image-6
Lektorbladet

Rapport fra hjemmekontoret

Lektorene melder om økt arbeidsbelastning, utfordringer med elever som forsvinner, og få retningslinjer – men mange peker også på lærdommene en kan trekke ut av månedene med fjernundervisning.
AVInger Johanne Rein, redaktør Lektorbladet
26. august, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Medlemmene i Norsk Lektorlag har i en medlemsundersøkelse fortalt om sine erfaringer etter to måneder med PC på kjøkkenbenken med undervisning og elevkontakt via skjerm med få retningslinjer fra skoleledelsen, enkelte også med oppfølging av egne barn.

Erfaringene spriker, men felles for de aller fleste er at perioden med hjemmeundervisning har vært mer arbeidskrevende og slitsom enn normalen.

Seks av ti jobbet mer

Norsk Lektorlag sendte i april en medlemsundersøkelse til yrkesaktive medlemmer, og har fått svar fra 1500.

Ni av ti har jobbet hjemmefra fra skolene ble stengt 12. mars. Seks av ti har jobbet mer i perioden, og av disse har nesten fire av ti jobbet fire til seks timer mer per uke, mens nesten to av ti oppgir å ha jobbet mer enn tolv timer mer per uke enn normalt.

De viktigste årsakene til større tidsbruk er at det er mer tidkrevende å søke kontakt med og følge opp elever, at det er mer tidkrevende å forberede undervisningen i denne situasjonen, og at det også er mer tidkrevende å gjennomføre undervisning kun via digitale flater.

Flere oppgir krevende arbeidsforhold både knyttet til mangel på godt utstyr, forventninger om digital tilgjengelighet fra morgen til kveld og tidkrevende oppfølging av elever. Andre viser til at det er krevende å skulle følge opp egne barn på toppen av generell økt arbeidsbelastning.

Flere oppgir krevende arbeidsforhold både knyttet til mangel på godt utstyr, forventninger om digital tilgjengelighet og tidkrevende oppfølging av elever.

I underkant av én av ti oppgir at de har jobbet mindre i perioden – og dette kobles til at de har små barn hjemme som har gjort det vanskelig å jobbe fullt. Andre oppgir en mindre belastende arbeidssituasjon på grunn av større fleksibilitet i når og hvor undervisningen skulle forberedes, med redusert reisetid og færre møter.

Digital slitasje og bruk av privat utstyr

I tillegg til dette oppgir over 60 prosent at det er tidkrevende med for mange systemer for rapportering, elevkontakt og fjernundervisning.

Halvparten av lektorene oppgir at de har fått opplæring i bruk av digitale verktøy i undervisningen – mens nesten like mange (43 prosent) ikke har fått det. Bare én av fem oppgir at de har fått didaktiske retningslinjer om hvordan en kan undervise på en god måte i perioden skolene er stengt, og av disse har flest fått slike retningslinjer av sin fagleder eller avdelingsleder.

Alle har brukt sitt eget utstyr: mobil, PC, Mac, bredbånd og hodetelefoner. Bare seks prosent av lektorene oppgir at skolen har en ordning for kompensasjon for bruk av eget utstyr.

Én av fem sier også at de nylig har kjøpt inn utstyr for egen regning for å klare å gjennomføre undervisningen hjemmefra på en god måte.

Tilgjengeligheten

Flertallet av lektorene forteller at det har manglet retningslinjer fra skoleledelsen på hvor tilgjengelig man skal være overfor elevene, og de aller fleste har hatt problemer med å holde dette innenfor en normalarbeidstid.

De fleste har jobbet uten å få retningslinjer fra skoleledelsen om digital tilgjengelighet. Så mange som seks av ti lektorer har ikke hatt retningslinjer på dette.

Er det ført fravær?

40 prosent av lektorene har ført fravær i perioden. Over halvparten av dem som har ført fravær, gjør det på grunn av lokale retningslinjer eller for egen oversikt og kontroll.

60 prosent av de spurte mener manglende fraværsføring har gitt uheldige konsekvenser for elevene. De aller fleste oppgir i fritekst at de elevene som slet før nedstengningen, er de samme som forsvinner i fjernundervisningen.

60 prosent av de spurte mener manglende fraværsføring har gitt uheldige konsekvenser for elevene.

Selv om noen peker på at enkelte elever som har slitt med engasjement på skolen, plutselig er mer aktive nå, er de fleste tilbakemeldingene at elever som sliter, lettere faller fra når ikke der er noen fraværsføring eller fraværsgrense.

Rita Helgesen: «Det er meldt inn til statsråden»

Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

– Medlemsundersøkelsen har gitt oss verdifull informasjon om hvordan perioden med hjemmeundervisning har fungert. Vi har allerede meldt fra om flere av funnene i samtaler med kunnskapsminister Guri Melby. Blant annet har vi pekt på at det ofte ikke settes inn vikar, og at det har vært mangelfull opplæring i bruk av digitale verktøy, sier Rita Helgesen.

– Slik jeg leser svarene, opplever de aller fleste at denne perioden har vært krevende. Medlemmene har gjort en formidabel innsats for at elevene skal få så god undervisning som mulig, og har tatt utfordringene på strak arm til tross for manglende opplæring, teknologi som svikter, og varierende støtte fra ledelsen, sier hun.

Tilbakemeldingene fra medlemmene er at fjernundervisning er arbeidskrevende og slitsomt, og mange har kommentert at skillet mellom arbeid og fritid nesten er opphevet.

Helgesen mener det er et tankekors at de aller fleste svarer at de ikke vet om de får betalt for all overtiden.

– Beslutningen om at fraværsreglene ikke skulle gjelde denne våren, har ført til mye ekstra arbeid for å følge opp elevene – særlig for kontaktlærerne, påpeker hun, og legger til at lektorene strekker seg langt for å ivareta den enkelte eleven, og mye lenger enn arbeidstidsavtalen krever.

Helgesen mener at erfaringene vi har gjort oss nå, må tas med inn i neste skoleår. Det er ganske sannsynlig at det vil bli både digital og fysisk undervisning, og å stå i den spagaten er veldig slitsomt. Tilbakemeldingene fra tillitsvalgte viser at mange er bekymret.

– Det er viktig at vi finner gode løsninger på hver enkelt skole i tett samarbeid mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver, både nå på tampen av skoleåret, men også til høsten, sier hun.

Denne saken er publisert i Lektorbladet #3 2020.

se mer innhold fra kategorien

KoronaLektorbladet
arbeidsforholddigitalisering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.
Lektorbladet
Skolebibliotekene må videreføres
Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot.