image-1
Arbeid

Grotesk angrep på ytringsfriheten

Norsk Lektorlags ledelse er rystet over lærerdrapet i Frankrike. - Dette er et bestialsk angrep på en lærer som gjorde jobben sin. Det er ekstremt viktig at rettsstaten verner om ytrngsfriheten og at lærere og elever tør å ytre seg, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen.
AVRedaksjonen
18. oktober, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Læreren Samuel Paty (47), ble fredag 16. oktober halshugget utenfor Paris. Ifølge franske medier skal Paty i en undervisningstime om ytringsfrihet en uke tidligere ha vist bilder av Muhammed-karikaturene. 

Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen er dypt sjokkert over drapet.  

– En historielærer er myrdet utenfor Paris fordi han underviste i faget sitt. Norsk Lektorlag fordømmer drapet, som fremstår som et angrep på grunnleggende demokratiske prinsipper og verdier, som ytringsfrihet, religionsfrihet og religionskritikk. 

Frankrikes utdanningsminister Jean-Michel Blanquier har uttalt at Paty ble drept for å utføre skolens kjerneoppdrag – å legemliggjøre kunnskap og kritisk tenkning, og bygge opp frie og opplyste borgere. Han omtaler også skolen som landets ryggrad. Rita Helgesen oppfordrer nå norske politikere være like tydelige. 

– Dette er et angrep på skolens grunnleggende samfunnsmandat. Skolen har en helt sentral rolle i et demokratisk samfunn, dette angrepet kan ikke forståes på en annen måte enn som en advarsel. Et forsøk på å begrense skolen i å utøve sitt viktige samfunnsmandat. Nå må det norske samfunnet, og særlig politikerne, tydelig stå opp for skolens samfunnsansvar.  

– Lærere har en viktig rolle i å undervise om ytringsfrihet og kritisk tenkning. Dette innebærer å snakke om, og vise frem, det som er relevant for undervisningen i faget de har. Dersom de opplever å bli truet som følge av jobben må dette tas på alvor av ledelsen og anmeldes – alltid, understreker Helgesen. 

Hun peker på betydningen av at lærere har en trygg og sikker arbeidsplass. En lærer som gjør jobben sin, skal aldri kunne trues til stillhet, uansett om elever eller foreldre er enige eller ikke enige i temaene det undervises om.  

– Selvsagt må det å diskutere ytringsfrihet med elevene kunne forankres historisk gjennom mange ulike eksempler. Det ligger i lærerens samfunnsmandat, og vi skal ikke la oss skremme eller presse til å avgrense hva elevene kan lære om samfunnet de lever i, sier Helgesen. 

– Du må ha mot til å ytre deg frimodig, skal vi beholde ytringsfriheten. Det er relativt store forskjeller i dag, i hvordan elever bruker retten til å ytre seg offentlig. At lærere fortsetter å lære elevene om verden slik den er, er helt avgjørende om de skal utdannes til samfunnsborgere som tør og vil ytre seg og delta i en fri samfunnsdebatt, sier Helgesen. 

12. november tar Norsk Lektorlags digitale Lektorkonferanse 2020 opp nettopp ytringsfrihet i skolen, og ser nærmere på elevers ytringsmot og ytringsvilje.  

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
ytringsfrihet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...