Akademikerne brøt lønnsforhandlingene i Oslo kommune fredag. Også Unio, LO og YS har brutt. Akademikerne gikk inn i forhandlingene med krav om en klar reallønnsvekst, og at forhandlingene skal skje lokalt på den enkelte arbeidsplass.
– Lektorer og lærere i Oslo kommune har nedlagt en formidabel innsats under pandemien. Samtidig sliter Oslo med å beholde høyt utdannede over tid. Dette må kommunen anerkjenne i oppgjøret, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.
Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune, mener oppgjøret understreker det Akademikerne lenge har påpekt: At oppgjøret i offentlig sektor i praksis er avgjort på forhånd – av resultatet i frontfaget.
– Satt på spissen er det ikke noe poeng å forhandle. Reelle forhandlinger i Oslo er avgjørende for å sikre rekruttering og kvalitet i årene som kommer, sier han.
Jobber for lokale forhandlinger
Akademikerne krevde at årets ramme i sin helhet skulle avsettes til lokale forhandlinger. Det er feil at lønnstilleggene for alle ansatte i kommunen skal bestemmes sentralt.
– Oslo bruker skattepengene for dårlig. Det er en mye mer målrettet bruk av pengene at man på den enkelte arbeidsplass kan gjennomføre lønnsforhandlingene. Da kan ledere bruke lønnsforhandlingene til å sikre seg den kompetansen de har behov for – og den enkelte lønnes i større grad etter innsats og resultater, sier Graff.
Oslo er den eneste kommunen der Akademikernes medlemmer tilhører et sentralt, gammeldags forhandlingssystem.
– Dette er et mellomoppgjør, men vi jobber videre for et systemskifte for våre medlemmer. Byrådet har store ambisjoner for Oslo, og er avhengig av høyt utdannede for å lykkes. Raymond Johansen må bry seg om å beholde høy kompetanse i kommunen over tid, fremfor å være avhengig av milliarder til konsulenter årlig. Dagens lønnssystem er overhodet ikke rigget for å snu utviklingen, sier Graff.
Oppgjøret går nå til mekling, med frist onsdag 26. mai klokken 24.