AV: Aud Hestenes, fylkesleiar Sogn og Fjordane Lektorlag.
Debatten om å auke kunnskapsnivået i skulen har oppteke media og politikarar heilt sidan vi fekk dei fyrste nedslåande resultata frå dei internasjonale kunnskapstestane, der norske elevar ligg under gjennomsnittet i basale ferdigheiter og fag som lesing og matematikk.
Dette er bakgrunnen for ein politisk vilje til å styrke lærdommen med ei ny grunnskuleutdanning på klassestega 1–7 og 5–10, til erstatning for allmennlærarutdanninga, på tjue lærarutdanningsinstitusjonar rundt om i landet. I tillegg er det krav om fagleg kompetanse i fag ein underviser i, førebels norsk, matte og engelsk. Men skal ein lukkast med å heve kunnskapsnivået, må dei som tek lang og krevjande utdanning også få utteljing i høve til løn, det er difor nedslåande å registrere kva som framleis faktisk skjer.
Årets lønsoppgjer viser sterk handlekraft i motsett retning av betre betaling for auka kunnskap blant dei som underviser i skulen. Dei nye minsteløningane etter årets oppgjer til undervisningspersonell utan utdanning er på topp med eit prosenttillegg på 2,9, og så går det jamt nedover til meir utdanning ein har. Ein fagarbeidar får 2,5 prosent i tillegg, lærar 2,2, adjunkt med tillegg 1,9, mastergrad 1,9 og det endar til slutt på 1,72 prosent for lektor med tillegg, med seks til sju års universitetsutdanning.
Andre målingar viser at Noreg er eit av dei landa i Europa der det ikkje løner seg å ta utdanning, ifølgje ei OECD- liste over 26 medlemsland ligg vi på 19. plass. Toppløn til lærarar i Noreg ligg også under OECD-snittet med 66 prosent av gjennomsnittsløna for andre høgt utdanna, mot 77 i OECD. Kanskje er dette årsaka til andre problem vi finn i skuleverket i dag, som til dømes gjennomføring av vidaregåande opplæring på normert tid, der berre 57 prosent av norske elevar fullfører, men med eit snittet i OECD på 68 prosent. Høgst gjennomføring finn vi i Irland med 87 prosent og USA og Israel med 85.
Med PISA-testane er det avdekt grunnleggjande manglar i dugleik hjå norske skuleelevar.
Dette kan skuldast det faglege nivået til læraren og årsaka til at mange går gjennom grunnskulen utan å lære det dei treng for å meistre vidaregåande. Det er politisk vilje til å styrke kunnskapsnivået til elevane gjennom lærarutdanninga, og for Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er kampen mot fråfall og forbetring av lærarkompetansen ei av hovudsakene framover.
Det er ikkje sikkert ho heller vil lukkast så lenge dei med lengst utdanning, i tillegg til høg studiegjeld, blir nedprioritert økonomisk.
(Debattinnlegget sto på trykk i Firda 8.oktober)