Årets oppgjør for lektorer og lærere i KS-området endte som kjent med tvungen lønnsnemnd.
Ved tvungen lønnsnemnd bestemmer Rikslønnsnemnda hva resultatet av tariffoppgjøret blir. Du får den «nye» lønnen din fra den datoen nemnda fastsetter. Dato for behandling av saken blir ikke bestemt før Rikslønnsnemnda har mottatt lovvedtak om tvungen lønnsnemnd. Du vil få etterbetalt lønnstillegget fra den datoen avtalen gjelder fra.
Frem til da gjelder lønns- og arbeidsvilkår som de var per 30. april 2022.
Partene kan komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda.
Trolig legger Rikslønnsnemnda resultatet i skissen fra Riksmekler fra mai til grunn for sin avgjørelse, men det kan komme endringer. Det var denne skissen hovedsammenslutningene godkjente, og lærerorganisasjonene sa nei til.
Riksmeklers skisse til løsning
I år aksepterte alle hovedsammenslutningene (Akademikerne, Unio, LO og YS) forslaget om en ramme på 3,84 prosent for de med sentral lønnsdannelse. Det betyr at den samlede gjennomsnittslønnen for alle arbeidstakerne skal være 3,84 prosent høyere enn gjennomsnittslønnen året før.
Det er denne avtalen det er sannsynlig at Rikslønnsnemnda bruker når de skal bestemme hva årets oppgjør blir for de fagforeningene som var i streik.
Sentrale tillegg i meklers forslag
Den samlede lønnsøkningen for alle med sentral lønnsdannelse ble på 3,84 prosent i forslaget om hovedsammenslutningene godkjente. Dette er mer enn frontfagets ramme, som ble 3,7 prosent.
Det er imidlertid slik at fordelingen gir en skjev profil: Man prioriterer de nyutdannede og nedprioriterer de med høy ansiennitet. Det er imidlertid langt flere personer med høy ansiennitet enn de med kortere erfaring.
Ifølge denne avtalen vil lektor og lektor med tillegg få et sentralt lønnstillegg på henholdsvis 15.500 og 16.100 kroner. I tabellen ser du hva dette er i prosent årslønnsvekst.
NB! Merk at dette ikke er datolønnsvekst, men årslønnsvekst. Årslønnsvekst tar hensyn til at det skjer endringer i lønnen i løpet av året, som blant annet virkningstidspunkt for «ny» lønn etter oppgjør. Man bruker årslønnsvekst i oppgjør blant annet for å kunne sammenlikne ulike yrkesgrupper som har lønnsoppgjør på ulike tidspunkt.
SENTRALE TILLEGG: Årslønnsvekst (prosent) i meklers forslag etter stillingsgruppe og ansiennitet (år):
| 0 | 2 | 4 | 6 | 8 | 10 | 16+ | |
| Lektor | 5,6 | 4,4 | 3,7 | 3,7 | 3,7 | 3,6 | 3,4 |
| Lektor med tilleggsutdanning | 5,6 | 4,4 | 3,7 | 3,7 | 3,6 | 3,6 | 3,4 |
Grunnen til at de med 0 og 2 års ansiennitet får høyere årslønnsvekst, er at ansiennitetsberegningen forenkles. Man slår sammen 0, 2 og 4 års ansiennitet i minstelønnstabellen til én ansiennitetsgruppe.
I tillegg skal all arbeidserfaring regnes inn i ansiennitetsberegningen. Tidligere var det bare offentlig tjeneste som skulle beregnes. Nå gjelder også privat tjeneste.
Norsk Lektorlag mener de med høy utdanning og ansiennitet aldri vil bli prioritert i det lønnssystemet vi har med sentrale lønnstillegg. Andre høyt utdannede yrkesgrupper som ingeniører, arkitekter, samfunnsvitere og advokater forhandler sin lønn lokalt også i kommunene. Vi mener også lektorene vil få en bedre lønnsutvikling med et tilsvarende lønnssystem. Da ansvarliggjøres arbeidsgiver på en helt annen måte enn i dagens system, og vi slipper å forholde oss til KS som et sentralt ledd i lønnsforhandlingene.
«Skoletillegg»
I avtalen gis det også et generelt tillegg fra 1. januar til arbeidstakere med 16 års ansiennitet eller mer. Det er dette som blir kalt «skoletillegget»:
- Adjunkt med tilleggsutdanning: 4500 kroner
- Lektor og stillinger med krav om mastergrad: 6000 kroner.
- Lektor med tilleggsutdanning: 7000 kroner.
Garantilønnen økes dermed tilsvarende fra samme dato. Dette tillegget gis til alle i kommunen med mer enn fire års utdannelse og 16 års ansiennitet.
Tillegget vil bety en ekstra årslønnsvekst i 2023 på henholdsvis 0,27 prosent og 0,54 prosent for stillingene lektor og lektor med tilleggsutdanning.
Dette skoletillegget skal ifølge KS balansere det økte tillegget for ubekvem arbeidstid som helsesektoren fikk i oppgjøret. Imidlertid gir ikke skoletillegget samme uttelling i kroner på individnivå.