På en pressekonferanse om koronasituasjonen 28. oktober ga kunnskapsminister Guri Melby (V) klart signaler til skoleledere og -eiere: Ikke hold igjen på utgiftene i forbindelse med pandemien. Vikarer, overtid og ekstra renhold koster penger.
Statsråden understreket at det skal ikke kuttes i andre deler av skolen som voksenopplæring og spesialundervisning, for å få budsjettet til å gå opp.
Norsk Lektorlag er glad for den tydelige beskjeden fra statsråden til skoleeierne om at det skal settes inn vikarer og betales overtid.
Likevel er Lektorlaget bekymret for at det fortsatt ikke gjøres gode nok og omfattende nok smitteverntiltak i videregående skole. I tillegg er det fortsatt et problem at det ser ut til at skoleeiere underrapporterer utgifter med korona-pandemien.
«Redusert vikarbruk» i videregående
Regjeringen varsler 6,2 milliarder kroner ekstra til kommunene første halvår 2021 for å dekke merutgifter og mindre inntekter som følge av pandemien. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) sa torsdag at arbeidsgruppen som har sett på kommunenes utgifter i forbindelse med pandemien, har lagt fram sin første rapport.
I rapporten kommer det frem at fylkene har hatt «redusert vikarbruk» i pandemi-perioden, og det Lektorlaget mener ser ut som lave utgifter til overtidsbetaling under pandemien. Lektorlagets medlemmer svarte i en medlemsundersøkelse at de stort sett ikke fikk overtidsbetaling da skolene var stengt i vår. Dette understreker hvordan underrapportering er et stort problem, slik Lektorlaget har påpekt tidligere.
Dessuten står det i rapporten at «Smitteverntiltakene innebar at de fleste skolene blant annet måtte ha mindre grupper enn vanlig». Norsk Lektorlag lurer på hvor mange videregående skoler dette stemmer for. Lektorlagets medlemmer rapporterer om like fulle klasser som før pandemien.
– Det stilles store krav til skolene og oss som underviser, men det legges i liten grad økonomisk til rette for at kravene skal kunne innfris. Uten midler til klassedeling og ekstra lærerkrefter i videregående, ender vi opp med økt bekymring og et enormt krysspress, påpeker leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen.
Ulike aldersgrupper krever ulike tiltak
På pressekonferansen 26. oktober skilte regjeringen for første gang mellom yngre og eldre elever. Da handlet det om å kunne møtes i klassen til Halloween-feiring for elever i grunnskolen. Norsk Lektorlag mener likevel at skillet som regjeringen nå gjør mellom elever på grunnskolen og videregående, er viktig.
Norsk Lektorlags medlemmer melder at videregående skole ikke har satt inn ressurser til smitteverntiltak som passer elevenes alder. Det har heller ikke vært brukt penger på tiltak for lektorer og lærere som jobber på trange kontorer og med store elevgrupper.
– Vi vet at barneskoleelever sprer mindre koronasmitte enn voksne, men også at smitten øker fra 15-16-årsalderen. Der er da elevene starter i videregående, sier Rita Helgesen.
– Videregående skole har ofte store klasser og sammensatte grupper. Da er det vanskelig å følge smittevernreglene uten mindre grupper eller mer kombinert ordinær og digital undervisning. Likevel er det etter det vi kjenner til, ikke satt inn midler til å dele klassene slik det gjøres i barne- og ungdomsskolene, påpeker hun.
– Nå må vi sørge for at ansatte i skolen merker det, sa kunnskapsminister Melby på pressekonferansen 28. oktober. Hun la til at de ekstra pengene må nå hele veien frem til klasserommet, men nevnte ikke utfordringene i videregående.
Det er fortsatt ikke tydelig hvordan lærerne i videregående skole skal gjennomføre arbeidet sitt på en trygg måte i forhold til smitte.
Trafikklysmodellen passer ikke videregående
På regjeringens pressekonferanse 26. oktober, presiserte Melby at det bare er grunnskoleelevene som nå kan møtes i sine kohorter utenfor skolen, for eksempel til Halloween-fering.
Rita Helgesen forteller at mange av Lektorlagets medlemmer fortsatt føler seg utsatt i klasserommet i ungdomsskoler og videregående skoler:
– Ungdomsskoleelever og videregåendeelever må følge vanlige smittevernregler om de skal samles utenom skolen. Likevel gjelder ikke 1-metersregelen på gult nivå i trafikklysmodellen i klasserommet, påpeker Helgesen
Norsk Lektorlag mener trafikklysmodellen for smittevernveiledning i skolen ikke er godt nok tilpasset videregående skole. Disse elevene er ikke i faste «klassekohorter». Elevene i andre og tredje klasse i videregående er i mange grupper i løpet av en uke.
– En lærer på videregående har ofte kontakt med godt over 100 elever. I tillegg har læreren på videregående gjerne mange elever i klasserommet og kontorplass i trange lokaler. Hjemmekontor mellom undervisning og møter er mange arbeidsgivere i skolen negative til – tilstedeværelsesplikten gjelder fullt ut på mange arbeidsplasser. Dette får vi en god del henvendelser om, sier Helgesen.
- Nye nasjonale innstramminger (regjeringens nettsider 26. oktober 2020)
- Se alle Lektorlagets korona-relaterte nyhetsartikler her.