image-1
Lektorbloggen

Forbud mot mobiltelefoner i skolen er fremtidsrettet

Hvis det finnes forskning som viser at mobiltelefoner fører til utvetydig faglig eller helsemessig gevinst for barna, holder tilhengerne av utstrakt mobilbruk dette hemmelig.
AVRedaksjonen
11. februar, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel
Foto: iStock

Av Bjørn Gabrielsen, journalist

Abelias Ingrid Somdal-Åmodt Vinje bruker anekdoter, skremselspropaganda og moralisering i sitt innlegg mot mobilforbud i norske skoler. Og talende nok ingen forskning.

Teller man antall evidensbaserte argumenter i Vinjes forsvar for mobiltelefoner i skolen, «Å forby mobilbruk i skolen er lettvint og utdatert» 18. januar i år, lander man på null.

Alt hun har, er utskjelling, de som er tilhengere av en moderat bruk av teknologi i skolen i motsetning til frislipp, er «utdaterte», «stikker hodet i sanden» og bruker «retorisk snarvei som at det er helt sikkert greit at ungene har litt skjermfri». Å holde skolen mobilfri vil føre til at «problemet skyves fremover. Først til den videregående skolen, deretter til høyere utdanning».

Denne panikken blir ikke begrunnet.

Hvis det finnes forskning som viser at mobiltelefoner (eller Ipader) fører til utvetydig faglig eller helsemessig gevinst for barna, holder tilhengerne av utstrakt mobilbruk dette hemmelig.

I stedet kommer vage trusler om at barna ikke vil få «digital kompetanse», som om norske barn brukte mobiltelefonene til koding og AI-forskning.

Tverrpolitisk

Tilhengere av tanken om forbud av mobiltelefoner kommer fra et bredt politisk spekter, både i Norge og i utlandet.

I Frankrike var løftet om mobilforbud i skolen et valgløfte fra Emmanuel Macron, og for halvannet år siden ble løftet innfridd.

Den eneste deltager i kappløpet om å bli demokratisk presidentkandidat i USA som har tech-bakgrunn, Andrew Yang, sier at «smarttelefonene våre har gjort våre barn til deprimerte, engstelige zombier» og foreslår opprettelsen av et eget departement for oppmerksomhetsøkonomien.

I København ble politikerne, etter forslag fra Enhedslisten og Dansk Folkeparti, nylig enige om å bremse digitaliseringen i skolen fordi den knyttes til at elevene er blitt markert dårligere i dybdelesing.

Eliten først

Ingrid Somdal-Åmodt Vinjes visjon om at bruk av mobil i klasserommet skal føre til en bedre telefonetikette, forblir bare en påstand.

I 2014 meldte Ungdata at 5 prosent av norske gutter sendte ut nakenbilder av seg selv en gang i uken eller mer. Vil slike fenomener påvirkes av hvorvidt man snakker med en lærer mens mobilen ligger fremme? Det blir bare spekulasjoner.

Mer interessant er tilnærmingen til de som faktisk har skapt vår nye, høyteknologiske verden.

Apple-gründer Steve Jobs lot ikke sine barn bruke Ipad, og datafrie steinerskoler i Silicon Valley opplever rekordstor pågang fra foreldre i tech-industrien. Microsoft-gründer Bill Gates' barn fikk ikke mobil før de var 14 år.

Man kan si at «foreldrene skal ha ansvaret», men det er bare en omskriving av «vi gir blaffen i dem med foreldre som ikke kan eller vil ta ansvar».

Det er mange ting skolen ikke tillater allerede. At den skal bøye seg for lobbyister for å tillate smarttelefoner som alle klarte seg uten for tolv og et halvt år siden (den første Iphonen ble introdusert sommeren 2007), er ingen selvfølge.

 

Innleggget er tidligere publisert i Aftenposten

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
mobilbruk

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?