image-7
Lektorbloggen

Pedagogisk ufaglært, men høykompetent

Skolen trenger mange nye lektorer de nærmeste årene, og kravet om pedagogisk utdanning må ikke bli en sperre som stenger folk med høy fagkompetanse ute. Det skriver leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, og leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, i et debattinnlegg i Dagsavisen 2.desember.
AVRedaksjonen
02. desember, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Her følger debattinnlegget i sin helhet, versjonen i Dagsavisen 2.desember er noe forkortet:  

Dagsavisens oppslag (29/11) om at ungdomsskolelever lærer mest av ufaglærte elever, vekker oppsikt. Overskriften kan lett misforstås, for i skolen brukes begrepet ”ufaglært” om alle som ikke har godkjent pedagogisk utdanning, også om dem som har mastergrad eller doktorgrad i fagene de underviser. Det er altså denne typen universitetsutdannede lærere som gir gode læringsresultater for elevene, og da er ikke saken lenger så oppsiktsvekkende.

Lektoreffekten
Allerede i januar 2008 ble det i en forskningsrapport fra Senter for økonomisk forskning i Trondheim (SØF) påvist en positiv sammenheng mellom høy andel av universitetsutdannede lærere og gode læringsresultater for elevene i ungdomsskolen. Rapporten peker på at en stor andel med universitetsutdannede lærere bidrar til bedre elevresultater, men det spiller liten rolle hvilken fagspesialisering de har fra universitetet. I  forhold til å ha en lærer som er adjunkt, er resultatet på nasjonale prøver 3,8 poeng bedre hvis læreren er adjunkt med opprykk og 5,6 poeng bedre hvis læreren er lektor. Lektoreffekten er nesten like stor som betydningen av at elevens mor har høyere utdanning i forhold til om hun kun har grunnskoleutdanning.

Elever med lavt utdannede foreldre trenger universitetsutdannede lærere
Vi er ellers vant med at foreldrenes utdanning er den faktor som sterkest påvirker elevenes skoleresultater. En fersk rapport fra NOVA om prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år peker på at foreldrenes utdanning har økende betydning for barnas skoleprestasjoner, og at forskjellene øker i løpet av ungdomsskolen. Dette er stikk i strid med utdanningspolitikkens mål om faglig utjevning på tvers av sosiale grupper, og det viser at vi trenger mer utdanningsforskning for å finne ut hvorfor politikken ikke virker.

Forskerne fra NOVA viser at utviklingen med økte forskjeller startet med det første kullet som startet på skolen som seksåringer, og som har hatt hele grunnskoleopplæringen sin under Reform 97. Seksåringsreformen synes derfor ikke å ha hatt noen utjevnende effekt for elever som har foreldre med lavt utdanningsnivå, snarere tvert imot. Også i denne rapporten pekes det på at utdannede pedagoger ikke gir noen prestasjonseffekt blant elevene, og at effekten faktisk er negativ for elever med lavt utdannede foreldre. Resultatene antyder dermed at elever med lavt utdannete foreldre har mest å tape på å gå på skoler hvor alle lærerne har pedagogisk utdanning. Også en analyse av resultater fra TIMSS kan tyde på at ungdomsskoleelever som blir undervist av pedagoger med lærerskole, oppnår dårligere resultater i matematikk og naturfag enn de som undervises av universitetsutdannede.

En forklaring på dette er at allmennlærerutdanningen gir for svak utdanning i skolefagene, og den pedagogiske delen av allmennlærerutdanning kan ikke kompensere for dette. At utdanningen gir formell undervisningskompetanse, betyr følgelig ikke at den reelle kompetansen er sikret.

Dagens lærerutdanning innrettet mot barnetrinnet?
I Dagsavisen refereres det til at høy andel lærere med lærerutdanning har positivt effekt på prestasjoner på 5.trinn i barneskolen, mens effekten er negativ i ungdomsskolen. Dette kan bety at pedagogisk utdanning, i form av lærerutdanning, har en småbarnspedagogisk innretning, som ikke treffer eldre elever, mens det først og fremst er høy faglig kompetanse som er viktig for å undervise på ungdomstrinnet og i videregående skole. Høy faglig kompetanse i skolens fag, som oppnås gjennom forskningsbasert utdanning i de samme studiefagene, gir det beste utgangspunktet for å undervise ungdom. Og ungdom som ikke har foreldre med akademisk bakgrunn, trenger å møte akademikere i skolen som kan åpne dører inn til vitenskapelige tenkemåter og metoder. Disse ungdommene risikerer derfor å rammes av en barneskolepedagogikk som ikke er tilstrekkelig inspirerende og intellektuelt utfordrende.

Pedagogisk utdanning ikke tilstrekkelig
Vi mangler forskning som kan vise effekten av den pedagogiske utdanningen som i dag kreves for at folk med universitetsgrader skal regnes som ”faglært” i skolen. De rapportene som her er nevnt, antyder at dagens praktisk-pedagogiske utdanning (PPU) ikke gir de positive læringseffektene man har håpet på. Dersom slik utdanning i seg selv kunne sikre kvaliteten på lærerne, ville samtlige pedagogikklærere i lærerutdanningene, nettopp i kraft av sin pedagogiske ekspertise, være landets aller beste lærere i møtet med studentene. Lite tyder på at dette er tilfelle.

Spørsmålet om effekten av pedagogisk utdanning krever mer forskning for å kunne besvares. Mye tyder på at gode pedagoger utvikles gjennom øvelse og praktisk erfaring. Skolen vil trenge mange nye lektorer de nærmeste årene, og kravet om pedagogisk utdanning må ikke bli en sperre som stenger folk med høy fagkompetanse ute av skolen. Vi trenger mer fleksibel og praksisnær pedagogisk utdanning, og vi trenger mer forskning på sammenhenger mellom pedagogisk metoder og læringsresultater på ulike nivåer i skolesystemet.

Relaterte lenker:

Relaterte dokumenter :

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?