av Peter A. Stivang og Ole Jørgen Anfindsen, begge lektorer i Bærumsskolen
Bærum kommune er en foregangskommune når det gjelder digitalisering av grunnskolen. Men skoleledelsens nokså lunkne interesse for forskning som advarer mot overdreven skjermbruk hos barn og unge, bekymrer oss. Denne vinteren har det vært en rekke ytringer i mediene om konsekvensene av at skolene våre digitaliseres.
Betenkt over utviklingen
I vinter kom den såkalte «Stavanger-deklarasjonen» fra nærmere 200 europeiske forskere innen psykologi, nevrovitenskap, lesevitenskap, bokhistorie, litteratur- og medievitenskap. Professor Anne Mangen fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger oppsummerer en av hovedkonklusjonene i rapporten slik: «Skjermane gjer oss til dårlege lesarar» (Vårt Land, 15. februar). En annen som er betenkt over utviklingen, er BI-professor Anne-Britt Gran, som har skrevet kronikken «Ipad-eksperimentet» (Klassekampen, 2. februar).
Professor i kognitiv nevrovitenskap ved Karolinska institutet, Torkel Klingberg, retter i sin kronikk «Skolan kör med förbundna ögon ner i digitaliseringsträsket» (Svenska Dagbladet, 23. februar) flengende kritikk mot det han mener er en naiv digitaliseringspolitikk i svensk skole, som ikke tar hensyn til en stor mengde forskning som viser svekket emosjonell og kognitiv utvikling hos barn og unge som utsettes for store mengder daglig skjermbruk.
Bjørn Vassnes, forskningsjournalist og skribent i Klassekampen, har skrevet to Viten-artikler om problemstillingen, nemlig «Farvel til skriftkulturen» (14. februar) og «Avsporing på timeplanen» (28. mars), mens NRK sendte den franske dokumentaren Det digitale dopet om skadevirkningene av omfattende skjermbruk hos barn og unge.
Dyptgripende endring
Det norske samfunnet har vedtatt at rasjonalitet, fornuft, opplysning og ikke minst «vitskapeleg arbeidsmåte» skal formidles til elevene og ligge til grunn for det vi driver med i skolen (jf. Generell del av læreplanen).
Den pågående digitaliseringen er den mest dyptgripende endringen av skolen på flere tiår. Den har åpenbart både positive og negative sider, og de fleste skolefolk vil mene det er viktig at vi ikke bare durer i vei uten fortløpende evaluering med tilhørende debatt.
Vi er spesielt bekymret over at politisk- og administrativ skoleledelse i Bærum foreløpig viser såpass beskjeden interesse for den typen forskning som ovennevnte referanser henviser til.
Nasjonal debatt om digitalisering
Vi mener det er på tide med en nasjonal debatt om digitale verktøys plass i fremtidens norske skole. Ikke minst mener vi at for Utdanningsforbundet og Lektorlaget (våre respektive organisasjoner) bør dette være en helt sentral problemstilling i årene som kommer.
Noen av utfordringene vi ønsker mer fokus på, er antall timer med skjermbruk for hver enkelt elev i grunnskolen, nett- og app-tilgang med tanke på konsentrasjon samt utvikling av leseferdigheter og evnen til å «dybdelære».
Dette siste er etter vår vurdering spesielt viktig i forbindelse med manges drøm om digitale lærebøker i alle fag. For øvrig bør vi vurdere om nettbrett (enkle i bruk, men med alvorlige, funksjonelle begrensninger) virkelig er velegnet på ungdomstrinnet, gitt at elevene skal over på PC-er straks de kommer i videregående skole.
Innlegget er også publisert i Aftenposten