image-8
Lektorbloggen

Også etter «oljå» skal vi leve av kunnskap

Den som tror at «oljå» i seg selv har skapt velstand har neppe forstått hele historien. Olja flommer ikke inn i raffineriene av seg selv. Velstanden har kommet fra et velfungerende demokrati og en kunnskapsrik befolkning. I Norge kan vi mye, vi stoler på hverandre og vi samarbeider. Disse faktorene skal også skape verdier for oss i framtida.
AVHelge Kristoffersen
25. oktober, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Men har dere noen gang tenkt over hvor kunnskap, tillit og samarbeid kommer fra? Er det flere enn meg som tilskriver skolen en stor rolle i denne viktige danningen? Våre viktigste ressurser finnes neppe blant sedimentære bergarter etter gammel granitt. Våre viktigste ressurser skapes ikke på Forus, men i hvert eneste klasserom og hver eneste studenthybel. Framtidens gull er nye kunnskapsrike generasjoner som utvikler vårt samfunn til å bli enda mer inkluderende og kunnskapsrikt.

Vi som jobber i klasserommet er derfor like mye oljearbeidere som de som reiser med helikopter. Den som satser på å jobbe i klasserommet må fullføre videregående med spesifikke karakterkrav. Så venter masterutdanning på minst 5 år. Det er ambisiøst og belønnes med ei begynnerlønn på 532.800. Når en lektor har jobbet i skolen i 16 år er lønna på topp, som er 646.100. Det er mulig å «spe på» med litt mer utdanning, men svært få tjener mer enn 700 000 i norske klasserom. Oljearbeidere kan tjene så mangt, men de fleste tjener nok mer vi gjør i klasserommet. Finnes det noen med mastergrad som hadde jobbet i «oljå» for lektorlønn?

En kan gjerne la seg blende av et bugnende oljefond, men i praksis utgjør Norges realkapital bare 10-17% av den totale realformuen. 70-90% av vår samlede formue er humankapital. Humankapitalen er verdien av all fremtidig arbeidskraft, og beregnet til mellom 7 og 13 millioner kroner per innbygger. [1]For det første bekrefter tallene at våre virkelige verdier er våre framtidige generasjoner. Dernest bekrefter usikkerheten i tallene at det en betydelig mulighet for vekst dersom vi forvalter humankapitalen riktig. Det er stor forskjell på 7 og 13 millioner kroner per innbygger. Kan vi se oss tjent med politikere som ønsker å spare på investeringer som gir en så høy avkastning?

Det jeg har jobbet mest med som hovedtillitsvalgt er sparing. Bare i Sandnes, hvor jeg er valgt, har vi gjennomført innsparinger på flere ti-talls millioner. Iherdig innsats gjør at det meste går, men det er få i Sandnesskolen som opplever at det virkelig investeres i deres hverdag og framtid. Jeg håper politikerne i landets raskest voksende by ønsker å se sine unge i øynene og si «Dere er de vi satser på! – Dere er vår største verdi!»

Vi som har den store gleden av å stå sammen med var framtid ønsker å skape enda større verdier. Ikke bare det: Vi vil bidra til at våre elever opplever mestring, mening og glede i dag og for all framtid. Likevel står de fleste voksne i skolen i en limbo hvor en ofte opplever at verken tid, krefter eller andre ressurser strekker til. Det er ikke alle elever som lærer det de skal hver dag. Det er ikke alle elever som opplever mening hver dag. Kan det tenkes at våre ledere noen ganger lar «daleren gå» når de sparer på «skillingen»?

Våre nye ledere lover, som våre gamle ledere, å satse på skolen. Det er alltid en klok investering. Som hovedtillitsvalgt forventer jeg både flere og større lønningsposer. Det kan også komme måltider og faglige satsinger. Det viktigste er at samfunnet investerer kapitalen riktig. Skolen er stedet hvor våre verdier yngler best.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

Et redigert innlegg er også publisert i Stavanger Aftenblad.


[1] https://www.minervanett.no/koronavirus-okonomi/humankapitalen-er-viktigst/356067

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...
Lektorbloggen
Lekser, nå igjen
Hvis en familie bestemmer at det beste for sitt barns læring og utvikling er at det ikke skal være lekser, skal det fint la seg gjøre uten at et kommunestyre trenger å vedta at alle skolens barn av de...
Lektorbloggen
På tide med en nasjonal satsing på fremmedspråk
Skal vi lære flere språk, må vi gjøre noe drastisk med språkopplæringen både i skolen og høyere utdanning.