Krever solid reallønnsvekst og forenkling av lønnssystemet

– Skal vi beholde et godt offentlig tilbud må staten være en attraktiv arbeidsplass. Når norsk økonomi nå går bedre forventer vi en solid reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Anders Kvam, leder av Akademikerne stat.

Staten har lenge gjennomført sentrale lønnsforhandlinger ulikt det som er vanlig i norsk arbeidsliv. I 2016 ble staten og Akademikerne enige om at den økonomiske rammen forhandles sentralt, og at kollektive lønnsforhandlinger skal finne sted på den enkelte arbeidsplass.

– Det er fortsatt behov for å forenkle det nye lønnssystemet. Begrensninger som henger igjen fra det gamle systemet må fjernes. Vi forventer nå at staten kommer oss i møte slik at vi kan ferdigstille dette arbeidet, sier Kvam.

Kvam mener lokale kollektive forhandlinger både er bra for medlemmene og for samfunnsutviklingen.

– Lokale forhandlinger premierer ansvar, kompetanse, innsats og resultater. Statlige tjenester blir stadig mer komplekse og dette krever høy kompetanse blant de ansatte. Skal vi beholde et godt offentlig tilbud må den enkelte arbeidsgiver kunne bruke lønn som virkemiddel for å beholde og skaffe den kompetansen de trenger, sier Kvam.

Forhandlingsansvarlig for statlig tariffområde sektor i Norsk Lektorlag Marianne Lindmark Pedersen fremhever også fordelene ved kollektive lokale forhandlinger.

– For oss er det viktig at den sentralt fremforhandlede økonomiske rammen nå kan fordeles i sin helhet ut til forhandlingsstedene og at lønnsrammene fjernes. De lokale partene må også  få et større handlingsrom til å foreta lønnsjusteringer utenom de årlige lokale lønnsforhandlingene. Dette kan bidra til å minske det svært uheldige lønnsgapet mellom statlig og kommunal sektor, som særlig våre medlemmer i Universitets- og høgskolesektoren opplever påpeker Pedersen.

Marianne Lindmark Pedersen

Forhandlingsfrist i statlig sektor er 30. april 2018. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til megling. Da kobles Riksmekleren inn, og den videre prosessen avgjør om det blir enighet eller streik.

• Lurer du på begreper? Sjekk tariffordboken

Hovedinnholdet i Akademikernes krav nr. 1 (med forbehold om nye og/eller endrede krav):

Økonomi

• Årets tariffoppgjør må gi de ansatte en solid reallønnsvekst
• Den sentralt fremforhandlede økonomiske rammen fordeles i sin helhet ut til forhandlingsstedene

Lønns- og forhandlingssystemet

• Stillingskodene, lønnsplanene og normeringene knyttet til disse utgår som et sentralt fastsatt element
• Lønnsrammene utgår som et sentralt fastsatt element
• De lokale parter gis et større handlingsrom til å foreta lønnsjusteringer utenom de årlige lokale forhandlingene
• Lønnstvister løses på det nivået de oppstår, ved hjelp av en lokal oppnevnt nemnd

Pensjon

• Nødvendige tilpasninger i hovedtariffavtalen som følge av eventuell ny offentlig tjenestepensjon må avtales som forhandlingstema i mellomoppgjøret 2019

Øvrige krav

• Lønnsmassen til de uorganiserte håndteres på en annen måte enn i tariffperioden 2016 – 2018

Relaterte dokumenter:

• Akademikerne og Norsk Lektorlags krav nr. 1 

Fakta om tariffoppgjøret 2018

Akademikerne forhandler for:
Arkitekter, leger, tannleger, veterinærer, jurister, naturvitere, psykologer, lektorer, sivilingeniører, ingeniører, siviløkonomer, samfunnsvitere, offiserer, samfunnsøkonomer, farmasøyter og jordmødre.

Gjennomsnittslønn ved utgangen av 2017 for ansatte med mastergrad