image-6
Lektorbloggen

La oss framsnakke læreren i 2022

Jeg har ikke møtt én sint eller oppgitt lærer som lar pandemien overskygge gleden i jobben.
AVTony Burner
19. januar, 2022

Alle sliter vi med pandemien. Alle er lei. Noen av oss kommer tettere på noen yrkesgrupper. Jeg gjør det med lærere.

De er utslitte. De beskriver hverdagen som brannslukking. Høyt fravær på grunn av karantene. Skiftende lærere og timevikarer som ikke kjenner elevene.

Vi snakker mye om sykepleiere. De synes godt i pandemien. De taler saken sin godt.

La oss framsnakke læreren i 2022.

Lærere er også i førstelinje. I to år har de stilt opp. Og de fortsetter å gjøre det. De er blant de siste som kan holde seg hjemme når det brenner som verst. Uansett hvor mye det brenner, må de vise omsorg og møte hundrevis av barn og unge som om de var deres egne.

Fag og læreplan kommer fort i andre rekke når dagene er såpass uforutsigbare som nå. Barn og unge får ikke den faste trygge voksenpersonen i livet sitt dersom de heller ikke har dette hjemme. Ikke når det er skiftende lærere og timevikarer som ikke kjenner elevene.

La oss framsnakke læreren i 2022.

Den voksenpersonen som etter foreldrene (for de som har tilstedeværende foreldre) er den som er mest sammen med barn og unge. Den som skal vise vei, både for læring og danning.

Etter møtene mine med lærere under pandemien sitter jeg igjen med inntrykket av at de aldri har vært mer utslitt. Det forventes like mye av dem på toppen av alt som har med smittevern å gjøre. Uten dem hadde svært mange måttet bli hjemme for å passe egne barn.

Men istedenfor oppgitthet, sinne eller bekymring for seg selv og det å kontinuerlig være utsatt for stor smittefare (uten noe ytre beskyttelse slik som sykepleiere har og uten mulighet til å holde avstand), viser de et sterkt engasjement og stor vilje for å sørge for at barn og unge får en okay skolehverdag.

La oss framsnakke læreren i 2022.

Jeg har ikke møtt en sint eller oppgitt lærer som lar pandemien overskygge gleden i jobben. Det er når de er på jobb. Når jeg møter dem på skolen.

Men jeg vet om lærere som har forlatt yrket fordi påkjenninga ble for stor. Lønns- og arbeidsvilkårene er for dårlige sammenligna med tilsvarende stillinger i privat sektor hvor fire eller fem års høyere utdanning kreves. År etter år har privat sektor sikra seg en lønnsvekst langt ut over frontfaget, mens offentlig sektor har vist moderasjon.

Jeg vet om lærere som har fått seg rådgiverjobber eller lignende i privat sektor. Der har de mer fleksible arbeidsvilkår, og det kommer godt med under pandemien.

At vi lenge har hatt en lærerflukt, er gammelt nytt. Nå kan pandemien forsterke det.

La oss derfor ikke bare framsnakke læreren i 2022, men sette inn tiltak for at læreren blir i jobben.

Dette innlegget er først publisert i Drammens Tidende 10. januar 2022.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?