Norges framtid ligger i å bygge kunnskapssamfunnet, men vi mangler tusenvis av de som skal sikre kunnskapsbyggingen: lektorer i videregående skole.
Rapporten «Lektorkompetanse og lønn i videregående skole» er utarbeidet av analyseselskapet Menon på bestilling av Akademikerne. Menon har undersøkt lektordekningen i videregående skole og hvordan vi kan få flere til å bli og forbli lektor i videregående skole.
Norge mangler tusenvis av lektorer
Kvalifiserte lærere gir elever den beste læringssituasjonen. Likevel er andelen lektorer i den videregående skolen nesten halvert siden 1970-tallet, og ifølge rapporten ligger landssnittet på 39 prosent. Det er også store regionale forskjeller. Daværende Akershus fylke er på topp med en lektordekning på rundt 50 prosent, mens Telemark har rundt 30 prosent.
Hvis alle fylkene skal få samme lektordekning som Akershus, trenger vi 2000 flere lektorer. Skal lektordekningen på 1970-tallets nivå, må det 7000 flere lektorer til. Så hvordan får vi flere til å bli og forbli lektor i videregående skole?
Nøkkelen er lønnen
Menons rapportforfattere påpeker at yrkesvalg påvirkes av mange faktorer, og det er vanskelig eller umulig å påvirke de fleste av disse. To faktorer kan man gjøre noe med: arbeidstid og lønn. Lønn er enklest å påvirke politisk.
Rapporten viser til studier som tyder på at 10 prosent høyere lønn gir 6 til 7 prosentpoeng høyere sannsynlighet for at en lærer rekrutteres til skolen. En annen studie viser at en lærer som får lønnsøkning, er mindre tilbøyelig til å slutte.
Undersøkelser viser også at hvor mye du tjener på en arbeidsplass i forhold til en annen påvirker yrkesvalg. Da er det foruroligende at man i snitt tjener mer som rådgiver i kommunal sektor enn som lektor i videregående skole.
Lektorer faller fra i lønnsutviklingen blant akademikere i kommunesektoren og er den gruppen akademikere som har hatt dårligst lønnsvekst siden 2005. Det de høyere lønnede akademikergruppene har til felles, er kollektiv lokal lønnsforhandling. Lektorenes lønnsforhandlinger foregår sentralt på nasjonalt nivå.
Lokale eller sentrale lønnsforhandlinger
Rapporten slår fast at lokale kollektive lønnsforhandlinger «vil effektivt kunne bidra til å tiltrekke seg lektorer på videregående skoler hvor det i dag er underdekning, enten det gjelder ubesatte stillinger, manglende fordypningsfag eller å beholde eksisterende personell».
Fordelene med lokale forhandlinger er:
- beslutningene tas der man kan mest om den lokale arbeidsmarkedssituasjonen
- man kan bruke lønn til å tiltrekke seg bestemte yrker eller fagkunnskap
- lønn settes mer kostnadseffektivt fordi en økning ikke nødvendigvis gjelder alle i gruppen
Det er utfordringer med lokale forhandlinger, som at lønnsveksten begrenses av kommuneøkonomien. Her viser rapporten dog til en undersøkelse som ikke finner noen sammenheng mellom lektordekning og fylkets økonomi.
Rapporten peker også på at større lønnsforskjeller i gruppen kan føre til misnøye. Imidlertid kan det styrke forhandlingsposisjonen til arbeidstaker, som kan vise til en annen stilling med høyere lønn.
Lokale lønnsforhandlinger er veien å gå
Verdiskapning og det grønne skiftet krever en skole som gir kunnskap og evne til å lære. Likevel har lektorene vært lønnstapere i kommunen i årevis, samtidig som skolen mangler kvalifiserte lærere.
Rapporten viser at akademikergrupper i kommunen har høyere lønn, bedre lønnsutvikling – og kollektive lokale lønnsforhandlinger. Kollektive lokale lønnsforhandlinger er veien å gå for å øke lønnen til lektorene, rekruttere flere og få flere til å bli i yrket.
- Er du usikker på hva kollektiv lokal lønnsforhandling er? Les artikkelen «Bedre lektorlønn»!