image-4
Arbeid

Kritisk for ytringsfrihet i skolen

Kan en svært aktuell sak om en lektor og systemkritiker i Oslo-skolen føre til at færre lærere tør å ytre seg kritisk til egen arbeidsplass? Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen er bekymret for en smitteeffekt.
AVRedaksjonen
18. april, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Det er for lite ytringsfrihet i norsk skole i dag. Det burde være en selvfølge at alle lærere kan ytre seg fritt, dessverre er det ikke slik, sier leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen

Norsk Lektorlag kjenner situasjoner som tyder på at enkelte skoleeiere legger for mye i lojalitetskravet. At ansatte er redde for ubehagelige konsekvenser av å ytre seg, begrenser ytringsfriheten. Det kan svekke åpen og fri diskusjon om viktige fagspørsmål, og dermed svekke kvaliteten i arbeidet.

I mars beskrev lektor Simon Malkenes, som i flere år har vært svært kritisk til måten Oslo-skolen drives på, i en skolepolitisk debatt i NRKs debattmagasin Dagsnytt18, forholdene på sin arbeidsplass. I etterkant har både kolleger og elever ved skolen skrevet avisinnlegg om saken, og Malkenes har uttalt til Aftenposten at det nå pågår en prosess på skolen om hans debattopptreden.

Rita Helgesen kjenner ikke enkelthetene i Malkenes’ sak, og kan derfor ikke kommentere den. Hun er imidlertid bekymret over vilkårene for ytringsfrihet for ansatte i skolen, og frykter at Malkenes-saken kan få en smitteeffekt.

– Våre medlemsundersøkelser har urovekkende tall om ytringsklimaet i skolen. Når over halvparten av de som svarer er redde for å kritisere forhold ved egen skole fordi de frykter negative reaksjoner, sier det mye om at vi har dårlig kultur for ytringsfrihet. Enda mer alvorlig er det at flere enn 4 av 10 velger å la være å si fra fordi de er redde for negative reaksjoner fra sin egen skoleledelse, påpeker Helgesen. Tallene er fra Lektorlagets medlemsundersøkelse i 2017.

I tillegg til tallene fra Lektorlagets medlemsundersøkelser, nevner hun flere konkrete eksempler på en dårlig ytringskultur i norsk skole:

  • I Buskerud skrev «sinnalektor» Anne Grønlie i november 2017 et langt frustrert innlegg på Facebook, om hvordan hun opplever styringen i skolen. I etterkant kom en strøm av reaksjoner fra lektorer og lærere som ikke tør å ytre seg slik Grønlie gjorde: «Jeg har fått nesten 100 personlige meldinger på Mail, SMS og Messenger. Det er lærere som ikke tør å ytre seg offentlig. De frykter for jobb og karriere. De fleste er folk jeg ikke aner hvem er, men som trenger noen å snakke med. Folkens: dette er alvorlig!!!!», skrev Grønlie på facebook i november.
  • Da flere ansatte på Lillehammer engasjerte seg i en skolenedleggelse, ba fylkesrådmannen lærere begrense seg, og bruke folkeskikk i sosiale medier. Da Lektorlagets tillitsvalgte og jurister gikk inn i saken trakk fylkesrådmannen tilbake innlegget.
  • Askøy fikk et medlem i Norsk Lektorlag refs av arbeidsgiver, etter å ha uttalt seg kritisk til et konsulentprosjekt om læringsutbytte i skolen. Norsk Lektorlag bragte saken inn for sivilombudsmannen, som i konkluderte med at uttalelsene lå klart innenfor ytringsfriheten og hverken var i strid med lojalitetsplikt eller gjeldende pressereglement.

– Det er utrolig viktig at lektorer og lærere i norske skole ikke får munnkurv fra arbeidsgiver. Hvis vi vil ha en opplyst debatt om skolen, kan det ikke være byråkrater, kommunikasjonsrådgivere og utenforstående som debatterer skolen, avslutter Helgesen.

Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
ytringsfrihet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...