I Klassekampen lørdag 20.mars tar leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen til orde for å ta rekrutteringsutfordringene i skolen på alvor.
– I dag er gjennomsnittsalderen på lektorer 55-60 år. De går av med pensjon, og vil bli erstattet av lærere med dårligere kompetanse. Er det norske samfunnet tjent med at skolen ikke makter å rekruttere flinke akademikere, spør Paulsen.
Offentlig sektor har relativt sett høy lønn for ufaglært arbeidskraft, og relativt sett lav lønn for de med høyere utdanning, skriver Klassekampen.
– Hva er viktigst for å utjevne sosiale forskjeller. Er det en god skole med høy faglig standard eller en billig skole med lavlønnede lavstatuslærere? Alle har nytte av at offentlig sektor klarer å konkurrere med privat sektor om de med høy utdannelse. Da må vi akseptere større lønnsforskjeller i offentlig sektor, og sørge for at avlønningen står i relasjon til kompetansen, sier Paulsen.
Har tapt lønnskampen
Thomas Aanensen fra Statistisk Sentralbyrå viser i fagbladet Samfunnsøkonomen hvordan lærere systematisk har tapt lønnskampen de siste 30 årene.
Dagens Næringsliv melder at Aanensens analyse viser at lærere var blant lønnsvinnerne i samfunnet frem til midten av 1970-tallet, og særlig lektorer tjente betydelig mer enn gjennomsnittet. Fra 1977 til 1996 ble lektorenes reallønn redusert med 21 prosent, ifølge Aanensens tall.
– Lave relative lønninger kan både redusere lærernes innsats i undervisningen, og på sikt skremme flinke og motiverte studenter fra å velge lærerutdanningen, skriver Thomas Aanensen,SSB, i Samfunnsøkonomen nr 1.2010.
- Fra 1977 til 1996 ble lektorenes reallønn redusert med 19 prosent
- Lektorene, som har minimum fem års utdannelse, tjener i dag 64 prosent av sivilingeniører i privat sektor
Relaterte lenker:
- Høyere verdsetting av læreryrket ?
- Lønns – og arbeidsvilkår viktig i kommune og stat
- Rekruttering i kommunal sektor
Relaterte dokumenter:
- SØF-rapport nr 1/08: Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen (pdf)