Rita Helgesen taler til Landsmøtet. Foto: Hans Kristian Torbjørnsen
Kjære landsmøte, kjære stortingspolitikere, kjære fagforeningskolleger:
Er det egentlig noen igjen som ikke snakker om kompetanse? Det virker ikke slik. Norge har fått kompetansepolitisk råd og nasjonal kompetansepolitisk strategi. Kompetansebehovutvalget forteller oss gjennom offentlige utredninger hvilken kompetanse vi trenger. Arbeidslivets har fått sin kompetansereform, ingen skal gå ut på dato, alle skal «Lære hele livet». I det offentlige ordskiftet hører vi jevnlig at det er kompetansesamfunnet vi skal leve av etter oljen.
I kompetansesamfunnet er arbeidslivet kunnskapsintensivt. Arbeidsoppgavene spesialiseres mer og mer, det krever stadig bedre fagkunnskap. Vi lektorer elsker solid fagkunnskap, den er grunnlaget for både utdannelse og dannelse og fremmer vitenskapelig tenkemåte, demokrati og likestilling.
– Det var ikke mange andre som så betydningen av at kunnskap selvsagt hører med når du definerer kompetanse og dybdelæring.
Fagfornyelsen – endringene som nå rulles ut i norsk skole – er tett på lektorsjelen. Nye læreplaner skal gi elevene bedre fagkunnskap og et godt grunnlag for dybdelæring. Med kompetansebegrepet på alles lepper kan ordet lett bli tøyd, vridd og vrengt på til det er tømt for innhold.
I fagfornyelsen var man faktisk i ferd med å definere kompetansebegrepet uten kunnskap. Jeg kan her og nå ubeskjedent avsløre at Norsk Lektorlag skal ha en stor del av æren for at det ikke skjedde.
Det var ikke mange andre som så betydningen av at kunnskap selvsagt hører med når du definerer kompetanse og dybdelæring. Men vi gav oss ikke. Gjennom hele fagfornyelsen har Lektorlaget vært fanebæreren for at kunnskap rett og slett er det grunnleggende kjerneelementet i all kompetanse.
Når samfunnsendringer går raskere og raskere, trenger arbeidslivet mer omstillingsevne. Det krever mer kompetanse og mer kreativitet, og det fungerer bare om du har solide fagkunnskaper i bånn. Stortinget har forstått dette, og lagt tydelige premisser for fagfornyelsen. Verdiløftet skal skje gjennom fagene. Tverrfaglige temaer innlemmes i fagene der det er naturlig, og på fagenes premisser.
Allikevel har svært mange åpent og skjult prøvd seg på små og store omkamper med Stortingets premisser. Noen skoleeiere har lyst til å misbruke tverrfaglige temaer til å gjeninnføre prosjektundervisningen. Mange interesseorganisasjoner og grupperinger vil ha sine hjertebarn og særskilte temaer inn i fagene. Det har gått så langt at mange nå tror livsmestring skal bli et eget skolefag, selv om det ikke er slik.
Fagfornyelsen har vært en stor og inkluderende prosess. Alle har fått si sitt. Det er positivt, men samtidig svært krevende. Et viktig mål har vært å slanke proppfulle læreplaner, så elevene får bedre tid til å lære det viktigste. Da må kompetansemålene være konkrete og tydelige. Det hjelper ikke å fjerne halvparten av dagens kompetansemål om de egentlig stappes inn igjen i den andre enden, fordi kompetansemålene som er igjen, gjøres så utydelige og vidåpne at de rommer minst like mye som før. Fasiten får vi på mandag, da legges første pulje av de nye læreplanene frem.
Skal fagfornyelsen lykkes, trenger vi flere lektorer og lærere med solid fagkompetanse. Vi vet at kompetente lærere gir bedre læring hos elevene. Lektoreffekten er dokumentert. I tillegg til at elevene lærer bedre, vet vi også at faglig trygge lærere bidrar til sosial mobilitet hos elevene, lektorer er med på å utjevne elevenes sosiale forskjeller.
– Mens samfunnet trenger mer fagkompetanse i arbeidslivet, har vi fått mindre av det samme i skolen.
Selv om vi vet dette, har ikke norsk skole spesielt kompetente lærere. Den ferske TALIS-rapporten viser for eksempel at norsk ungdomsskole har ti prosent lavere lektorandel enn snittet i OECD, og er langt lavere enn Sverige og Finland.
I videregående skole er lektorandelen under 40 prosent. Finland har til sammenligning 100 prosent lektordekning. Der er det vanlig at lektorene har mastergrad i undervisningsfaget fra første klasse.
Det er et stort paradoks at mens andelen av befolkningen i Norge med høyere utdanning på master- og doktorgradsnivå har økt kraftig de siste førti årene, har utviklingen i videregående skole gått motsatt vei. Mens samfunnet trenger mer fagkompetanse i arbeidslivet, har vi fått mindre av det samme i skolen, som legger grunnlaget for høyere utdanning.
Og det er store forskjeller i Norge. I Oslo og Akershus er lektorandelen på videregående skole mellom 50 og 60 prosent, i Nordland og Finnmark ligger den på 30. Også når vi korrigerer for andelen yrkesfag og sammensetningen av studieretninger, er forskjellene store. Da har Vestfold, Møre og Romsdal og Telemark svakest lektordekning, med over 30 prosent færre lektorer enn Akershus, som ligger på topp. Og da havner Finnmark og Nordland midt på treet, mens Troms kommer nest høyest ut. Kontrollert for elevmasse faller også Oslos lektordekning fra topplassering ned i midtsjiktet.
– Elevene fortjener kompetente lærere i alle fag. Hvorfor skal noen fag være mindre viktige B-fag?
Kompetansekravene til undervisning som ble vedtatt for få år siden, er en beskjeden start på de kompetansekravene norsk skole trenger for å ruste elevene for fremtiden. De første skoleårene vil elevene i grunnskolen møte lærere med grunnleggende faglig fordypning i tre fag. I mat og helse underviser 69 prosent av lærerne i barneskolen uten ett eneste studiepoeng i faget, i kroppsøving er det 55 prosent. Blir det god undervisning i folkehelse og livsmestring av det? Selvsagt ikke, men vi har ingen kompetansekrav. Undervisningen om bærekraftig utvikling skal gis av naturfaglærere der 46 prosent er uten studiepoeng i naturfag. Elevenes utdannelse og dannelse skjer i en skole der seks av ti kunst- og håndverkslærere og 55 prosent av musikklærerne mangler fagkompetanse på barnetrinnet.
Norsk Lektorlag mener elevene fortjener kompetente lærere i alle fag. Hvorfor skal noen fag være mindre viktige B-fag? Folk flest er enige med Lektorlaget. Fire av ti spurte mener at lærernes faglige fordypning for å undervise på barnetrinnet må være minst ett år, tre av ti vil ha to år. På ungdomstrinnet vil over halvparten av de spurte ha lærere med to års faglig fordypning. Og for videregående skole mener mer enn ni av ti at dagens kompetansekrav er for lave.
Innføringen av dagens relativt beskjedne kompetansekrav i tre fag har vakt mye strid fordi de fra 2025 skal gjelde alle lærere i grunnskolen. Få har fått med seg at de ikke gjelder i videregående. Der vil elevene i flere tiår fremover bli undervist av lærere som ikke møter kompetansekravene. De som ble ansatt før 2014, er unntatt kravene så lenge de arbeider. Derfor trenger norsk skole en langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav.
– Vi vil ha mer tid til det viktigste som skjer i skolen – undervisningen og for- og etterarbeidet.
Men det hjelper ikke med all verdens kompetanse i lærerstanden om man ikke har tid. Skal norske elever få bedre faglig fordypning, må lektorene også få tiden tilbake.
Denne uken startet arbeidstidsforhandlingene i skolen. Norsk Lektorlag vil ha mer tid til det viktigste som skjer i skolen – undervisningen og for- og etterarbeidet som hører til. Vi vil ha mindre tid til pålagt samarbeid og fellesmøter som går utover kvaliteten i undervisningen.
Skal man lykkes med fagfornyelsen, må man ha tid til å forberede og følge opp det som skjer i undervisningen. Tid til faglig fordypning.
Faglig samarbeid er viktig. Ikke fellesmøter der man får meningsløse oppgaver hvis møtet ikke trengs. Det høres utrolig ut, men det skjer i norsk skole. Når tiden avsatt til både planlegging, vurdering og tilbakemeldinger fylles av stadig flere felles aktiviteter, spiser det av tiden lærerne har avsatt for å kunne gi elevene undervisning og tilbakemeldinger av høy kvalitet, og av tiden som er avsatt til faglig oppdatering. Arbeidsgiversiden har motsatt syn. De skriver i sitt tilbud at fagfornyelsen bør gi større rom for samhandling i profesjonsfellesskapet.
– Lektorene har tapt stort på den sentrale lønnsdannelsen i skolen.
Skal norske elever få flere kompetente lektorer og lærere, må det også lønne seg å bli lektor. Utdanner du deg til lektor på normert tid, har du fem år uten inntekt og 320 000 kroner i gjeld før du har tjent din første krone. På samme tid har en ufaglært butikkmedarbeider allerede tjent 1,8 millioner kroner før lektoren har fått sin første heltidsjobb.
De fleste er samstemte i at kompetente lærere er bra for elevene, men er allikevel ikke villige til å betale for det. Lektorene har tapt stort på den sentrale lønnsdannelsen i skolen. Lektorene faller fra i lønnsutviklingen blant akademikere i kommunesektoren, og er den gruppen akademikere som har hatt dårligst lønnsvekst siden 2005.
Alle andre akademikere som er ansatt i kommunesektoren, har rast forbi, til forskjell fra lærerne har de kollektiv lokal lønnsdannelse. I snitt tjener du mer som rådgiver i kommunal sektor enn som lektor i videregående skole. Vi unner selvsagt rådgiverne hver krone, men bør vi ikke også unne ungene våre kompetente lærere?
– Åpenhet om læreres kompetanse og fagprofil er svært viktig for å øke bevisstheten om betydningen av kompetente lærere.
I tillegg trenger vi åpenhet om læreres kompetanse. Når elever eller foreldre lurer på hvilken utdanning og faglig fordypning lærere på videregående skole i Hordaland fylkeskommune har, er svaret undervisningsstilling. Ufaglærte, allmennlærere og lektorer med tillegg – undervisningsstilling er kompetansenivået elever og foreldre får vite om. Elever på Metis videregående, en privat videregående skole i samme fylke, får vite om læreren har bachelor eller master, om hun er adjunkt, lektor eller cand.philol.
Andelen lærere som underviser selv om de ikke møter kompetansekravene for ansettelse, ser ut til å ha bitt seg fast. Norsk Lektorlag mener åpenhet om læreres kompetanse og fagprofil er svært viktig for å øke bevisstheten om betydningen av kompetente lærere. Og også her er folket enig, seks av ti vil ha åpenhet om læreres kompetanse, de vil vite hvilken faglig fordypning læreren har.
For Norsk Lektorlag arbeider hele tiden for å heve det faglige nivået i norsk skole, og for at akademisk arbeidskraft verdsettes høyere.
– Norsk Lektorlag er Norges raskest voksende fagforening, og vi fortsetter å vokse.
Det ser ut til at medlemmene liker det vi gjør, for Norsk Lektorlag er Norges raskest voksende fagforening, og vi fortsetter å vokse. Vi nærmer oss 13 prosent vekst i 2019, for en medlemsnær organisasjon er veksten så sterk at det skriker i sømmene på sekretariatet. Statistisk sentralbyrå bekrefter at vi er Norges raskest voksende fagforening.
De yrkesaktive medlemmene oppgir lektoridentiteten som en av de viktigste årsakene til at de velger Norsk Lektorlag. Det samme gjør studentene. Det er flott at vi blir større. Det gir økt kraft og økt innflytelse i utviklingen av norsk skole. Dette er viktig, for utfordringene i norsk skole handler ikke bare om rekruttering, lønn og arbeidstid.
– Skolene kartlegger farene og risikoen ved vold og trusler for dårlig.
Rett bak dere, på Oslo handelsgymnasium på andre siden av gaten, ble en lektor skadet for livet. Han ble angrepet av en elev. Skolen er dessverre en altfor farlig arbeidsplass. Tall fra grunnskolen viser at 14 prosent av lærerne – over dobbelt så mange som ellers i arbeidslivet – rapporterer om vold og trusler på arbeidsplassen.
Nesten ni av ti skoler som er kontrollert, har fått pålegg av Arbeidstilsynet – fordi skolene kartlegger farene og risikoen ved vold og trusler for dårlig. Skoleansatte får for dårlig opplæring og trening i dette, uttaler Arbeidstilsynets direktør.
Lektoren som ble angrepet på Oslo handelsgymnasium, saksøkte arbeidsgiveren om oppreisning. Dommen sier: «Retten sitter med det generelle inntrykk at pendelen nok har svingt langt i retning av å hensynta elevenes interesser, både materielt og prosessuelt, på bekostning av hensynet til å ivareta de ansattes sikkerhet.»
Tingretten mener kommunen satte elevenes interesser foran ansattes sikkerhet og opptrådte kritikkverdig, men frikjente allikevel arbeidsgiveren for grov uaktsomhet. Lektoren har anket til lagmannsretten, og venter nå på ny kjennelse.
Denne tragiske saken synliggjør behovet for å diskutere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre at lektorer og lærere har en trygg arbeidsplass i skolen. Arbeidstilsynets funn viser dessverre at vold og trusler i skolen er et alvorlig arbeidsmiljøproblem som må forebygges bedre.
Ett av forslagene landsmøtet skal ta stilling til, er om elever i videregående skole som utviser adferd til skade for lærere og medelever, lettere bør kunne fratas vanlig skoleplass.
En ekstra ulykke i overfallet på Oslo handelsgym var at lektoren ikke var fagorganisert noe sted da overfallet skjedde. Han manglet tryggheten og rettighetene som følger med når du organiserer deg. Fagforeninger bygger på prinsippet om at du må ha forsikring før skaden skjer. I en tid der graden av fagorganisering synker, må vi formidle bedre hvor viktig det er å ha den forsikringen det er å være medlem av en fagforening.
– Lektorer og lærere står til tider nærmest rettsløse slik paragraf 9 a praktiseres.
Den forsikringen trenger du også når du blir truet med å miste jobben fordi du skal ha krenket en elev – uten at du forstår eller får vite hvorfor. Grunnen kan ha vært at du ba en elev i tysk-klassen om å snakke høyt – hun skulle jo lære tysk. Men eleven ville ikke snakke høyt, og melder deg for krenkelser. Grunnen kan også ha vært at eleven mener du himlet med øynene i timen. Du får ikke innsyn i saken, og du får ikke kontradiksjon. Dette er ikke ville historier, det er faktiske hendelser i norsk skole der klager og misnøye fra elevene behandles som mobbesaker.
Lektorer og lærere står til tider nærmest rettsløse slik paragraf 9 a praktiseres. To saker har allerede gått til sivilombudsmannen. En evaluering av mobbeloven bekrefter at loven har utilsiktede konsekvenser, og at manglende
partsrettigheter er problematisk.
– Hva skal vi arbeide for innen vurdering, kompetansekrav, læremidler eller arbeidsmiljø?
Fremover er det flere store og viktige kamper. Fagfornyelsen går inn i siste fase, og allerede ved årsskiftet legger Lied-utvalget frem sine forslag til endringer i videregående skole. På samme tid vil forslag til ny opplæringslov sendes på høring.
Opplæringslovutvalget har i sine foreløpige vurderinger lurt på om de skal ta noen timer fra hvert fag og innføre en fleksitidskvote rektor kan bruke som det passer. En slags ymsepost uten faglig innhold. Det gjenstår å se om dette faktisk blir sendt på høring, men det er liten tvil om at en slik ordning effektivt vil underminere fagfornyelsen slik Stortinget har vedtatt den. Vi venter også på at endringer i vurderingsforskriften og eksamensordningen
skal på høring.
Ett av forslagene som kan bli en realitet, er at elevene selv skal få velge eksamensfag, eller at stryk på eksamen ikke lenger skal telle, men nulles ut hvis du har ståkarakter til standpunkt.
Tverrfaglige eksamener og mappevurdering har også blitt foreslått.
Dette landsmøtet skal stake ut kursen for Norsk Lektorlags skole- og utdanningspolitikk i årene fremover.
Hva skal vi arbeide for innen vurdering, kompetansekrav, læremidler eller arbeidsmiljø?
Uansett hva landsmøtet vedtar, kan dere være trygge på at Norsk Lektorlag fortsetter å kjempe for høyere kvalitet i norsk skole. For at alle elever møter en skole der de kan tilegne seg kunnskap og utvikle ferdigheter for videre utdanning, yrkeskarriere og livsmestring. Nøkkelen til en god skole er å gi elevene flere kompetente lektorer og lærere.