image-9
Lønn

Forhandlingsstart i det kommunale tariffområdet

Norsk Lektorlag og Akademikerne krever lokal lønn for lektorer  Norsk skole mangler kvalifiserte lærere. Norsk Lektorlag og Akademikerne jobber for at kompetanse og resultater belønnes i langt større grad enn i dag.
AVRedaksjonen
11. april, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

I årets lønnsoppgjør har Akademikerne valgt å satse på lektorene og krever kollektiv lokal lønnsdannelse. Dette er i tråd med Norsk Lektorlags politikk.

– Norsk Lektorlag krever at lektorer skal få et nytt lønnssystem slik at all lønn bestemmes lokalt. Andre akademikere i kommunal sektor, som leger, jurister, ingeniører og samfunnsvitere, forhandler lønnen sin på denne måten, og de har hatt en klart bedre lønnsutvikling. Dette systemet krever vi også å være en del av, sier Tonje Leborg, Norsk Lektorlags forhandlingsansvarlige i det kommunale tariffområdet.

– Norsk økonomi går bra, og det skal komme de ansatte til gode. Vi forventer en solid reallønnsvekst for alle våre medlemmer i årets oppgjør, sier Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne Kommune.

Lønnen forhandles gjennom lokale forhandlinger for Akademikerne medlemmer, med ett unntak: Ansatte i skolen. Det er ingen grunn til at det skal være slik, understreker Birkenhagen.

– Det er i skolen de aller flinkeste folkene bør jobbe. Skal vi lykkes i at flere skal velge skolen som arbeidsplass og sikre høy kvalitet, må vi gjøre det mer attraktivt å være lektor og lærer. Situasjonen vil ikke bedres med dagens lønnssystem. Vi krever en systemendring til lokale forhandlinger, sier Birkenhagen.

Lønnsutviklingen for lektorene har vært den laveste i hele kommunesektoren de siste årene. De har ikke blitt prioritert i de sentrale forhandlingene, og resultatet er at deres lønnsvekst i perioden 2004 til 2015 var 14 prosentpoeng lavere enn snittet for andre kommuneansatte.

– Den svake utviklingen skyldes måten vi forhandler lønn på i kommunal sektor. Lønnstillegg gis i all hovedsak sentralt, og er i liten grad forbundet med innsats og kompetanse. Dersom det ikke snart skjer noe, risikerer vi at kvaliteten på undervisningen svekkes, sier Birkenhagen.

Økonomien i oppgjøret er relativt beskjeden. Overheng og glidning (ettervirkning av fjorårets oppgjør inn i årets oppgjør) utgjør ca. 1,9 %, og når man vet at resultatet i frontfaget ble 2,8 %, sier det seg selv at det blir relativt beskjedne midler å fordele. Desto viktigere blir det å få gjennomslag for kollektive lokale forhandlinger slik at lektorene i størst mulig grad får sin rettmessige andel av lønnsmidlene, sier Otto Kristiansen, forhandlingsansvarlig i Norsk Lektorlag.

Relaterte lenker:

Relaterte dokumenter:

se mer innhold fra kategorien

Lønn
lønnsoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Lønnsoppgjøret i staten: Stor avstand mellom partene
– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekler for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
Lønn
Akademikerne bryter lønnsforhandlingene med Oslo kommune
– Kommunens tilbud var ikke godt nok, sier forhandlingsleder Erik Graff.
Lønn
Lønnsoppgjøret: Bryter forhandlingene i kommunal sektor
– Vi gikk inn i forhandlingene med et ønske om å komme til enighet, men nå trenger vi hjelp av Riksmekleren, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.