– Den økonomiske rammen er nøktern. Vi har fått viktige gjennomslag og har valgt å akseptere den siste skissen fra Riksmekleren, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.
Avtalen har en økonomisk ramme på 3,84 prosent. Dette innebærer at 2,46 prosent fordeles i sin helhet til virksomhetene og blir gjenstand for lokale, kollektive forhandlinger med virkning fra 1. mai i år.
– Oppgjøret er et skritt i riktig retning. Jeg er tilfreds med at vi har fått gjennomslag for en mer smidig bruk av frontfagsmodellen, sier Nordli.
Marianne Lindmark Pedersen har forhandlingsansvar for statlig tariffområde i Norsk Lektorlag og har deltatt i Akademikernes forhandlingsdelegasjon.
– For at universitetene og høgskolene i fremtiden skal kunne utdanne de beste lærerne, må de klare å beholde og rekruttere de beste lektorene. Derfor er vi fornøyd med at vi fikk gjennomslag for at alt av lønnsmidler blir lagt ut til fordeling til lokale kollektive lønnsforhandlinger. Dette gjør at arbeidsgiver kan bruke lønn som et godt personalpolitisk virkemiddel, sier hun.
Nytt seniorpolitisk virkemiddel
Som et nytt seniorpolitisk tiltak kan de lokale partene nå avtale karriere- og kompetansemessige tiltak som alternativer til tjenestefri med lønn.
– Jeg er glad vi har fått på plass kompetansepåfyll som seniorpolitisk tiltak. Dette er viktig for å hindre utstøting fra arbeidslivet, sier Nordli.
Partene i staten er enige om at arbeidet med miljø og bærekraft skal styrkes i tariffperioden for å bidra til at Norge når FNs bærekraftsmål og klimamålene. Det er også enighet om at partene lokalt skal arbeide for å fremme likestilling og mangfold og hindre diskriminering.
Vil vurdere villkår for hjemmekontor
Partene i staten vil jobbe videre med vilkårene for hjemmekontor. En arbeidsgruppe skal blant annet vurdere hvordan forsikringsordninger, dekning av kostnader til utstyr og hvordan forsvarlige arbeidsforhold på hjemmekontoret kan ivaretas. Arbeidet skal sluttføres senest 1. februar 2023.
– Muligheten for hjemmekontor er viktig for å løse tidsklemma mange arbeidstakere står i. Hjemmekontor er blitt en naturlig del av arbeidshverdagen. Det er viktig at dette arbeidet skjer på ryddige måter og er trygt og forutsigbart, sier Nordli.
Det er også enighet om å kartlegge hvordan virksomhetene praktiserer reisetid og vurdere om praksisen er i tråd med regelverket.
– Reisetid skal regnes som arbeidstid. Det er viktig at statlige virksomheter kompenserer dette i tråd med regelverket, sier hun.
Partene er også enige om å gjennomgå helheten i stillingskodesystemet i staten slik at det er tilpasset behovet til arbeidsgivere, ansatte og publikum. Det partssammensatte arbeidet skal være gjennomført innen 1. februar 2024.