image-5
Lektorbloggen

Godt forslag om fireårig grunnskolelærerutdanning

Stortingsmeldingen ”Læreren- rollen og utdanningen” kommer med forslag om at grunnskolelærere skal få en sterkere spesialisering i forhold til fag og alderstrinn.
AVRedaksjonen
06. februar, 2009
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

–  Det er klokt å satse på sterkere spesialisering og høyere faglige kvalitet innenfor fire år enn å utvide utdanningen til fem år. Dette er en satsning på kvalitet framfor kvantitet som vi er glade for. Det er også positivt at meldingen sier at man i framtida ønsker flere spesialiserte lærere med utdanning på mastergradsnivå, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.

Allmennlæreren forlatt
Den gamle tanken om allmennlæreren som skulle undervise i alle fag og på alle nivåer er forlatt. På samme måte har man forlatt tanken om at elevene kun skal «lære å lære» uten å lære noe faglig.

–  Allmennlærerordningen har vært en ulykke for den faglige kvaliteten i skolen. Stortingsmeldingen er et endelig oppgjør med et skolesyn der faglige kunnskaper og ferdigheter er irrelevante. Det er gledelig, sier Paulsen.

Grunnskolelærerutdanning
Regjeringen vil innføre en fireårig differensiert grunnskolelærerutdanning hvor studentene velger å spesialisere seg mot barnetrinnet eller mot ungdomstrinnet. Det vil bli opprettet to ulike løp, ett mot undervisning for 1.-7.trinn med fire undervisningsfag, og ett mot 5.-10.trinn med tre undervisningsfag på 60 studiepoeng (stp). Stortingsmeldingen introduserer også et nytt obligatorisk pedagogikkfag – pedagogikk og elevkunnskap – som skal være et viktig element i begge studieløpene.

–   Den dyktige læreren må ha fagkunnskap, kunne formidle den og ha entusiasme og interesse for elevene sine. Denne stortingsmeldingen er historisk, og vil føre til en bedre skole i Norge, sier Bård Vegard Solhjell.

Vil knytte kompetansekrav til undervisning
Kunnskapsdepartementetvil sende på høring forslag om å knytte kompetansekravene sterkere til undervisning. Norsk Lektorlag støtter forslaget.

– Det er ikke nok at forskriften stiller krav til kompetanse for å bli ansatt i en undervisningsstilling. Etter at ansettelsen først har funnet sted, kan kommunen i dag fritt sette lærere til å undervise også i fag der læreren ikke oppfyller kompetansekravene. Dette gjøres da også ofte, og er nærmest blitt sedvane mange steder. Uten en endring på dette området, vil det ta 20 år før lærernes samlede kompetanse heves, sier Paulsen.

Vil konsentrere seg om få fag
– Blant de eldste lærerne finner vi den høyeste faglige kompetansen, og den forsvinner raskere ut i AFP enn den nye grunnskolelærerutdanningen vil klare å produsere nye kandidater. Skoleeierne må forpliktes sterkere til å gi dagens lærere mulighet til å spesialisere seg. Dette kan skje ved at lærere får konsentrere seg om få fag supplert med videreutdanning. Skoleeiere som har forsømt sitt undervisningspersonale i årevis, må presses til å ta kompetansekravene på alvor, sier Paulsen.

Stort rekrutteringsbehov
 Rekrutteringsbehovene er størst i den videregående skolen. Derfor har vi allerede vedtatt opprettelse av 180 nye studieplasser i PPU for 2009. Der vet vi at det er god og stor søkning, og at vi får fylt opp studieplassene godt, sier Solhjell.

Lektorutdanningen oversett
Det er skuffende at stortingsmeldingen kun fokuserer på grunnskolen. Norsk Lektorlag hadde håpet at meldingen også skulle behandle lektorutdanningen og universitetenes rolle som lærerutdannere. 

– Det er et stort behov for faglig fordypning blant lærerne i norsk skole, spesielt i videregående. Siden vi vet at mange lektorer snart blir pensjonister er det et klart gap mellom tiltakene som presenteres og realitetene. Vi har nettopp sett en egen rapport om fag- og yrkesutdanningen i videregående opplæring. Studiespesialiserende program, tidligere allmennfaglig studieretning, blir nesten oversett i utdanningspolitikken, sier Paulsen.

           Hovedpunkter fra stortingsmeldingen: 

  • Fireårig grunnskolelærerutdanning med to løp. Et løp for undervisning på 1. -7.trinn med fire undervisningsfag og et løp for undervisning på 5.-10. trinn med tre undervisningsfag på 60 studiepoeng

  • Nytt obligatorisk pedagogikkfag ”pedagogikk og elevkunnskap” 60 stp for begge løp

  • Regjeringen vil utrede overgang til femårig masterutdanning for grunnskolelærere

  • Etablere 800 studieplasser på masternivå (grunnskolerettet, innen 2014)

  • Etablere sentre for fremragende undervisning i lærerutdanningen

  • Etablere forskerskole for lærerutdanningene

    Tiltak for å øke tilgang på lærere:

  • Lektor 2-ordning
  • Beholde flere lærere i yrket

  • Avskriving av studielån for lærere i visse fag

  • Nye rekrutteringsveier til læreryrket

  • Nasjonal rekrutteringskampanje

  • Veiledningsordning for alle nyutdannede lærere

    Forslag til nye kompetansekrav for undervisning vil bli sendt ut på høring:

    1. -7.trinn, kreves 30 relevante stp for å undervise i norsk/samisk og matematikk
    8.-10.trinn, kreves 60 relevante stp for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk, 30 stp kreves for å undervise i øvrige fag
    Videregående skole: det vil kreves 60 relevante stp for å undervise i alle fag.

    Kompetansekravene skal kun gjelde ved tilsetting av nye lærere, og vil innføres samtidig med at de første kandidatene uteksamineres fra grunnskolelærerutdanningen. Det foreslås ikke endringer i utdanningen for videregående opplæring og dermed kan kompetansekravene for undervisning bli innført tidligere i den videregående skole

    Relatert dokument:

 Relatert lenke:

 

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...