image-10
Lektorbloggen

Baseskolen som problem

Undervisningen ved baseskoler blir for sårbar for uro og bråk, skriver Dag og Tid 22.mars. - Den pedagogiske tenkningen bak baseskolene er utdatert. Skoleforskning viser at det er en dårlig idé å la elever drive med selvstyrt læring i åpne landskap, sier Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
22. mars, 2013
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Dag og Tid tar utgangspunkt i en doktorgradsavhandling hvor forsker Ingunn Marie Eriksen bl.a. skriver om hvordan baseskolepedagogikken fungerer på en skole med mange faglig svake elever. Selv om hovedtemaet for Eriksens avhandling var hvordan det oppleves å være etnisk norsk elev på en skole hvor flertallet er minoritetselever, begynte hun å interessere seg for arkitekturen og pedagogikken ved skolen hvor hun var observatør.

Eriksen forteller om en skolehverdag fylt med disiplinproblemer og mangel på grenser.

– En baseskole krever så mye av elevene at det ikke er realistisk å få det til overalt. Flesteparten av elevene må bidra aktivt om en slik skole skal fungere, og det gjør de jo ikke alltid. Undervisningen blir for sårbar for uro og bråk. Flere elever sa til meg at de ikke maktet å jobbe på skolen på grunn av alt bråket, forteller Eriksen til Dag og Tid.

Rammer de svakeste hardest
– De svakeste elevene rammes hardest når skolen legger opp til elevstyrt undervisning. Faglærerne ønsker ikke baseskoler. Initiativet til disse skolene kommer alltid fra administrasjonen, ikke fra lærerne eller pedagogene, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen til Dag og Tid.

Paulsen uttaler til Dag og Tid at hun selv ville ha foretrukket å være elev ved en vanlig skole.

– Det er for mye støy og for mange elever sliter med hodepine ved baseskolene. Jeg vil gjerne ha åpne rom i tillegg, men i hovedsak må skolen være basert på vanlige klasserom og tradisjonell undervisning, sier Paulsen.

Lærerne må passe på
Tidligere rektor ved Ringstabekk skole, Elin Bonde, deler ikke dette synet.
– Når det blir uro og bråk, har ikke opplegget vært godt nok planlagt, kvaliteten på oppgavene ikke gode nok og tida ikke godt disponert. Elevene må delta i skolesamfunnet både faglig og sosialt. Lærerne må passe på som smeder og ikke slippe de uten veiledning. For meg må en videregående skole med bare klasserom være døden for initiativrike voksne ungdommer som krever ulike spennende oppgaver, sier Bonde til Dag og Tid.


Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Tause klasserom er et demokratisk problem
Et trygt og godt skolemiljø er avgjørende for at elevene skal trives og lære – det er alle enige om. Utfordringen er at bestemmelsene for skolemiljø praktiseres feil, og det har ført til tause klasser...
Lektorbloggen
10 råd for å rekruttere og beholde lærere og lektorer
Skole og utdanning topper listen over saker som betyr noe for folk flest ved valg, men debatten preges av symbolsaker som skolemat og lekser. Her er ti råd til politikere for å rekruttere og beholde f...
Lektorbloggen
Skolens voldelige dilemma
Hva skjer dersom jeg velger å ikke gripe inn mot utagerende elev, av hensyn til egen helse? Vil jeg da kunne forvente anklager om å ha ikke ha gjort jobben min?