image-6
Lektorbladet

Nye læreplaner – tilbakemelding fra lektorene

Nye læreplaner skal være ferdig høsten 2019. Her kan du se hva Norsk Lektorlag mener om skissene til læreplaner i tolv av fagene.
AVRedaksjonen
21. desember, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

(Lektorbladet nr. 6-2018)

Det gjorde litt vondt for læreplangruppene å gi fra seg skisser de på langt nær var ferdige med. Utdanningsdirektoratet prøvde å minne partene på dette da skissene til nye læreplaner i 29 fag ble sendt ut på høring tidligere i høst. Norsk Lektorlags fagutvalg har sendt tilbakemeldinger på tolv av læreplanskissene.

Positivt fra direktoratet
– Mye av kritikken mot læreplanskissene baserer seg på innholdet som om det var ferdig. Selv om alle vet at det vil komme mer detaljerte læreplaner ved neste korsvei, er det vanskelig å holde igjen engasjementet når man brenner for faget sitt. Dette er noe av det som virkelig engasjerer medlemmene i Norsk Lektorlag, slår Rita Helgesen fast. Hun er svært positiv til at Utdanningsdirektoratet har en så åpen prosess, og at alle er invitert inn i arbeidet.

– Vi setter stor pris på at vi kan være med på å påvirke på et så tidlig stadium av de nye læreplanene, sier ho.

Lektorkritikken
– Fagutvalgene våre er jevnt over ganske kritiske til skissene, særlig var utvalgsmedlemmene kritiske til språkbruken med vage og upresise verb som «utforske» og «undre seg over», forteller Helgesen.

De aller fleste er skeptiske til at læreplanmålene er for åpne og har for vage formuleringer. Det er gjennomgående mer behov for spissing og konkretisering. Fagutvalget i matematikk var mest fornøyd med skissen til læreplan, mens fagutvalget i historie var mest negativ til skissen i sitt fag. Fagutvalget i både engelsk og fremmedspråk ønsker en læreplan med tydeligere kobling til det europeiske rammeverket.

Det varierer i hvilken grad fagutvalgene syns læreplanmålene er redusert. I skissene til læreplan i matematikk og norsk ser fagutvalgene en reduksjon, mens man ikke ser dette i fremmedspråk. Flere pekte på at selv om det er færre mål, er de så vide at innholdet i faget blir like stort.


Norsk Lektorlags fagutvalg har studert læreplanskissene. Her diskuteres det i fagutvalget for fysikk.

Norsk Lektorlags fagutvalg om:

Klikk for å hoppe rett til ditt fag:

Norsk Naturfag Kunst og håndverk
Engelsk Samfunnskunnskap Kroppsøving
Fremmedspråk Geografi Musikk
Matematikk Historie KRLE / Religion og etikk

Norsk
Skissen til læreplan i norsk gir ikke tydelig retning for faget, og kompetansemålene er til dels vage og uklare. Fagutvalget trekker likevel frem mye positivt: Ungdomsskolen blir mer ungdomsskole, yrkesfag mer yrkesfag og studiespesialiserende mer studiespesialiserende. På yrkesfag ryddes det plass til at 20–30 prosent av læreplanmålene skal være yrkesspesifikke. Dette er positivt, men kan bli en utfordring for norsklærerne med klasser på mange ulike studieretninger. I studiespesialiserende kommer det emner som ikke har vært i ungdomskolen, og dette gir en nødvendig progresjon i faget, spesielt i skriftlige sjangrer.
Det foreslås én skriftlig og én muntlig karakter de to første årene, men tre karakterer i norsk på Vg3. Det er et steg i riktig retning.
Sjangerbegrepet er tilbake, og erstatter et diffust tekstbegrep. Særlig på videregående blir det mer analyse og fagartikler. Dette er studierelevant, og den typen skriftlige ferdigheter som UH-sektoren etterlyser. Den kreative skrivingen er kraftig redusert i Vg2 og Vg3, men også på Vg1.
Noe i skissen er fagutvalget mer avventende til: Det er mindre vekt på historie, og det er uklart hvor mye litteraturhistorie eleven må kunne for å oppfylle kompetansemål hvor de skal «reflektere over» og «greie ut» hvordan tekster forholder seg til litterære tradisjoner. Det er positivt med en modernisering av norskfaget, men ikke bra å kutte alle bånd bakover.
Det er færre kompetansemål, men hvis man skal fordype seg i mange av de vage og åpne målene, blir det travelt. Det er litt overraskende at fordypningsoppgave i Vg3 er borte. Skissen gir mulighet til stor dybde, men fordi læreplanmålene er så uklare, er det samtidig mulig å ta veldig lett på dem. Fagutvalget advarer mot at det kan utvikle seg ulike standarder på ulike skoler.

Engelsk
Fagutvalget er positiv til klar fornyelse og fremtidsretting av faget, men mener at kompetansemålene må bli mer konkrete, og man må inn med klar progresjon fra 1. til 13. trinn. Nå er det kun to klare innholdsmål: urfolk og engelsk som verdensspråk. Det gjør at utvalget frykter at elevene får ulikt grunnlag i faget.
Fagutvalget mener det må være mer fokus på å mestre engelsk i autentiske situasjoner, med læreplanmål som gjenspeiler hva man vil med faget. Skissene fremhever engelsk som kontakt- og arbeidsspråk i en global verden, men fagutvalget savner forankring i historie og samfunn. For å forstå kultur og samfunn i engelsktalende land, og språkets verdensposisjon, må elevene kunne forankre det i historie.
Det er for lite rom for dybdelæring hvis alle målene skal oppfylles. Det er altfor mange kompetansemål for yrkesfag. Det skal være yrkesrettet engelsk Vg1 engelsk, men når eleven da ikke har valgt programfaget, blir det krevende å hjelpe med fagterminologi.
Det blir for stort skille fra engelsk i grunnskolen til programfaget i Vg2 og Vg3. Å utforske engelskspråklige tekster bør inn før 4. trinn. Engelsk som verdensspråk må inn helt fra begynnelsen. Å vurdere kilder og ha et bevisst forhold til avsender må inn før 10. trinn. Formelle tekster må inn før Vg1.
Det er positivt at engelsk blir mer enn et repetisjonsfag i videregående. Språket skal klargjøre for bruk i studier og arbeidsliv, og elevene blir bedre forberedt til en skriftlig eksamen ved ny læreplan. Læreplanen bør ellers legges tettere opp til det europeiske rammeverket.
Med lite konkrete innholdsmål, er det rom for stort lokalt handlingsrom slik at faget blir ulikt fra skole til skole. Eksamen/vurdering må være klar samtidig med kompetansemålene. Det må være ulike oppgaver på yrkesfag og studieforberedende. Utvalget er positiv til todelt skriftlig/muntlig eksamen.

Fremmedspråk
Læreplanen starter først på 8. trinn og omfatter 44 språk. Elevene skal kunne gå opp som privatister. Det er utfordringer knyttet til dette, for det spriker hva du kan lære i de ulike språkene gitt tidsrammene. Fagutvalget ønsker et tilleggsdokument rettet mot de store skolespråkene.
Omfanget i faget er ikke redusert. Mål er slått sammen, men innholdet er mye det samme som i gammel læreplan. Skissen er for vag språklig, og fagutvalget er kritisk til verbbruk som «utforske» og «beskrive». Elevene skal lære fremmedspråket. Utvalget ønsker en mer konkret læreplan. Det er fin progresjon mellom nivå 1 og 2, men delmål savnes siden kompetansemålene er så vage. Utvalget savner en konkretisering av hva som forventes at elevene skal kunne på de ulike trinnene.
Fagutvalget er positiv til å se på flerspråklighet som ressurs. De tverrfaglige temaene er godt ivaretatt i skissen. I vektingen mellom språklæring og kultur har kompetansemålene hovedtyngde på språklæring. Historie skal i større grad inn i historiefaget. Geografi er helt tatt ut.
Faget har alt å tjene på at det blir samme eksamensordning for nivå 1 både i ungdomsskolen og i videregående skole. Da får elevene trening i det skriftlige, og overgangen til videregående blir ikke så stor. Elevene må forberedes på at det skrives mer på nivå 2. Konkrete delmål om enkel skriving bør inn i ungdomsskolen. Vurdering i fremmedspråk er utfordrende siden det er så mange ulike språk og flere har stor avstand til norsk. I skissen foreslås en kombinert skriftlig/muntlig eksamen på nivå 1, og skriftlig eksamen med og uten hjelpemidler på nivå 2. Fagutvalget ønsker mer informasjon om hvordan eksamen er tenkt gjennomført, før de tar stilling til forslagene. De ønsker også at det skal lages en eksamensveiledning til muntlig eksamen på nivå 2.

Matematikk
Fagutvalget mener at læreplangruppen for matematikk har gjort et svært godt arbeid med gode, konkrete mål, selv om noen få er litt vage, som å «være utholdende». Programmering skal inn fra 1. trinn i matematikk. Alle fryktet innføringen av et helt nytt fagfelt, men læreplangruppen har løst det på en fin måte. Det er få mål, de er relevante for matematikken, og de trenger ikke å ta veldig mye tid.
Sannsynlighet er tatt ut. Fagutvalget konstaterer at elever som bare tar matematikk som fellesfag fra 1. til 11. trinn og 2P i videregående, blir veldig lette å slå i brettspill. Det er viktig å kunne noe om sannsynlighet og å trene på logiske resonnementer, men noe måtte utgå, og det ble sannsynlighet. Det er positivt med et redusert omfang, for dette har de fått til i læreplanen for matematikk. Og det er definitivt lagt opp til dybde med få og konkrete mål.
I fellesfaget fra 1. til 11. trinn er det ikke lagt opp til så mye repetisjon. De har i stedet komprimert listen. Man gjør seg ferdig med ulike temaer fra år til år og repeterer etter behov.
Tverrfaglige tema er etterlyst av fagutvalget. Dersom de tverrfaglige temaene skal inn i alle fag, så er det litt rom for dette i matematikken, for eksempel i statistikk.
Det er foreslått veldig gode endringer i 1P og 2P. Sannsynlighet er tatt ut, og det er mer statistikk. Omfanget i 1PY er veldig redusert, og det er lagt til rette for 20–30 prosent fagspesifikt innhold, og det er lagt opp til et tydelig skille mellom R- og S-løpet. Nivået på S-løpet ser ut til å bli hevet, noe som gjør det til et reelt alternativ til R-løpet – også for matematikkglade elever. Man ser en slags tydeligere retning på hvor faget går, og utvalget gleder seg til å se den videre utviklingen av matematikkfaget i skolen.

Naturfag
Fagutvalgene i fysikk og kjemi og biologi har gitt innspill til læreplan i naturfag. Læreplanmålene er vage og uklare, dermed er det vanskelig å si noe om stofftrengselen i faget er redusert. Fagutvalgene er kritiske til formuleringer som at elevene skal utforske, samtale om og undre seg over ulike naturfagtemaer.
Det er fremdeles for omfattende stoffmengde, og dermed ikke lagt til rette for dyp læring, samtidig som målene er veldig åpne og uklare. Et av læreplanmålene i kjemi i Vg1 er å «utforske egenskaper og reaksjoner til stoff og stoffblandinger.» Det er mulig å bruke et helt år på det ene målet – eller flere, siden det rommer hele kjemifaget. Altfor åpne mål kan også føre til store forskjeller på hva elever lærer, noe som er uheldig med tanke på progresjon.
Det er i større grad en rød tråd gjennom skissen enn i tidligere læreplan. Språket er enklere og mer gjennomtenkt, selv om fagutvalget er kritisk til verbbruken – særlig i grunnskolen. I grunnskolen må det være læreplanmål brutt ned på hvert enkelt årstrinn. Det gjør det lettere for elever som flytter på seg. Utvalgene etterlyser nasjonale vurderingskriterier.
I Vg1 er det mye utforskende arbeid, en fin, men tidkrevende måte å undervise på. I den gamle læreplanen er det mange konkrete beskrivelser av forsøk. Nå legges det opp til større metodefrihet. Dette er positivt, men gir utfordringer ved privatisteksamen. Utvalget er kritisk til at det er for stor vekt på metoder innen emner i biologi.
Det må gjøres en tydeligere kobling mellom naturfag som støttefag for matematikk. Naturfag har et særskilt ansvar for matematikk som grunnleggende ferdighet. Nå blir spranget for stort fra Vg1 til programfagene i Vg2.
Fagutvalget peker på at det er for lite vekt på å skrive presist og nøkternt i naturfagsjangeren.

Samfunnskunnskap
I skissen til læreplan for samfunnskunnskap i Vg1 har 35 kompetansemål blitt til 15, men disse er såpass brede at faget ikke har krympet i omfang. Kompetansemålene er store, og metodemålene er innbakt. Retningen i skissen er positiv, selv om faget foreløpig fremstår ganske svært. Det blir sikkert gøy å undervise, men det trengs en runde til før det er mulig å lage en fornuftig lærebok. Fagutvalget syns det er bra med fokus på metode, og utvalget er heller ikke så kritisk til verb som utforske, diskutere, gjøre greie for.
To av kjerneelementene i faget er metodefokusert, og to går mer på innhold: medborgerskap og bærekraftig utvikling og identitet og livsmestring. Tverrgående tema er fagets kjerneelementer, men kommer ikke godt nok frem i kompetansemålene, særlig gjelder det bærekraftig utvikling. Før hadde faget et hovedområde som het Utforskeren, en ren metodedel. Nå er alle kompetansemål en blanding av innhold og metode. Har man da metodefrihet? Noen vil ha nasjonale kriterier, men da forsvinner lærerens autonomi.
Kriminalitet og straff er ikke lenger en del av samfunnskunnskap, men temaet utenforskap er med. Bedriftsøkonomi er tatt ut. Fagutvalget er positive til dette. Det er lagt inn noen nye mål: kjønn, seksualitet og grensesetting. I tillegg er digitale fotavtrykk og personvern inne.
I samfunnskunnskap er det både en samisk og en norsk plan. Eneste forskjell er tre kompetansemål. To er helt like, men det er slengt på «samisk område». Utvalget mener det er mer segregerende med to separate læreplaner enn én. Geografi har løst dette bedre i sin skisse ved bruk av begrepet: «Sápmi og nordområdene.» Da kan man se det samiske i en større sammenheng med for eksempel handel, klima og urfolk.
Det er viktig at elevene kan lese store mengder tekst, men muntlige og digitale ferdigheter er viktigst.

Geografi
Fagutvalget mener skissen er bedre enn fryktet etter noen dramatiske innspill til kjerneelementer i faget hvor indre krefter var foreslått ut av geografi og inn i naturfag. I skissen er indre krefter tilbake. Faget skal fortsatt være både naturfag og samfunnsfag.
Fagutvalget er bekymret for at kravene til forståelse er svekket i flere av kompetansemålene. Eksempelvis er «gjøre rede for» fra gammel læreplan flere steder erstattet av «beskrive». Satt på spissen kan en beskrivelse av klima like gjerne være «Det regner mye på Vestlandet, ikke så mye på Østlandet». Gammelt kompetansemål var «å gjere greie for forhold som bestemmer vêr og klimatilhøva i Noreg». I stedet for «å utforske konsekvenser av klimaendringene», bør det heller stå «undersøke og drøfte». Det er mer en vitenskapelig metode, og dermed en del av dannelsesaspektet.
To tverrfaglige temaer passer, demokrati og medborgerskap, gjennom å se på demografiutvikling naturressurser etc. Folkehelse og livsmestring er noe mer påklistret, men er for så vidt greit løst gjennom ekstremvær og klimaendringer.
Et nytt kompetansemål er «Bruke kart for å få oversikt over geografiske fenomen». Antakelig er det her feltarbeid har kommet inn. Medlemmene i fagutvalget er litt usikre på hva de syns om feltarbeid. I et totimersfag er det nesten umulig å gjennomføre i praksis: å planlegge, gjennomføre og presentere et feltarbeid av selvvalgt problemstilling i nærområdet.
Fagutvalget er bekymret for en svekkelse av forventningene til at elevene skal lære å forstå og analysere geografiske fenomener, og at de heller skal beskrive og pugge. Dette er det motsatte av dybdelæring.

Historie
Skissen til læreplan i historie er den som har skapt mest debatt, siden det er lagt opp til svært store endringer i faget. Fagutvalget er ganske negativ til skissen. Historie er både et dannelsesfag og et identitetsskapende fag. Det er enormt stort med tanke på 32 kompetansemål der alle er vide og lite konkrete. Det er lagt opp til historisk kompetanse i større grad enn historisk kunnskap. Et verb som er utelatt i nesten alle kompetansemålene, er å forklare. Og dette er helt vesentlig i historie. Kausalitet er et ganske sentralt historiebegrep, og det er bare nevnt én gang i et vagt læreplanmål.
Skissen til læreplan spenner bein under periodiseringen i historiefaget. Ikke én eneste historisk hendelse eller periode er nevnt noe sted i læreplanen. I skissen er historiefagets egenart fjernet, og man har lagt faget tettere opp til samfunnsfag med en sterk vektlegging av komparative perspektiver. Det åpner for frihet i metode og gir stor autonomi, men hvis faget skal ha allmenndannende karakter, kan dette bli for tilfeldig i utvalget av tema og perioder. Dette gir mye makt til lærebokforfatterne og til historielærerne, men er vanskelig for elevene å forholde seg til.
Faget skal være fremtidsrettet og gi prediksjonsevne? Det er egentlig ikke det vi historikere driver med. Dersom elevene skal klare å vurdere, drøfte og tenke seg gjennom faget, må det ligge kunnskaper i bunn. Selv om man ønsker mindre av såkalt quiz-kunnskap, er faktakunnskap en forutsetning for å kunne drøfte. Dersom du skal lære om 2. verdenskrig, er det en fordel å vite at Polen ligger mellom Russland og Tysland. Det blir vanskelig å se kronologier dersom det er åpning for å utelate store historiske epoker. Dersom vi bare skal se på ulike punkter i historien uten å ta alle forutsetninger innover oss, åpner det for mye bullshit-refleksjon.

Kunst og håndverk
Skissen bærer preg av uheldig verbbruk uten tydelig progresjon. Elevene skal «utforske» både i 2. og 10. trinn. Det er bra med færre antall mål, men noen kompetansemål inneholder egentlig flere mål i ett. Dermed er det fortsatt for stort omfang i målene. Fagutvalget savner konkretiserte mål på hovedområdene: design, kunst, arkitektur og visuell kommunikasjon.
Fagutvalget er kritisk til at det ikke er noen kompetansemål som går på fargelære, formlære og komposisjonsprinsipper. Kompetansemålet «Utvikle estetiske, innovative og funksjonelle produkter som svarer til behov i en bærekraftig fremtid» betyr alt og ingenting. Utvalget mener at heller enn å «kunne visualisere i skapende prosesser ved hjelp av utprøvinger, skisser, arbeidstegninger, modeller og digitale verktøy,» skal elevene vise kompetanse i arbeid med form, farge og komposisjon.
Etter 2. trinn skal elevene kunne «samarbeide om å bygge med naturmaterialer etter samiske konstruksjonsprinsipper i full skala eller modell». Det er veldig ambisiøst å bygge lavvo eller gamme og lære konstruksjonsprinsipper når du er ni år.
Fagutvalget er kritisk til uttrykket å «undre seg» som en kompetanse. Det bør være et mål etter 4. trinn at de har lært noe fagspesifikt, og at de behersker noen enkle teknikker.
30 prosent skal være fordypning i 10. klasse, og det skal deles i kunst eller håndverk. Fagutvalget er uenige. Elevene må kunne velge mellom kunst, design eller arkitektur, og innenfor dette ligger håndverksteknikkene. Fagutvalget frykter at forslaget vil føre til en uheldig kjønnsdeling der guttene bare velger håndverk.
Fagutvalget savner konkrete mål for hva elevene faktisk skal gjøre. Snekre, strikke, male etc. Det bør presenteres i fagord som gjør det lettere for elevene å forstå hva de skal kunne.

Kroppsøving
Skissen legger vekt på nytteverdien av kroppsøving, særlig for samfunnet. Fagutvalget savner egenverdi (indre motivasjon) og ord som livslang bevegelsesglede og mestring. Det er dette det bør være fokus på i undervisningen. Fagutvalget savner også at innsats blir fremhevet som en suksessfaktor til mestring og glede. Det er noe mer fokus på innhold i faget, og det er ikke bare lek i småskolen. Det er færre kompetansemål.
Fagutvalget ønsker dansen tilbake i læreplanen. Fair play-begrepet er ikke brukt, men erstattet med «forstå og akseptere ulikskap», respektere og inkludere. Fair play omfatter mer, og er naturlig å bringe inn når man jobber med idrett.
Fagutvalget savner gjennomgående kompetansemål i svømming. Dette bør videreføres etter 4. trinn, selv om det er vanskelig å gjennomføre pga. knapphet på svømmehaller. Svømming og livberging utendørs er bra.
Kompetansemål knyttet til fysisk aktivitet, livsstil og helse er nevnt etter 7. trinn, men dette bør være en rød tråd gjennom hele skolegangen. Det er positivt at det er lagt inn kompetansemål på ungdomsskolen som tar for seg fremstilling av kropp i media.
Etter Vg2 er det et mål å «Gjennomføre risikovurdering med fokus på trygghet og å praktisere sporløs ferdsel i naturen. Fagutvalget vil erstatte dette med: «Bruke naturen til rekreasjon og friluftsliv og praktisere sporlaus ferdsel i naturen.» Med for mye fokus på kart og kompass blir det orienteringsidrett i stedet for friluftsliv og rekreasjon. Det er viktig å vise at friluftsliv kan være ganske enkelt uten planlegging og risikovurderinger.
Det er stort sett praktiske kompetansemål bortsett fra på Vg3 der det kommer mer av verbene vurdere, beskrive og reflektere. Satt på spissen holder det nesten med et klasserom, og det er uheldig siden det er denne karakteren som skal stå på vitnemålet.

Musikk
Læreplanskissen fremstår lite bearbeidet – også sammenliknet med skissene i andre fag. Fagutvalget savner definisjoner, spissede og konstruktive formuleringer som gir retning i læreplanen. Det må fremkomme om det er det praktiske eller refleksjonen som skal vektlegges i faget.
Musikkfaget trenger et løft. Det er viktig å vektlegge faget som en verdifull ressurs for å kunne utvikle elevenes skaperglede, engasjement, utforskertrang, etiske bevissthet, identitet og kulturelle bevissthet.
Det er positivt med et sterkt fokus på individets utvikling og samspill med medmennesker, omgivelser og kultur gjennom musikken. Planen kan gjøres fremtidsrettet og relevant, da det er få føringer med tanke på innhold. Unntaket er joik, og fagutvalget stiller spørsmål til om denne kompetansen finnes blant norske lærere i dag.
Med programmering som en del av kompetansemålene, må det legges til rette for videreutdanning innen dette området.
Kompetansemålene gir rom for lærerens autonomi i faget. De nye kompetansemålene er relativt like dagens kompetansemål og vil ikke skape store endringer. Dersom man ønsker mer dybdelæring, er det ikke gjort en tilstrekkelig prioritering. Det er lagt opp til progresjon i faget, men siden målene er så lite konkrete, er det vanskelig å se hvordan dette skal foregå.
Formuleringene i kompetansemålene må være mer presise. Hva menes med å lage og utøve musikk med «kropp»? Er dans tenkt inn i dette, eller går dansen ut på ungdomstrinnet? Hvorfor skal det legges vekt på «egne metaforer» i «utforske og formidle musikalske erfaringer og opplevelser, blant annet ved bruk av fagbegreper og egne metaforer»? Dette virker svevende. Hvordan skal dette kunne vurderes? Kan man forvente at elever skal kunne spille eller synge når kompetansemålene er å «leke med instrumenter» og «leke med stemmer»?

KRLE/Religion og etikk
Skissen er god og fremtidsrettet, men innholdselementene må konkretiseres, i det minste et felles multiplum, og kunnskapsdimensjonen må forsterkes. Det samme gjelder de eksistensielle premissene for livstolkning og forankringen i vår kristne og humanistiske kulturarv. Hvis kunnskapsdimensjonen blir nedtonet, forsvinner det prinsipielle skillet mellom kunnskaps- og holdningsdannende element i faget. Elevene skal ikke vurderes etter holdningene i religion og etikk, men etter kunnskapene. Hvis basiskunnskapen blir borte, har elevene ikke forutsetninger for fagfornyelsens «undring», «utforsking» og «refleksjon». Disse kategoriene krever god kunnskap om sentrale premisser for verdensbilde, menneskesyn og etikk. Om en orienterer seg bort fra forskjellene mellom religioner/ideologier mot et mer diffust tematisk innhold i faget, vil også fundamentet for drøfting og kritisk tenkning mangle. Et verb som reflektere gir ikke den nødvendige analytiske distansen.
For at KRLE og religion og etikk skal ha status som kunnskapsfag, må forholdet til primærkildene styrkes. Hvis dette ikke skjer, risikerer vi at religionsfaget blir et upresist «synsefag». Faget må ha et fundament for kritisk tenking slik at elevene stimuleres til å utvikle en vitenskapelig kunnskapsmetode.
Det er viktig at faget har god progresjon i undervisningen: fra basiskunnskap på lavere trinn i opplæringen (gjerne med dybdelæring!) til et mer avansert forhold til primærkilder og tekstgrunnlag på Vg3.
Filosofi er basis for alle emner i vårt fag, og da må vi ha begreper og kategorier for å kunne snakke om livstolkning. Faren ved vage mål er at det åpner for tolkninger. Autonomi er bra, risikoen er at felles referanserammer forsvinner, og da settes enhetsskolen under press.
Utvalget foreslår en endring i formuleringen om formålet for KRLE. I stedet for «Faget KRLE gir eleven redskaper til å forstå seg selv, andre og verden rundt seg.», foreslår de «gir elevene mulighet til å forstå».

Direktoratets oppsummering av 7000 innspill

Utdanningsdirektoratet hadde en åpen innspillsrunde på skissene til 49 læreplaner i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående. Noen tilbakemeldinger går igjen for flere læreplaner:

  • Det er stor enighet om at færre kompetansemål er bra. Samtidig skriver flere at de er bekymret for at omfanget i de enkelte fagene blir for stort, da kompetansemålene er relativt vide og kan romme mye.
  • Mange kommenterer at kompetansemålene gir for stort handlingsrom, som kan føre til store forskjeller i opplæringen.
  • Mange kommenterer at kompetansemålene er for vage eller generelle og etterlyser et mer konkret kunnskapsinnhold. Det er imidlertid delte meninger om dette.
  • I noen fag er det bekymring for at timetallet i faget ikke gir rom for å gå ordentlig i dybden, i tråd med kompetansemålene i faget og det nye kompetansebegrepet.
  • Flere gir innspill på hvordan digitale ferdigheter og teknologi kan bli ivaretatt bedre.
  • Flere er bekymret for at forlagene får for stor makt når de skal gjøre et utvalg av innhold til læremidlene.

I mars 2019 kommer en offisiell høring på de endelige læreplanutkastene.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbladet
fagfornyelsenlæreplaner

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.
Lektorbladet
Skolebibliotekene må videreføres
Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot.