image-6
Lektorbloggen

Det må lønne seg å studere

Blir du lektor på normert tid har du fem år uten inntekt og 320.000 i gjeld før du har tjent din første krone. En ufaglært butikkmedarbeider har allerede tjent 1,8 millioner kroner før akademikeren har fått sin første heltidsjobb. Høyere utdanning må lønne seg.
AVKari Sollien
04. mars, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Unge tar høyere utdanning for å bli lærere, kirurger, teknologer og innovatører. De skal levere morgendagens velferdstjenester og bygge morgendagens kunnskapsarbeidsplasser. Da må vilkårene å ta høyere utdanning være gode.

I forrige stortingsperiode trappet regjeringen og de borgerlige partiene opp innsatsen for høyere utdanning og forskning. 11 måneders studiestøtte var en stor seier for Venstre, og gjorde studiehverdagen noe bedre for de som har eksamen i juni. Regjeringen bevilget også mer penger til studentboliger slik at flere har tilgang på rimelig bolig i studietiden.

Dette er bra. For Iselin Nybø, den nye ministeren for høyere utdanning, mangler det allikevel ikke på oppgaver. La meg nevne to.

Den første gjelder studiefinansieringen. Fremdeles er det et stykke frem før vi har gjenreist heltidsstudenten og etablert gode betingelser for de som investerer i egen utdanning. Følger vi NSOs nøkterne studentbudsjett for 2017 går studentene over 4000 kroner i minus hver eneste måned. Akademikerne mener at studiestøtten må tilsvare 1,5 ganger Folketrygdens grunnbeløp, altså i overkant av 140 000 kroner. Ingen er tjent med at studenter bruker studietiden på deltidsjobber for å få endene til å møtes når de egentlig skal bruke tiden på å bygge kompetanse Norge skal leve av i fremtiden.

Den andre gjelder behovet for gode ordninger slik at unge velger høyere utdanning. Utdanning må lønne seg. En masterkandidat som leverer på normert tid sitter med 320 000 kroner i gjeld før hun har tjent sin første krone. Et masterstudium innebærer også fem år uten inntekt. En ufaglært butikkmedarbeider har allerede tjent 1,8 millioner kroner før akademikeren har fått sin første heltidsjobb.

Unge akademikerens trøst har vært noe bedre lønnsutsikter og en pensjonsordning der de 20 beste årene bestemte pensjonen. Med den nye Folketrygden, der alle år teller (men kun opp til 7,1 G), kan studenter tape rundt en kvart million i pensjonsbeholdning sammenlignet med de som starter å jobbe etter videregående og endt læretid. Akademikerne jobber for at fullført studium skal gi pensjonspoeng.

Gjenreiser vi heltidsstudenten gjør vi det lettere å gå raskt gjennom utdanningsløpet og komme i arbeid. Innfører vi pensjonsopptjening for studenter blir det litt mer attraktivt for unge å investere i høyere utdanning. Det er viktig for de mange som bruker mange år av sitt liv på å bygge viktig kompetanse, og ikke minst for at Norge skal ha kompetansen vi trenger i fremtiden.

Innlegget er også publisert i Dagsavisen og Khrono 2. mars 2018.

se mer innhold fra kategorien

LektorbloggenLektorstudentene

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...