image-5
Lønn

Lektorene har mistet 50 000 i lønn

Torsdag startet mellomoppgjøret i kommunesektoren, som omfatter alle kommuner og fylkeskommuner, unntatt Oslo. Norsk Lektorlag krever at lektorene får dekket lønnstapet.
AVRedaksjonen
26. april, 2017
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Det er dokumentert at lektorene har tapt lønnsmessig. Det er uklok arbeidsgiverpolitikk. KS bedriver risikosport når de ikke tilbyr attraktive lønnsvilkår til lektorene – de høyest utdannede i norsk skole, sier lektor Tonje Leborg som er forhandlingsansvarlig for KS-området

Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn ingeniører, sykepleiere og de andre lærergruppene i kommunal sektor. Dette skyldes mange år med sentrale oppgjør der de høyt utdannede har betalt for løft av store lavlønnsgrupper. 

–    Norsk skole er avhengig av den beste undervisningskompetansen for å levere kvalitet. Lønn må brukes i større grad for å gjøre skolen til et attraktivt arbeidssted, sier Jan Olav Birkenhagen, leder av Akademikerne kommune. 

Statens beregningsrapport (TBU) viser at ansatte i skoleverket med universitets- eller høyskoleutdanning lengre enn 4 år – i hovedsak lektorer – har mer enn kr. 50.000 mindre i årslønn, enn de med samme utdanningslengde som i hovedsak forhandler all sin lønn lokalt i kommunesektoren. Norsk Lektorlag og Akademikerne ønsker derfor primært kollektive lokale lønnsforhandlinger, for å sikre lektorene en bedre lønnsutvikling. 

– Dette er ikke tema i årets forhandlinger, men vi krever selvsagt at tilleggene i årets mellomoppgjør forhandles lokalt, fordi vi mener lektorene tjener lønnsmessig på den ansvarliggjøringen av arbeidsgiver som skjer i lokale forhandlinger, sier Tonje Leborg.

– Lektorer er attraktiv arbeidskraft, de har høy utdannelse og kompetanse og er tjent med lokale forhandlinger der kriteriene vektlegger utdanning, kompetanse, ansvar og innsats. Våre forhandlere har tydelig sett hvordan lokale forhandlinger gir bedre lønnsvekst, avslutter Leborg. 

Akademikerne har hatt lokale lønnsforhandlinger i kommunene siden 2002, med unntak av blant annet lektorene. Akademikerne jobber for at lektorene – som har hatt en dårlig lønnsvekst de siste årene –  får det samme lønnssystemet som andre akademikergrupper . 

–    Rekrutteringen til skolen er for svak, og vi mangler lektorer i fag som matte, norsk og naturfag. Arbeidsgiver må kunne bruke lønn som virkemiddel for å tiltrekke seg riktig kompetanse. Rekrutteringsutfordringene har sammenheng med den svake lønnsveksten for en over altfor lang tid neglisjert gruppe, derfor er det så viktig å gjøre noe med dette. Vi vet at dyktige undervisere er helt avgjørende for skolens kvalitet, sier Birkenhagen.  

Forhandlingene i KS skal være sluttført innen 1. mai.

F A K T A
ÅRETS RAMME
I KS-området ble store deler av økonomien for 2017 bestemt i 2016 da partene kom til enighet om en lønnsregulering på 2,0% per 1.8.2017 på trinnene i minstelønnstabellen, og en pott på 0,9% til lokale forhandlinger per 1.9.2017. Dette betyr at 2,2 % av rammen allerede er avtalt, men siden frontfaget endte på 2,4 %, kan det bli tilført friske midler.
 

HVA ER ET MELLOMOPPGJØR?
Lønnsforhandlingene i Norge er ordnet slik at det annethvert år er såkalt mellomoppgjør, der det bare forhandles om lønnsregulering. Innholdet i hovedtariffavtalen forhandles kun i hovedoppgjørene. 
Det er den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet, dvs. pris- og lønnsutviklingen forrige år, samt utsiktene for inneværende år,  som legger grunnlaget for forhandlingene i mellomoppgjørene. 
Hvis partene ikke blir enige, er streik eller lockout mulige virkemidler.

 

se mer innhold fra kategorien

Lønn
lønnsoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Rikslønnsnemnda har ikke satt dato for KS-oppgjøret
Det er mange som lurer på når resultatet av lønnsnemnda i KS-området er klart. Svaret er at Rikslønnsnemnda ikke har satt en dato for behandling ennå, så inntil videre gjelder fortsatt den «gamle» min...
Lønn
Kritiserer begrunnelsen for tvungen lønnsnemnd
Norsk Lektorlag mener regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd på lærerstreiken er strid med den grunnlovfestede organisasjonsretten. Lektorlaget reagerer på at elevenes psykiske helse er vektlagt i så...
Nyheter
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...