image-9
Lektorbloggen

Lavere lønn har senket lærernes status

- Alle vet at vi trenger flere lærere. Alle vet at det handler om lønn. Men ingen gjør noe med det. Det uttaler Kjell Gunnar Salvanes, professor ved Norges Handelshøyskole, til Aftenposten 13.oktober. NLLs leder Gro Elisabeth Paulsen stiller i Aftenpostens nettprat fredag 14.oktober kl 11-12.
AVRedaksjonen
13. oktober, 2011
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel


Aftenposten setter fokus på den lave statusen til læreryrket i flere artikler 13.oktober. I et prosjekt ved NHH har forskere sammenlignet IQ-skårene til menn som senere valgte læreryrket, med resten av befolkningen.  Data om IQ-skårer er hentet fra tester foretatt ved militærsesjon. På 30 år har IQ-snittet blant nye lærere falt fra 7,3 til 6,2, på en skala fra en til ni.

Ved Norges Handelshøyskole er forskerne ikke i tvil om hva de mener er årsaken til det dramatiske fallet i intelligens blant lærerne. Dette handler om penger.

– Lønnen til lærere sammenlignet med andre relevante yrker, har svekket seg over tid. Det er mange ting som påvirker hvorfor man velger et yrke, men lønn er et viktig element. Og vi tror at lønnen er en veldig viktig forklaring på at stadig flere lærere rekrutteres fra grupper med lavere kunnskapsnivå, sier Kjell Gunnar Salvanes til Aftenposten.

Salvanes er kritisk til at det ikke er gjort mer for å opprettholde nivået på lærerlønningene.

Naive skolepolitikere
Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, mener at norske skolepolitikere har vært naive når de gjennom flere tiår har valgt å la lærerlønningene synke.

– Markedsmekanismene virker også i skolen, men de virke sakte. For 30 år siden var lønn og arbeidstidsbestemmelsene i skolen attraktive og kunne konkurrere med gode stillinger i privat næringsliv. Den verste nedgangen skjedde i de tiårene da staten hadde ansvaret for lønnsforhandlingene med lærerne. Etter 2004 er det kommuner og fylkeskommuner, ved KS, som sitter med arbeidsgiveransvaret og viderefører samme politikk. Norge er et land kjent for sine høye lønninger, mens lærerlønningene i Norge ligger under OECD-snittet. Lønnsgapet mellom norske lærere og lærere i OECD er også størst for de med høyest utdannelse, og lønnsgapet mellom Norge og OECD-snittet øker med lærernes erfaringer, sier Paulsen.

Halvert andel lektorer
Andelen lærere med høyere universitetsutdanning er halvert fra 1971 til 2006. Andelen lærere med naturfagspesialisering har også blitt kraftig redusert, fra 25 prosent i 1971 til bare fem prosent i 2006. Det er også en økende andel med spesialisering som forlater yrket.

– Det blir dramatisk færre lektorer i videregående – og knapt noen lektorer med realfagspesialisering. Vi vet også at det er de flinkeste som slutter som lærere og begynner med andre ting, sier Salvanes til Aftenposten.

– Dette stemmer dessverre, for nå går snart en hel generasjon lektorer, som ble rekruttert til skolen på 1970-tallet, av med pensjon. Mange av dem har elsket yrket sitt men er rasende over den økonomiske nedvurderingen de har opplevd. Det haster med å snu utviklingen. Heldigvis ser vi nå god søkning til lektorutdanningene ved universitetene, og hvis disse studentene og de nyutdannede lektorene blir tatt godt vare på, vil de kanskje velge å bli i skolen. De fleste synes undervisningsarbeidet er veldig givende, men blir nedslått over at arbeidstidsforholdene har blitt så mye verre. Mange blir også forbauset over at det gjør liten økonomisk forskjell om man tar en mastergrad eller ikke, og at det ikke finnes økonomiske insentiver for å ta ytterligere utdanning eller gjøre faglig karriére, sier Paulsen.

Bør ha fagkompetanse på høyere nivå
– Forskning viser at det er kvaliteten på lærerne som teller. Og særlig i fag som matte og kjemi på videregående bør man egentlig ha hovedfag for å undervise, sier Salvanes.

Salvanes mener det er bekymringsfullt at det finnes stadig færre lærere med denne kompetansen.

– Vi ser i målinger at elever fra videregående skole kommer for dårlig skodd i matematikk. Jeg tror disse tingene henger sammen, sier Salvanes.

Relaterte lenker:
 

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...