image-1
Lektorbloggen

Hvor mange ekspertgrupper må til for å senke skolen?

At virus ikke smitter i skole er blitt et dogme i den norske offentligheten.
AVLiv Cathrine Krogh
16. mars, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Jeg er sikkert ikke den eneste som har klødd meg litt i huet etter den talen søndag 7. mars og redegjørelsen til Stortinget på tirsdag 9. mars. I mitt hue, skjedde det jo nemlig noe i uka før som kanskje skulle følges opp. For det kunne se ut til at det begynte å gå opp for folk, til og med skolebyråd og -statsråd, at virus også smitter i skole.

Fram til nå har nemlig de fleste holdt fast på dogmet som er blitt servert av FHI og deretter hamret inn i den norske offentligheten, taktfast og systematisk gjennom det siste året, nemlig at viruset ikke smitter i skole.

Men altså, det så ut til at noe skulle snu. Det var visst likevel noe i veien med smittevernveilederen. Det var selvfølgelig ikke veilederen sin skyld, ble det sagt, men mutantene, men ok. Statsministeren skulle i hvert fall holde pressekonferanse, og så skulle hun tale til Stortinget, og vi trodde at nå kom det ny veileder og nye tiltak.

Men nei. Det kom ingenting.

Kommunene skulle fortsette å forvalte dette her. Helt ok, det, for min del, om det ikke var for at statsforvalteren blir pusset på de kommunene som ikke forvalter dette slik blant annet FHI vil.

Og så gikk lufta ut av oss.

Og jeg lurte.

Og så åpnet jeg avisa i dag (11. mars, red.anm.).

Noen har spurt meg om jeg ikke snart går tom for noe å skrive om. De leser kanskje ikke avisa. Jeg kunne skrevet fra jeg sto opp til jeg la meg, og likevel ville jeg ikke være i nærheten av å få kommentert alt vås som formidles og bestemmes på skolens vegne.

Aftenposten kunne nemlig melde at en ekspertgruppe hadde funnet ut av vi kunne få smitten ned ved å åpne skolene mer. Det sto nemlig i en rapport som var et resultat av et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Udir, Bufdir og FHIs «fremste eksperter på barn og unge».

Jeg ble nysgjerrig. I tillegg fikk jeg et tips fra en kollega i Bergen som også har vært opptatt av ekspertgrupper i det siste. Dette er tross alt en viktig del av beslutningsgrunnlaget til regjeringen som ble publisert på tirsdag. Det har endt opp i et notat som Helsedirektoratet har lagt ved sitt brev til kriseataben i Høyes departement, og det hele er akkurat så byråkratisk som forventet.

Det er ikke bra for helsa, men jeg har lest det notatet, og den rapporten. Det som blir kalt et samarbeid, er for rapportens del FHI ispedd noen få leger fra Oslo kommune. De fleste fra FHI er veterinærer. Jepp. Du leste riktig.

Det kommer mer.

Det er visst ingenting i veien med smitteveilederen. Trafikklysmodellen er nemlig et suksesskriterium for at vi har kunnet holde skolene åpne. Sier FHI.

Ja, selvfølgelig er den det. Den åpner jo for å droppe smittevern i skolen på gult nivå, som er det nivået hjemmekontoristene er manisk opptatt av å holde skolene på. Hvis veilederen er en suksess, hva er da galt?

Jo, skolene etterlever den ikke, sier FHI. Dette blir faktisk begrunnet. FHI har nemlig gjennomført en snapchatundersøkelse blant ungdom i alderen 16-19 år. Her oppgir ungdom at de kjenner til veilederen, men 47% av dem sier at skolene ikke legger til rette for avstand.

En snapchatundersøkelse? Er den repliserbar? Er utvalget gyldig? Heh? Det står det ikke noe om. Men begrunnelsen videre er så sammenrasket og tynn at jeg lurer på hvordan disse folka her fikk universitetsgradene sine.

Ett eksempel: «En av fire oppga at de holdt avstand til venner og medelever på skolen, men halvparten oppgir at de ikke holder avstand på fritiden. Dette vil si at smittevernreglene på skolen bidrar til at flere ungdommer holder avstand på skolen, og skolen er derfor i seg selv et viktig smitteverntiltak.»

Altså. Fordi 25% av ungdommer på snap sier at de holder avstand på skolen, er det et viktig smitteverntiltak at de er på skolen. Hva med de 75% andre? Hva med kunnskapen vi har om verdien av selvrapportering? Er det dette som skal få begrunne at barn, unge og voksne ikke skal gis anstendig smittevern i skolen, smittevern på linje med samfunnet for øvrig?

Hvorfor gjentar Aftenposten så ukritisk? Kaller dem eksperter på barn og unge når de er veterinærer og what not. Gjengir at skolene er problemet når også avisa må ha lest denne elendige begrunnelsen. På den annen side, dette er jo viktigperene som regjeringen hører på, så hvorfor skal pressen stille spørsmål ved det eller at veterinærer har mer innflytelse på smittevern i skolen enn folk som befinner seg der?

Hvis det ikke smitter i skolen, hvorfor smitter det da i kirken eller restauranten?

Derfor er jeg redd for at vi fortsatt må høre på og innfinne oss dogmene om at virus ikke smitter i skole og lærere ikke blir mer smittet enn andre. Hvis det ikke smitter i skolen, hvorfor smitter det da i kirken eller restauranten? Hvis viruset ikke smitter i barnehagen, hvorfor smitter det på konsert? Hvis lærere ikke blir mer smittet på jobb, hvorfor drar ikke hjemmekontoristene på jobb?

Bildet, som gjentas i dette innlegget om regjeringens beslutningsgrunnlag for å holde skoler åpne, er av Jesusminareten på den store moskéen i Damaskus. Moskéen har også vært kirke, og fortsatt finnes relikvier etter Johannes døperen der.

I første omgang valgte jeg bildet fordi jeg skriver om dogmer, som det at virus ikke smitter i skole, men for eksempel i kirker. Jesusminareten heter det fordi noen tror at Isa, som han heter på arabisk, kommer denne veien når han skal tilbake for å dømme levende og døde. Samtidig er den et symbol på noe felles på tross av ulikheter.

Det begynner å vokse fram et krav om at nå må lærerorganisasjonene samle seg til et samstemt bønnerop om at nok er nok. Uavhengig av andre saker og hvem som er størst eller minst. Skolene må få tilbake rattet som styrer opplæringen. Det er supert med åpne skoler der det ikke er smitte, men hverken elever, ansatte eller foresatte ønsker at opplæring eller folkehelse ofres når vi ikke har oversikt over pågående smitte.

Da har vi heldigivis digitalskolen som både kan sikre kontakt, opplæring og smittevern. For de yngste elevene og barnehagebarn er det ikke like enkelt. Uansett er det på tide at stemmene fra feltet blir hørt. Organisasjonskanalen fungerer ikke når våre organisasjoner stadig settes på sidelinja og blir henvist til rapporter og referat etter at noen har snakket sammen. Noen er gjerne såkalte eksperter, på noe annet enn opplæring.

Fram til dette ropet kommer og ikke skrur ned volumet før det er medborgerskap i skole, får helsefaglige miljø råde grunnen. Eller er de mest byråkrater?

Jeg leser videre i vrimmelen av mer eller mindre gode begrunnelser (og del av beslutningsgrunnlaget til regjeringen) for å holde skolene åpne. I et notat fra Helsedirektoratet leter jeg etter bakgrunnen for tankegangen om at vi kan få smitten ned ved å åpne skolene mer.

Det er litt vanskelig å holde tråden, for det veksler mellom ulike aldersgrupper i en og samme setning. Men noe kan trekkes ut. Som at det blir sagt at hvis ungdom får dekket sine sosiale behov på skolen, så vil de ikke feste på fritiden.

Dette følger kanskje logikken om at de blir smittet på fritiden og ikke på skolen, og når de fester og smitter hverandre på fritiden, det er DA skolene må stenge på grunn av smitte. Her er det helt åpenbart at det har manglet en ekspert eller to.

I tillegg har notatet såkalt slagside: Det framstår sammenrasket av kilder som støtter egen hypotese, og den typen argumentasjon bidrar bare til å forsterke inntrykket av at hypotesen ikke er testet, noe som i mine øyne gjør den til et dogme.

Selvfølgelig skal eksperter på smittevern ha innflytelse på smittevern, men hvorfor skal ikke eksperter på opplæring ha innflytelse på opplæring? Om det ikke er smitte i skolen, kan vi i det minste være enige om at det foregår opplæring der? Om det er ped-lederen i barnehagen som bidrar til sosialisering og språklæring eller jeg som bidrar til at elever blir studieforberedt. Det holder ikke å rekvirere et bygg til. Vi er fagfolk, ikke barnevakter.

Ett konkret eksempel som kan illustrere hvor dypt dogmet om at det ikke forekommer smitte i skole sitter og hvordan det også er plantet ut i kommunalforvaltningen: Ved vår skole har vi en del elever med sammensatte behov som bor i bemannete boliger. Når de er hjemme, sorterer de under helse, og de som jobber i hjemmet deres er vaksinert. Når de er på skolen, ja, da er de på det eneste stedet viruset ikke smitter, så kommunelegen har denne uka kontant avslått søknad om at mine kolleger også blir vaksinert. Dette er folk som jobber med noen av de såkalt sårbare elevene, altså de som er på skolen uansett trafikklys. Blir de smittet og syke, står de sårbare uten et tilbud.

Flere tar nå til orde for at organisasjonene våre gjør felles front. Det er ikke det at de ikke har sagt eller sier noe, men det kan også virke som det er litt viktig å sitte stille i båten i den tro at litt goodwill nå vil være bra å ta med inn i lønnsoppgjøret.

Goodwill er for pyser.

Goodwill varer i omtrent seks minutter eller inntil vi setter ord på en forventning om noe, det være seg smittevern, vaksiner eller lønn. Da er vi frekke som ikke holder fred på grunn av de sårbare barna eller de permitterte. Goodwill er for pyser.

Det er avmakt i feltet. Jeg orker ikke lese mer i det notatet, men jeg forventer at frikjøpte hoder gjør det. Inntil videre er splitt og hersk lekende lett når det kan se ut til at organisasjonene ikke engang samarbeider om at de er satt på sidelinja.

Dette innlegget er først publisert som to innlegg på bloggen Gammal sur lektor 11. mars og 12. mars 2021.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
korona

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?