image-6
Lektorbloggen

Kommunekællær? – Nei,takk!

Geléfrukter finnes i mange varianter og kan hete Jelly Bears, Weingummi eller Turkish Delight. I Norge har vi seigmenn. I min barndom, i Østfold, gikk seigmennene under navnet kommunekællær.
AVRedaksjonen
25. april, 2014
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

AV: Gro Elisabeth Paulsen

 Ifølge folkevisdommen – eller folkefordommene – var kommuneansatte seige og langsomme – og hadde alltid veldig god tid. Ente no stress. Ifølge den samme folkevisdommen skulle man aller helst være bjønn om vintærn og lærer om sommærn. Det er verdt å merke seg at å være lærer om vinteren ikke var særlig attraktivt. Nå vil altså KS gjøre lærerne til kommunkællær både vinter og vår, og særlig om sommeren.

Dette skjer samtidig som regjeringen har oppnevnt en Produktivitetskommisjon som blant annet skal bidra med ny kunnskap om produktiviteten i offentlig sektor, slik at man i neste omgang kan finne fram til bedre måter å bruke offentlige midler på. Skolen er selvsagt meget viktig, ikke minst når målet er bedre offentlige tjenester. Framstøtet fra KS om at rektor suverent skal kunne utmåle undervisningstimer og arbeidsbyrde for undervisningspersonalet, kan leses som et ønske om å øke produktiviteten – på kort sikt. Kostnadene skal ikke øke, men det skal arbeidsinnsatsen. Men blir dette produktivt – utenfor de administrative regnearkene – og bortenfor den gjengse tidshorisonten på fire år?

I Sverige foreligger nå en offentlig utredning om hva som skjedde i svensk skole etter at den ble kommunalisert for over tjue år siden. Rapporten (SOU 2014:5) ble presentert på den svenske regjeringens nettside under overskriften: Kommunaliseringen av skolan blev ett misslyckande. Rapporten er deprimerende lesning, for den beskriver et skolepolitisk landskap som dessverre er velkjent også på norsk side av Kjølen. Rapporten sier blant annet at den lærerledede undervisningen minket i mange kommuner, og at den egendisponerte delen av lærernes arbeidstid (förtroende arbetstid) ble redusert. Slik er føringene også i den arbeidstidsstrategien som KS har fulgt det siste tiåret. Ifølge rapporten har svenske læreres arbeidsbelastning og mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon blitt verre med kommunaliseringen. Mål- og resultatstyringen har vist seg å være mer ressurskrevende enn man hadde tenkt seg, og rektorenes og lærernes arbeidsbelastning har økt kraftig. Vi gjenkjenner også det kommunale kravet om at staten ikke skal styre, men ha tillit til at lokale krefter vet best. I Sverige ble da også reglene endret slik at det ble enklere for kommunene å ansette lærere med lav kompetanse/ufaglærte – og det har kommunene benyttet seg av. I Norge har KS argumentert imot strengere krav til lærerkompetanse fordi det er ”umulig” å rekruttere kompetente personer, men uten å nevne at dette beror på at lønnsnivået ikke er konkurransedyktig. Den svenske rapporten kaller en spade for en spade og peker på at kommunene som arbeidsgivere har hatt ansvaret for lærernes dårlige lønnsutvikling og for deres synkende status.

I den svenske skolen har kommunene fått råde grunnen i to tiår, mens kommunali-
seringen i Norge har gått langsommere. Etter at KS valgte konfrontasjon med samtlige lærerorganisasjoner i januar, ser vi tegn til et politisk klimaskifte. I skrivende stund har både fylkespolitikere og kommunepolitikere manet KS til besinnelse i arbeidstidsforhandlingene, og det stilles meget kritiske spørsmål ved både mandat og fremgangsmåte. Et oppslag den 20. februar i Kommunal Rapport, kommunenes egen avis, tyder på at mange ordførere slett ikke har bestilt noen konfrontasjon med undervisningspersonalet. KS har muligens kun hentet sin ”bestilling” fra rådmenn og kommunale teknokrater, og det kan forklare at ordbruken er så preget av styringsideologiske klisjeer og et heller distansert forhold til skole og undervisning. I skrivende stund er det helt uvisst hvordan vårens basketak om arbeidstidsordningene i skolen vil ende.

Men to ting er klare:
– Selv om KS skulle vinne frem med noen av sine krav, har de denne vinteren tapt svært mye anseelse og tillit. Det vil ta lang tid å reparere den skaden som har oppstått ved at KS har boltret seg i rollen som lærertukter nr.1.
– Fremtiden tilhører ikke dem som senker læreryrkets status og derfor må nøye seg med en middelmådig grunnutdanning for befolkningen. OECD-rapporten Skills Strategy Diagnostic Report Norway fra 18. februar minner om dette. Selv om rundt 400 000 voksne nordmenn ligger på laveste nivå i lesning, scorer den voksne befolkning høyt og plasserer Norge på 6. plass blant 23 land ved testing av lesing, regning og problemløsning innenfor en teknologrik sammenheng. Voksne nordmenn har gått i en god skole. Men dessverre: In contrast, and unlike most of the countries that participated in the survey, Norwegian youth, aged 16 to 24 years old, were the age group whose performance was among the worst. De som har vært skoleelever i perioden mellom 1995 og frem til i dag, har fått en dårligere grunnutdanning enn de burde. Dette har skjedd i en periode da læreryrkets attraktivitet har nådd et lavmål. Det trengs en tydelig snuoperasjon, og den kan ikke skje uten en markant kursendring i skolens personalpolitikk – til det bedre.

Oppskriften på en dårlig personalpolitikk innen utdanningssektoren ble formulert av Helle Hedegaard Hein, seniorforsker ved Copenhagen Business School, i Lektorbladet 01/2014: Det verste du kan gjøre mot sterke kunnskapsmennesker, er å be dem levere under standard. De ønsker rammer som kan være med på å sikre høyest mulig faglig nivå. Den største kilden til stress blant de yrkesmessige toppyterne er ikke arbeidspresset, men følelsen av å gå på kompromiss med faglige verdier.

Det raseriet som har møtt KS de siste ukene, springer ut fra en klar oppfatning om at KS vil ha en skole der kunnskapsmennesker skal tvinges til å levere under standard, og altså skal slutte å være sterke kunnskapsmennesker. I stedet skal de støpes i en kollektiv form til seigmenn; søte, føyelige og bøyelige og med et næringsinnhold som ikke gagner ungdom i vekst.

Det har versert rykter om at KS i vårens tariffoppgjør kanskje vil presentere en ”godtepose” i form av ekstra lønnstillegg for å sukre sine beske krav til ny arbeidstidsavtale. Men etter erfaringene med Skolepakke I og II for 12 år siden, lar man seg ikke friste så lett. Skolepakkene har demonstrert at det er meget uklokt å bytte økt arbeidsbyrde mot høyere lønn. Det ekstra lønnsløftet for undervisningspersonalet ble meget raskt spist opp, mens den økte arbeidsbyrden er permanent og tvinger flere til å velge mellom å levere faglig arbeid under standard, eller å arbeide gratis. Godteposen viste seg å ligne marshmallows; mest luft og en klebrig skuffelse for den som er sulten.

Sterke kunnskapsmennesker vil slett ikke forvandles til kommunekællær.

Norges mest kjente seigmann-varemerke heter Laban. Fortellingen fra Første Mosebok om hvordan
Laban svindlet Josef og fikk ham til å arbeide i dobbelt så lang tid som avtalt, før han endelig fikk Rakel som hustru, hører med til barnelærdommens kapittel om morallære. Vi lærte at en avtale om sju årsverk skal overholdes og ikke hales ut til fjorten. Striden om arbeidstidsavtalen i skolen, og ikke minst erfaringer med ”retolkninger” av avtalen om godtgjøring for arbeid ut over årsverket, har virket demoraliserende i flere år. Norsk Lektorlag har ønsket, argumentert for og krevet en ny og klarere avtale. Vi har ønsket en kombinasjon av sentrale sikringsbestemmelser basert på de nasjonale læreplanene og gode prosedyrer for lokale justeringer basert på elevtall, kompleksitet og behov for etter- og videreutdanning. Vi vil også ha ordninger som sikrer ressurser til skolen, slik at heller ikke rektorer skal presses til å levere under standard. Rektorer skal heller ikke presses til å bli Labaner. Vi vil derfor arbeide hardt for bedre løsninger i det forestående tariff-
oppgjøret, og vil bruke alle lovlige midler som kan ha riktig effekt.

Norsk Lektorlag alene har imidlertid ikke nok makt til å hindre KS i å treffe ukloke avgjørelser. Vår rolle er å argumentere og informere om konsekvensene og sørge for at de som sitter med makten, ikke kan skylde på at de ikke visste, eller at de ikke har møtt motstand og motargumenter. Vi skal fortsette å minne om at skolen trenger sikringskost, ikke sukkerspinn og seigmenn. Men etter en god middag må KS gjerne tilby lærerstanden noe godt til kaffen.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?