image-9
Lektorbloggen

Mer eksamensfusk – studentene må virkelig tenke seg om

Da studentene fikk hjemmeeksamen, økte antall fuskesaker ved studiestedene kraftig. Ett års utestengning er en mulig konsekvens og kan bli en kinkig post på cv-en.
AVMarianne Klausen, leder for Felles klagenemnd, advokat og partner i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen as
15. februar, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Omlegging fra skoleeksamen til hjemmeeksamen har gitt en kraftig økning i antall fuskesaker ved studiestedene. Ett års utestengning er en mulig konsekvens og kan bli en kinkig post på cv-en.

2020 var et spesielt år for studentene. Det merkes også hos oss i Felles klagenemnd, som er det nasjonale klageorganet for blant annet fuskesaker. Vi merker at antallet klagesaker fra studenter som er blitt utestengt fra universitets- eller høyskolestudier grunnet fusk, har økt markant etter at pandemien traff.

I 2019 hadde nemnden 83 fuskesaker til behandling. I 2020 hadde vi hele 131 slike saker.

Hovedparten av økningen i saker synes å ha sammenheng med omleggingen fra skoleeksamen til hjemmeeksamen grunnet smittesituasjonen.

Hva er årsaken til økningen?

Felles klagenemnd har ikke hatt mulighet til å foreta en nærmere undersøkelse av årsaker til økningen i fuskesaker, men har likevel gjort seg opp noen erfaringer som vi ønsker å dele med landets studenter.

Manglende fysisk kontroll fra eksamensvakter i egnede lokaler, kombinert med et hav av muligheter for å finne gode, men ulovlige hjelpemidler på internett, gjør fristelsen dessverre for stor hos enkelte. De tar valget om å støtte seg på hjelpemidler som ikke er lovlige og leverer en eksamensbesvarelse som ikke er et selvstendig arbeid og ofte også over egne evner.

Dette er forsettlig fusk etter universitets- og høyskoleloven.

I flere av sakene vi har hatt til behandling i kjølvannet av pandemien, er det også en tilleggsproblemstilling at studenten hevder ikke å kjenne detaljene i regelverket for hjemmeeksamen. Ureglementert samarbeid mellom studenter, funn av plagiat i innleverte tekster eller ulovlig hjelpemiddelbruk er ifølge studenten et resultat av at de ikke har forstått hvilke regler som gjelder for den aktuelle eksamen.

Påstått villfarelse om reglene for hjemmeeksamen fører sjelden frem. Dette gjelder selv om avgjørelsen om omgjøring av eksamensform har kommet kort tid i forveien grunnet økning i smittesituasjonen. Villfarelsen må være «unnskyldelig» for å bli tillagt vekt i vår vurdering. Det skal mye til.

Høyesterett uttalte i Rt- 2005–995 om aktsomhetsnormen til studenter i en eksamenssituasjon:

«Den eneste oppgaven A hadde, var å påse at de hjelpemidlene som han fremla, var i samsvar med regelverket. (…). Brudd på dette regelverket må anses som alvorlig. At det skjer i et øyeblikks uoppmerksomhet, fratar ikke bruddet dets alvorlige karakter. Gode grunner tilsier at det i en slik situasjon må reageres strengt, både for å oppfylle lovens formål med eksamen og for å hindre at studenter opptrer skjødesløst eller spekulativt ved kontrollen.»

Selv om uttalelsene knytter seg til det subjektive vilkåret om skyld, legger den også rammene for hva som skal kunne forventes av studentene; de må sette av tid til å gå gjennom reglene for hjemmeeksamen på forhånd og spørre de ansvarlige på studiestedet en ekstra gang dersom noe er uklart.

Hva er konsekvensen?

Studentene må merke seg at å bevisst gi etter for fristelsen til å fuske, har sin pris. Ett års utestengning fra studiene, som er praksis ved forsettlig fusk, er lenge. Flere studenter kommer ikke tilbake til studiet sitt igjen fordi tilknytningen til studiestedet blir borte og med det også motivasjonen til å starte opp igjen når utestengelsesperioden er over.

Å forklare en fremtidig arbeidsgiver hva som skjedde det året du ikke studerte, kan også bli en prøvelse i etikk og moral. Dersom sannheten må frem, er du neppe den som står først i køen i et arbeidsmarked der de uten høyere utdannelse dessverre ofte ser ut til å trekke det korteste strået i den situasjonen samfunnet vil stå i nå og fremover.

Den negative effekten for samfunnet av flere fuskesaker blant studentene er nesten ikke synlig nå, men vil slå inn noe frem i tid. Det er dyrt for et samfunn når studenter blir forsinket, eller ikke fullfører.

Selv om fuskehandlingen først og fremst er et personlig ansvar, må også dette siste perspektivet tas i betraktning når regjeringen vurderer om studentene skal sitte på hjemmekontor og ved det presser frem økt bruk av hjemmeeksamen.

Dette innlegget er tidligere publisert i Dagens Næringsliv 10. januar 2021.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
eksamen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?