image-7
Lønn

Lærere har lik rett til overtidsbetaling

Arbeidsrettens dom er enstemmig: Alle lektorer og lærere i full stilling skal ha overtidsbetalt fra første ekstra undervisningstime, uavhengig av om de har påtatt seg ekstraoppgaver som å være kontaktlærer, eller ikke. Leder av Norsk Lektorlags juridiske kontor, Nina Sandborg, forklarer her hovedinnholdet i dommen.
AVRedaksjonen
02. november, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Bakgrunnen for saken er praksis i Østfold fylkeskommune fra 2011, en praksis Norsk Lektorlag mente vi ikke kunne innfinne oss med. Vi har samarbeidet tett og godt med de andre lærerorganisasjonene og i fellesskap kommet fram til at Utdanningsforbundet skulle ta ut stevning, mens Norsk Lektorlag, Tekna og NITO skulle være partshjelpere.

Saken gjelder uenighet om hvordan bestemmelsene om overtidsbetaling i lærernes arbeidstidsavtale, SFS 2213, skal forstås:

«Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med.

Pålagt arbeid ut over oppsatt arbeidsplan, eller arbeidsplaner som overstiger grensene for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.»

Når har du rett til overtid?

Partene er uenige om innslagspunktet for rett til overtidsbetaling for lærer i full stilling som har redusert undervisningstid, for eksempel på grunn av funksjon som kontaktlærer. Har lærer som inngår avtale om ekstra undervisning, eller blir pålagt vikartime innenfor arbeidsplanfestet arbeidstid, rett til overtidsgodtgjørelse fra første ekstra time? Eller inntrer denne retten først når læreren har nådd årsrammen for undervisning etter vedlegget til SFS 2213? Om den siste forståelsen legges til grunn, slik KS og Østfold fylkeskommune har gjort, må læreren arbeide de timene som undervisningstiden er redusert med, før rett til overtidsgodtgjørelse inntrer. Det betyr med andre ord at merarbeidet kontaktlærerfunksjon, eller andre faglige tilleggsoppgaver, fører med seg, tas ut av regnestykket når innslagspunktet for overtidstillegg beregnes.

Tariffhistoriens betydning

Tariffhistorikken har vært sentral når retten nå har tolket avtalen. Det er lagt betydelig vekt både på selve ordlyden i avtalen, men også praksis i tiden før forhandlingsansvaret ble overført fra staten til KS. Partene hadde en felles uttalt forutsetning om videreføring av reglene om overtid og var enige om forståelsen og praksis i den tiden staten hadde forhandlingsansvaret: Det forelå rett til overtidsbetaling dersom lærer i full stilling, men som hadde redusert undervisningsplikt, ble pålagt vikartimer eller inngikk avtale om ekstra undervisning. Det var således uten betydning for retten til overtidsbetaling om læreren hadde redusert undervisningsplikt.

Begrepet «årsramme»

Når bestemmelsen om fast avtalt overtid tolkes, er forståelsen av begrepet «årsramme» avgjørende. Retten mener at begrepet refererer til den årsrammen – undervisningstiden – som er fastsatt for den enkelte lærer. De ytre rammene for undervisningstid angis i vedlegg 1 til arbeidstidsavtalen (SFS 2213). Men ut fra blant annet klassetrinn, hvilke fag som undervises mv., må det også fastsettes en årsramme som angir undervisningstiden for den enkelte.

Avtalen har flere bestemmelser som regulerer når den enkelte lærer skal ha redusert undervisningstid, for eksempel fordi han eller hun påtar seg andre oppgaver. Begrepet «årsramme» må derfor forstås i den sammenheng det inngår. Når avtalen gir rett til overtidsbetaling for «det antall timer årsrammen for undervisning er økt med», må dette slik retten ser det, forstås slik at det refererer til undervisningstiden til den enkelte slik den er fastsatt i arbeidsplanen. Det betyr at en lærer i full stilling som har redusert undervisningstid, har rett til overtidsgodtgjørelse fra første undervisningstime som går utover den årsrammen som er fastsatt for ham eller henne.

Pålagte vikartimer utover oppsatt arbeidsplan

Arbeidsretten har også besluttet at bestemmelsen om pålagt arbeid utover oppsatt arbeidsplan må forstås slik at ved dette arbeidet, typisk vikartime, vil lærer som har full stilling, men redusert undervisningsplikt, ha rett til overtidsgodtgjørelse. Det er etter rettens syn heller ikke etter denne bestemmelsen grunnlag for å innfortolke et skille mellom lærere som har «full» årsramme, på den ene siden, og de som av grunner som nevnt i SFS 2213 har fått «redusert» årsramme.

Arbeidsretten kan ikke se at innføringen av skoletid/fellestid i 2004 kan lede til en annen forståelse. Den forståelsen KS nå gjør gjeldende har ikke kommet til uttrykk i forhandlingene mellom partene. Innføringen av skoletid og økt tilstedeværelsesplikt ble ikke kompensert økonomisk, og årstimetallet var uendret. Dersom KS hadde ment at innføringen av skoletid/fellestid skulle medføre negative endringer i overtidsgodtgjørelsen, til tross for at partene var enige om at det skulle kompenseres som tidligere, måtte dette vært klargjort.

Klarhetsregelen

Vitneforklaringene og bevisene i saken viste at KS må ha kjent til hvor viktig det var for lektorer og lærere å sikre at overtidsbestemmelsen de hadde hatt i staten, ble videreført. I en slik situasjon mener retten at KS hadde en særlig oppfordring til å klargjøre sitt standpunkt dersom de mente at innslagspunktet for overtid var endret. Det medfører at uklarhet i bestemmelsen må tolkes i disfavør av den som burde – og hadde oppfordring til å – uttrykke seg klarere.

Overtidsbestemmelsenes formål

Formålet med bestemmelsene har vært å kompensere for arbeid ut over full tid. Timer som inngår i den arbeidsplanfestede tiden, men som ikke er undervisningstid, er arbeidstid som er satt av til andre oppgaver, slik som arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for- og etterarbeid mv. Partene er enige om at lærere i full stilling, som ikke har redusert sin undervisningstid, har rett til overtidskompensasjon. Når «årsrammen» er redusert på grunn av andre oppgaver, er det for å justere for merarbeidet ved disse oppgavene, altså en arbeidsbyrdevurdering. Arbeidsbyrden fremstår derfor som lik for lærere i full stilling som har «redusert årsramme», og for de som ikke har det.

Rettens avgjørelse

  • Med begrepet «årsramme for undervisning» i SFS 2213 punkt 3 åttende ledd siktes det til undervisningstimer som i arbeidsplaner er fastsatt for den enkelte lærer for det enkelte skoleår.
  • Når en lærer i 100 % stilling får redusert årsramme for undervisning på grunnlag av øvrige bestemmelser i SFS 2213, skal undervisningstimer som avtales utover denne årsrammen, avlønnes med timelønn for undervisning og overtidsgodtgjøring.
  • SFS 2213 punkt 3 niende ledd er slik å forstå at en lærer i 100 % stilling som pålegges undervisningstimer i tillegg til de som fremgår av oppsatt arbeidsplan, skal avlønnes med timelønn for undervisning og overtidsgodtgjøring for disse timer.

Rettens henvisning refererer til gammel arbeidstidsavtale, men samme bestemmelse er videreført i den nye avtalen.

KS har ikke fått rettens støtte for noen av sine påstander, de er tilbakevist av arbeidsretten. Østfold fylkeskommune må nå foreta etterbetaling.

Relaterte lenker: 

se mer innhold fra kategorien

Lønn
overtid

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
På med streikevest i Ås
De 20 medlemmene som er tatt ut i streik ved Ås vgs. rigget seg til utenfor skolen i dag. -Vi kjemper for å beholde de godt kvalifiserte lektorene i skolen. Dette er en kamp vi er svært motiverte for ...
Nyheter
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lønn
Første streikedag i Bergen
I dag tok de streikende lektorlagsmedlemmene ved Bergen katedralskole på seg streikevesten. – Vi kjemper for å beholde godt faglige kvalifiserte lektorer med erfaring i skolen, sier leder i Norsk Lekt...