt for tillitsvalgte og den rollen de har i den norske arbeidslivsmodellen enn at så skjer.

Gode prosesser krever at partssamarbeidet fungerer godt

Lektorlaget er selvsagt enig i at likt arbeid skal gi lik lønn. Men når lønnsforskjeller skal utjevnes, kan ikke de med høyest lønn få en dårligere lønnsutvikling, det skaper enda mer misnøye. Det må derfor settes av penger til dette i budsjetter nå.

Det holder ikke å snakke om fremtidige budsjetter, det kan gi oss en verkebyll i årevis fremover. Som hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag Troms og Finnmark oppfordrer jeg fylkespolitikerne å følge opp, og få på plass et godt lønnspolitisk dokument.

En versjon av dette innlegget er publisert på nordnorskdebatt.no.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

LektorbloggenLønn

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...
Lektorbloggen
Lekser, nå igjen
Hvis en familie bestemmer at det beste for sitt barns læring og utvikling er at det ikke skal være lekser, skal det fint la seg gjøre uten at et kommunestyre trenger å vedta at alle skolens barn av de...
Lektorbloggen
På tide med en nasjonal satsing på fremmedspråk
Skal vi lære flere språk, må vi gjøre noe drastisk med språkopplæringen både i skolen og høyere utdanning.