image-8
Lønn

Enighet med staten i lønnsoppgjøret 2017

Akademikerne ble lørdag morgen enige med staten i mellomoppgjøret for 2017. Medlemmene får et lønnsoppgjør på linje med frontfagets ramme på 2,4 prosent. Alle disponible midler, 0,85 prosent, blir avsatt til lokale forhandlinger i år med virkningstidspunkt fra 1. oktober. Lokale lønnsforhandlinger vil skje ved den enkelte arbeidsplass i løpet av høsten.
AVRedaksjonen
29. april, 2017
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel
Statens personaldirektør Gisle Norheim, flankert av hovedorganisasjonenes forhandlere. Anders Kvam fra Akademikerne er nummer to fra venstre.

 

2017-oppgjøret følger opp fjorårets avtale, da Akademikerne fikk startet moderniseringen av statens lønnssystem. I tillegg til at forhandlingene er flyttet ut lokalt, fjernes nå lønnstabellen med lønnstrinn, slik at Akademikernes medlemmer får lønnen oppgitt i kroner.

Verdsetting av kompetanse ivaretas best gjennom lokale forhandlinger.

– Årets oppgjør er enda et skritt i retning av et moderne lønnssystem. Vi er fornøyd med at alle lønnstillegg i sin helhet går til lokale forhandlinger. Årets resultat er akseptabelt med begrensede midler til rådighet, sier Anders Kvam, leder i Akademikerne stat.

Akademikerne har over flere år jobbet for å modernisere lønnssystemet i staten, slik man allerede i 2002 gjorde i kommune-Norge. Det gjenstår fortsatt viktige grep knyttet til lønnsrammer og stillingskoder, Akademikerne vil derfor fortsette å presse på for et mer moderne lønnssystem. 

Norsk Lektorlag legger vekt på at moderniseringen av statens lønnssystem legger bedre til rette for at kompetanse verdsettes.

– Endringene som nå gjøres er viktig for at staten skal være en attraktiv arbeidsplass for akademikere. For arbeidsgiver er det viktig å kunne bruke lønn som virkemiddel for å beholde og tiltrekke seg riktig kompetanse Høy kompetanse i statlige virksomheter er en forutsetning for gode velferdstjenester til befolkningen, sier Kvam.
 

Marianne Lindmark Pedersen er Norsk Lektorlags forhandlingsansvarlige for det statlige tariffområdet. 

– Det er viktig å være klar over at de avtalte lønnsrammene er minstelønnstabeller. Tillegg gitt i lokale lønnsforhandlinger skal legges til lønnsplassering etter ansiennitet og avtaleverk. Det understreker Marianne Lindmark Pedersen som er forhandlingsansvarlig for Norsk Lektorlag.

– Det er og skal være et lokalt handlingsrom for lønnsdannelse, lønnsrammene skal ikke begrense arbeidsgivers mulighet til å gi den enkelte høyere lønn under de lokale lønnsforhandlingene, forklarer Pedersen.

 

 

 

 

SPØRSMÅL OG SVAR

Hva ble resultatet av årets oppgjør?
Akademikerne kom til enighet med staten lørdag morgen. I fjor ble vi enige med staten om at lønnsutviklingen for våre medlemmer skal bestemmes lokalt i den enkelte virksomhet – og årets oppgjør har vært en oppfølging av det partene ble enige om i fjor:

  • Rammen for vårt oppgjør er på linje med arbeidslivet for øvrig, og all lønn forhandles lokalt.
  • Lønnstabellen med lønnstrinn fjernes, og lønn oppgis i kroner. Partene lokalt står fritt til å heve lønningene med et hvilket som helst beløp.
  • Lokalt har man mulighet til å opprette arbeidstitler, noe som åpner opp for en større bruk av titler knyttet til arbeidsoppgaver og profesjon.
  • Lokalt kan man benytte alle virkemidler: Generelle tillegg til alle medlemmer, individuelle tillegg og eventuelt heving enkeltgrupper.
     

Hvorfor ønsker Akademikerne en endring av lønnssystemet – fra sentrale til lokale forhandlinger?
Akademikerne har over mange år jobbet for en modernisering og forenkling av lønnssystemet i staten, og med årets oppgjør har vi tatt enda et skritt i riktig retning.

Lønnsforhandlingene skjer ikke lenger sentralt, men i den enkelte virksomhet. Med lokale forhandlinger baseres lønnsutvikling for den enkelte i større grad på utdanning, kompetanse, ansvar, innsats og resultater – et ønske fra organisasjoner som representerer ansatte med høyere akademisk utdannelse gjennom mange år. For arbeidsgiver er det viktig å kunne bruke lønn som virkemiddel for å beholde og tiltrekke seg riktig kompetanse. Større lokalt handlingsrom medfører større lokalt ansvar for fordelinger og forhandlinger. Vi har tillit til at våre tillitsvalgte og arbeidsgiver kan ivareta dette ansvaret på en forsvarlig måte.

Hva betyr det konkrete økonomiske resultatet i år?
Rammen for årets oppgjør er på linje med frontfaget og arbeidslivet for øvrig. Hele den disponible rammen på 0,85 prosent av Akademikernes lønnsmasse per 1. oktober 2017 går til lokale forhandlinger. Akademikernes gode oppgjør i 2016 er årsaken til at det er noe mindre friske midler til fordeling i år. Vi fikk høye tillegg i fjor, og tar med denne mergevinsten inn i 2017 som et såkalt overheng i årets oppgjør.

Hva oppnår Akademikernes medlemmer med lokale forhandlinger?
Lokale forhandlinger har vist seg å gi gode resultater for Akademikernes medlemmer. Dette ser vi blant annet i kommunesektoren. Siden innføringen av lokale forhandlinger i kommunene i 2002, har gjennomsnittslønnen for ansatte med høyere akademisk utdanning økt med omlag 100 000 kroner mer enn for tilsvarende utdanningsgrupper som har sentral lønnsdannelse.

I staten så vi allerede i fjor at overgangen til lokale forhandlinger ga våre medlemmer en gjennomsnittlig bedre lønnsutvikling enn andre statsansatte. De sentraliserte oppgjørene vi hadde frem til i fjor hadde en klar lavtlønnsprofil, der Akademikerne var med å subsidiere andre gruppers lønnsøkning. Tilleggene på lønnstabellen ble fordelt slik at de lavere lønnstrinnene fikk en prosentvis høyere lønnsutvikling enn de høyere trinnene. Med egen avtale vil pengene til lokale forhandlinger beregnes av vår egen lønnsmasse. Fordi Akademikernes medlemmer har en gjennomsnittlig høyere lønn enn de øvrige ansatte – blir det mer penger å fordele på våre medlemmer gitt samme økonomiske ramme.
 

se mer innhold fra kategorien

Lønn
lønnsoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Lønnsoppgjøret i staten: Stor avstand mellom partene
– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekler for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
Lønn
Akademikerne bryter lønnsforhandlingene med Oslo kommune
– Kommunens tilbud var ikke godt nok, sier forhandlingsleder Erik Graff.
Lønn
Lønnsoppgjøret: Bryter forhandlingene i kommunal sektor
– Vi gikk inn i forhandlingene med et ønske om å komme til enighet, men nå trenger vi hjelp av Riksmekleren, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.