Lærerstreiken handler ikke bare om å gi lærerne mer lønn. Den handler om at Kunnskaps-Norge trenger et løft. En satsing på kunnskapen. En satsing på barna våre. En satsing på fremtidens arbeidsliv.
I videregående skole er mandatet å gjøre elevene studieforberedt og arbeidslivsorientert. Det langsiktige perspektivet er å gjøre unge klar til å møte morgendagens utfordringer. Vi trenger å finne nye grønne klimaløsninger og inntektskilder når oljen skal fases ut. Vi trenger kompetente, dyktige, fremtidige voksne som kan løse alt dette for oss. Kunnskap er derfor et essensielt instrument.
Og da holder det ikke å nedgradere skolen.
Ville du latt datteren din lære å kjøre bil av en kjøreskolelærer som ikke hadde lappen? Nei. Ikke jeg heller.
På landsbasis er det 21 prosent ukvalifiserte lærere i videregående skole. En av fem lærere, faktisk. I grunnskolen er 15 prosent av lærerne ukvalifiserte. At lærere ikke har pedagogisk utdanning er kanskje ikke så farlig, tenker du? Men dette er konsekvensene:
Ukvalifiserte lærere har ikke lært nødvendige metoder for å tilby tilpasset opplæring, noe alle elever har krav på ifølge opplæringsloven. Av mange forskjellige årsaker har elever behov for tilpasset opplæring. Det kan være lese- og skrivevansker, som dysleksi. Eller det kan være traumatiske erfaringer barn sitter på, som kan utløse utfordringer ved læring. Alle barn og unge trenger å bli forstått som den personen de er, og hjulpet ut i fra behovene de har.
Ukvalifiserte lærere har heller ikke kompetanse til å vurdere elevarbeid. Det hindrer riktige tilbakemeldinger om elevarbeidet, både underveis og til slutt i en læringsprosess. Karakterene kan settes på feil grunnlag. Det er ikke bare et problem for eleven selv, men også for læringsmiljøet. Det blir usystematisk og urettferdig.
Ukvalifiserte lærere kjenner heller ikke til etiske retningslinjer, som er viktig for å profesjonalisere forholdet mellom lærer og elev. Det kan sette en stopper for tilknytning og opplevelsen av trygghet for elevene. Igjen er dette en utfordring for læring. Dessuten har ikke ukvalifiserte lærere den nødvendige kunnskapen for å kunne vite hva som er god læring, når barna lærer best, og hvordan man skal motivere til læring.
Men det mangler jo ikke lærere. Det utdannes nok lærerkrefter til å ha en skole fullt dekket med godt kvalifiserte lærere. Problemet er at et urovekkende høyt antall lærere befinner seg i andre yrker.
Lektorer har en eller flere mastergrader, med ettårig praktisk-pedagogisk utdanning på toppen. Noen har doktorgrad. Det betyr at lektorene er attraktive for andre typer yrker, og mange av disse er godt plassert i offentlig sektor og privat næringsliv. Skolen trenger fagfolk, og konkurransedyktig lønn er derfor viktig for å stimulere til at disse velger læreryrket.
Kunnskap koster. Barna våre trenger et kvalitetstilbud. Lærerstreiken gjelder ikke bare lærerne. Det er en foreldrestreik. En samfunnsstreik. Lærerlønna er et samfunnsproblem.
Dette innlegget ble først publisert 8. juni 2021 i Drammens Tidende.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.