Men grønn bukse eller grønt hår er jeg ikke så klar for. Ikke grønt trafikklys i barnehager og skoler heller.
Hvorfor ikke grønt? Nå har jo enkelte kommuner prioritert sine skoleansatte for dose 2 før skolestart. Selv om kun hver fjerde lærer per nå er fullvaksinert, er vi uansett mer vaksinert enn i fjor og snart helt vaksinert.
Men det er ikke barn og unge.
Også derfor kan vi si at den er litt underlig denne iveren etter å grønnvaske oss. Det er minst like underlig som at vi skulle gul-vaskes i fjor høst. Overraskende er det dog ikke, for vi har allerede hatt et drøyt år med feilinformasjon om smitte hos barn og unge, og skoleansatte for den del.
Vi ble også frarådet munnbind på skolen samtidig som det var påbudt i butikken, og fikk en smittevernveileder som helt åpenbart ble laget av helt andre enn skolefolk. For ikke å glemme styresmakter som neglisjerte feltet, for eksempel ved å framstille det som om alle var happy med den veilederen fram til de første mutantene begynte å gjøre seg gjeldende, selv om kritikken oppsto i det øyeblikket den kom og har vedvart siden.
Bløffen om at barn ikke blir smittet er nå erstattet med at regjeringen sier at barn tåler smitte godt, mens helsepersonell i land med langt større volum av smittede kan melde om stadig flere innleggelser av nettopp barn, særlig etter delta, for ikke å snakke om studier som begynner å komme om barn og longcovid. Det kan jo tyde på at det kommer til å bli en del barn i tida framover som ikke kommer til å tåle den planlagte gjenåpningen godt.
Ettersom skolen selvfølgelig skal åpnes først, altså mens et flertall av befolkningen ikke er fullvaksinert, er det bare å stålsette seg for en ny runde i skolen som parallelt univers, nå også i grønt, og med barn som skal tåle det godt og ikke engang i karantene. Det kan nesten se ut til at de skal smittes i en fei, men det kan da ikke være meningen, i et valgår, mener jeg.
Det er ikke lett, dette. Gult nivå er jo tuklete og upraktisk, for ikke å snakke om rødt nivå, som går på bekostning av både menneskerettigheter og what not.
Nei, det er ikke lett. Jeg kimser ikke av at inngripende tiltak over tid sannsynligvis er verre jo yngre en er. Men når vi nå står på terskelen til fjerde bølge, hva med å puste med magen bare bittelittegranne til? Sånn sirka til over valget, fullvaksinert befolkning over 18 og at vi er godt i gang med vaksinasjon av dem over 12?
Det er jo ikke sånn at det står til troende at elleve- eller trettenåringen tåler smitte godt. Studien jeg lenket til over kan melde om at kun 42% av undersøkte barn var symptomfrie flere måneder etter at de ble smittet. Med andre ord er det kanskje sånn at over halvparten av barn ikke tåler smitte godt.
Selv om disse tallene må korrigeres, både av andre studier og av at mange asymptomatiske barn ikke blir testet i det hele tall, og derfor ikke blir med i sånne studier, tenker jeg at tallene likevel er for høye til at jeg synes det er ok at vi som foresatte ikke får velge å vaksinere familiens yngste samtidig som vi heller ikke får velge om de skal inn i en grønnvasket skole.
I stedet får det briste eller bære. Jeg håper selvsagt at det bærer, men:
Det kan bli sårbare barn av dette også, uten at vi hører stort om det. Mantraet synes fortsatt å være at det for all del gjelder å få unga ut av huset.
Javel, kanskje går det bra i år også, selv om de som prøver å komme seg etter smitte kanskje ikke er enige. Kanskje heller ikke de utbrente av å ha drevet med det umuliges kunst for lenge. Og selv om ungdommen dropper å søke seg til lærerutdanningene og mange fortsatt gruer seg, la oss si at det til nå har gått sånn tålelig bra.
La oss likevel samtidig, bare et øyeblikk, fundere på om de kan ha rett de som sier at delta-varianten åpner for en helt annen kamp? Eller om vi midt i dette forsøket vårt med uvaksinerte barn og unge, får en omega-variant som ikke er nevnt i beredskapsplanene? Nei, sånn fundering er ikke noe gøy. Det får bli grønt i stedet. Grønn klovnesveis og grønne kortbukser. Godt valg!
Dette innlegget er publisert på bloggen Gammal sur lektor 11. august 2021.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.