image-1
Lektorbladet

Eksamen har ikke gått ut på dato!

Sluttvurderingssystemet med standpunktkarakter og eksamen har lange tradisjoner. Karakterene er grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv, og tilliten står og faller på at karakterene er pålitelige og rettferdige. 
AVRita Helgesen
05. juni, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Hver vår siden jeg var 16 år, har den fineste årstiden også handlet om eksamen. Etter at jeg begynte som lektor, har jeg vært like spent som elevene på oppgavene, hvem som kom opp i hvilke fag og om vi har forberedt oss godt nok. Til tross for lang erfaring er det tøft hver eneste gang, jeg er spent og stressa, opptatt av å informere, motivere, berolige, repetere og håpe at elevene får vist hva de kan og at mine vurderinger holder mål. Også jeg er på en måte oppe til eksamen, noen utenfra kikker meg i kortene. Sannhetens øyeblikk der sensorene på nøytralt grunnlag setter karakterer på elevene jeg er blitt så glad i, har gitt meg både gleder og bekymringer. Skoleledelsen har kartlagt sprik mellom standpunkt og eksamen. Jeg har fått ros hvis elevene gjør det bedre enn standpunkt, og kritikk hvis standpunktkarakteren er mye høyere enn eksamen. Kanskje det hadde vært greit å slippe hele greia? 

Å gi god opplæring og å sette riktige karakterer henger nøye sammen med faglig trygghet og kompetanse. Prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) peker på at lærernes «faglige og fagdidaktiske kompetanse har betydning for hvordan læreren forstår og operasjonaliserer arbeidet med vurdering. (—) Lærere med fagutdanning på universitet/høgskole og praktisk-pedagogisk utdanning scorer signifikant bedre på indikatoren individuell vurderingspraksis enn lærere med allmennlærerutdanning». 

Postdoktor Henning Fjørtoft ved Institutt for lærerutdanning på NTNU uttaler til Adresseavisen  at Norge er ett av få land der hovedansvaret for vurdering legges på lærer. «Standpunktkarakterene veier mest til sammen», sier han. Han viser til at eksamen fungerer som en stikkprøve. Den viser kun det eleven presterer der og da. Standpunktkarakterene gjenspeiler elevens kunnskaper og ferdigheter over tid, og eksamen kan ikke brukes som en sjekk på om læreren har satt rett karakter i standpunkt, ifølge Fjørtoft. 

Trenger vi denne sjekken, eller er eksamen gammeldags og utdatert? Norsk Lektorlags skolepolitiske program vektlegger betydningen av felles nasjonale mål og standarder og at skriftlige avgangsfag skal avsluttes med sentralt gitt eksamen med ekstern sensur.  Samtidig skal man utvikle nasjonale vurderingsstandarder for både eksamens- og standpunktkarakterer. 

Enkelte hevder at eksamensordningen i den videregående skolen er både dyr, tidkrevende og urettferdig, og gir den strykkarakter. Men er løsningen å kutte den ut? Lektor ved Horten videregående skole, Liv Cathrine Krogh, har i sin masteroppgave sett på avgangseksamen i norsk for samtlige elever i tre fylker i 2015. Det er noe sprik mellom sensorenes vurdering, særlig innen de såkalte «kreative» oppgavene. Hun vil ikke fjerne dagens eksamensordning, men foreslår flere tiltak: Oppgavene må gi mer forutsigbar vurdering, man må jobbe mer systematisk med normfellesskap, det må være klarere felles kjøreregler for hvordan man vurderer skrivekompetanse, og det må være en obligatorisk skoleringsordning for sensorene.

Jeg har ikke tro på at eksamen bør erstattes med mappevurdering. Hvilken garanti har sensorene for at tekstene faktisk er skrevet av eleven? Hvor mye tid vil de få til å vurdere? Hvordan kan man sikre nasjonale standarder når man ikke har felles oppgaver og felles kriterier?

Journalist Helene Skjeggestad i Aftenposten vil fjerne eksamen, og mener at en endring vil presse seg frem i forbindelse med fagfornyelsens vekt på dybdelæring og tverrfaglighet. Hun stiller følgende spørsmål: Måler dagens eksamen breddekunnskap eller dybdelæring? Trenger man en nasjonal ekstern vurdering av elevenes kunnskap? Kunne tiden som går med til forberedelse av eksamen, vært brukt på en annen, mer hensiktsmessig måte? Blir elevene motivert av eksamen? Hun stiller samtidig et retorisk spørsmål om at dersom man skal ha tillit til lærerne, kan vel standpunktkarakteren alene være nok. Dessuten hevder hun at eksamenstypene måler gårsdagens kunnskap. 

Eksamen kommer på slutten av opplæringsløpet, og gir eleven anledning til å vise hva hun kan. Da har eleven forhåpentligvis oversikten over lærestoffet og de faglige sammenhengene, og kan vise både bredde- og dybdekunnskap. Kvalitetssikringen av vurderingen skjer gjennom felles rammer for oppgaver og evaluering, samt likebehandling gjennom ekstern og uhildet sensur. Dagens skriftlige og muntlige eksamensoppgaver er ofte krevende, ikke minst fordi elevene har tilgang til alle hjelpemidler. Tilgang til internett og obligatoriske forberedelsesdager kan ha flere positive og negative sider.

Evaluering av forsøk med tilgang til internett på eksamen i 2014-2015 viser at bruk av internett i undervisningen og til eksamen kan virke kompetansedrivende, at det gir økt fokus på kildebruk og kildekritikk og er tilpasset det moderne samfunnet. Samtidig ser det ut til at de sterkest presterende elevene har størst nytte av åpent internett, mens svake elever roter seg bort og har problemer med å nyttiggjøre seg kildene. 73% av sensorene sier at det er lettere å fuske med internett, og 57% meldte om eksamensbesvarelser der de mistenkte plagiat. 

Det er nødvendig med en drøfting av hvilken funksjon eksamen skal ha i sluttvurderingssystemet i fagfornyelsen, men det er også nødvendig å gå gjennom eksamensordningene, vurdere hvilke krav som stilles til eksamensform og sensur, og diskutere hvordan eksamen og standpunkt er uttrykk for elevens kompetanse.  Eksamens funksjon som ekstern kvalitetssikring bør også være en viktig del av en slik debatt. 

Sluttvurderingssystemet består av standpunktkarakter og eksamen, og har lange tradisjoner. Tilliten til dette systemet har så langt vært god. Karakterene er grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv, og tilliten står og faller på at karakterene er pålitelige og rettferdige. Hvordan kan vi bevare denne tilliten? 

Standpunktkarakterene hviler på mange ulike vurderingssituasjoner og oppgavetyper, og viser bredden i elevens kompetanse. Alle kompetansemålene skal være med, og faglærer har systematisk jobbet med at eleven gjennom året – eller årene – får vist hvordan måloppnåelsen har vært. Formativ underveisvurdering og faglig skjønn gir gode muligheter til å veilede elevene i hva de mestrer og hva som kan bli bedre. Når målstreken nærmer seg, må vi konkludere og gi en summativ vurdering i form av standpunktkarakter. For mange av fagene er dette den eneste vurderingen eleven får, og den teller ved opptak til høyere utdanning og som et signal til arbeidsgivere om elevens faglige nivå. Et system uten stikkprøver og kontroll av kvaliteten på vurderingen vil kunne svekke troen på at faglærers vurdering er til å stole på. Da vil opptaksprøver og testing presse seg frem høyere oppe i systemet. 

Eksamen bør gi pålitelig og relevant informasjon om elevens kompetanse, og eksamensordningen må i størst mulig grad gjenspeile fagets egenart. Eksamensformen må være en egnet måte å prøve kompetanse på, og man må diskutere hva som skal prøves til eksamen, og hvordan eksamen kan ses i sammenheng med standpunkt. Digitaliseringen i samfunnet utfordrer tradisjonelle eksamensformer, og opplæringen i fagene er stadig mer preget av digitale tjenester. Å finne en god balanse mellom den digitale utviklingen og sikre pålitelige eksamensformer som måler elevenes reelle kompetanse, er svært krevende.

I blant annet matematikk har man innført todelt eksamen med og uten hjelpemidler for å kunne prøve og vurdere elevenes brede kompetanse i faget. I delen uten hjelpemidler kan man blant annet prøve elever i hode- eller overslagsregning, mens de i delen med andre hjelpemidler (unntatt internett og kommunikasjon) kan løse oppgaver av mer kompleks art. Utdanningsdirektoratet skriver i et brev til Kunnskapsdepartementet at denne endringen «la til rette for mer helhetlig prøving av elevenes kompetanse, og ga et bedre grunnlag for sensuren».   Todelt eksamen bør innføres i flere fag, og fagfornyelsen gir oss muligheter til på nytt å vurdere hensiktsmessige eksamensformer i fagene. 

Denne våren slipper jeg å få elevene mine opp til eksamen, og jeg savner det. Jeg savner «trøkket» og pågangen fra ivrige elever som etterspør mine faglige råd. Jeg savner de gode eksamenssamtalene der elevene imponerer med fagkunnskaper og tverrfaglige resonnementer. Jeg savner spenningen foran sensuren og gleden over at de aller fleste klarte seg godt i alle fag. Jeg savner vemodet og stoltheten den siste skoledagen, når vi sender dem ut i den store verden og vet at vi har gjort vårt aller beste for at de skal få et godt liv. 

Kommentaren er publisert i Lektorbladet #3 2018.

se mer innhold fra kategorien

LektorbladetLektorbloggen
eksamenPolitisk leder har ordet

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Lektorlaget heller mot venstre
Medlemmene i Norsk Lektorlag stemmer på klima og miljø og på venstresiden. Dette viser en fersk medlemsundersøkelse.
Lektorbladet
Det skoleåret håret mitt ble grått
Som kontaktlærer får man mange vanskelige situasjoner i fanget, og mange av dem er det helt umulig å forberede seg på.
Lektorbladet
Skolebibliotekene må videreføres
Opplæringslovutvalget foreslår i realiteten å avskaffe skolebibliotek og erstatte det med folkebibliotek. Dette er Norsk Lektorlag sterkt imot.