image-5
Lektorbloggen

Ansatte må sikres reell medbestemmelse

Hovedavtalen har i 80 år vært bærebjelken for ansattes medbestemmelse på egen arbeidsplass, men arbeidslivsmodellen vår er mindre stabil og robust enn vi liker å tro. Det er fagforeningenes tillitsvalgte som sikrer ansatte reell medbestemmelse på egen arbeidsplass.
AVElse Leona McClimans
14. mars, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Den norske ledelsesmodellen har høy grad av medbestemmelse og medvirkning. Fornøyde ansatte med stor innflytelse på egen arbeidsplass får et godt samarbeid med ledelsen. Godt samarbeid øker produktiviteten og lønnsomheten. NHH-professor Christine B. Meyer argumenterte i kronikk i DN 11. mars 2018 (krever abonnement) for selektiv inkludering av ansatte i endringsprosesser og hoppet fullstendig bukk over arbeidslivets medbestemmelsesordninger.

Medbestemmelse og medvirkning i arbeidslivet er dels lovfestet, dels tariffavtalt og skjer i forhandlingssystemet, i bedriftsdemokratiet, og på ulike arbeidsmiljøarenaer. Det er de tariffavtalte tillitsvalgtordningene som sikrer ansatte reell medbestemmelse og innflytelse på egen arbeidsplass. Lovfestede ordninger for såkalt ansatterepresentasjon er ofte en styrerepresentasjon, uten at ansatterepresentanten faktisk representerer de ansatte og ivaretar deres interesser.

Medbestemmelsen er representativ, og de tillitsvalgte ivaretar de ansattes interesser i strukturerte møtepunkter mellom arbeidsgiver og fagforeningene. Noen hovedavtaler erstatter nå ordet «medbestemmelse» med «medinnflytelse». Den semantiske endringen kan skjule en viktig reell utfordring for norske arbeidstagere – den svekker retten til faktisk medbestemmelse. For medvirkning er individorientert og ivaretas mer direkte av lederen og den ansatte.

Uten gode skiller mellom ulike ordninger og roller i det norske partssamarbeidet går vi oss lett vill uten å se det selv, slik Meyer også ser ut til å gjøre. For flere lovfestede regler om ansatterepresentasjon og medvirkning setter ironisk nok tillitsvalgtordningen og prinsipper for representativt demokrati i medbestemmelsesordninger under press.

Dette kom tydelig frem på Akademikernes vinterkonferanse i februar. Konferansen avdekket hvor ulikt medbestemmelse forstås. Mest oppsiktsvekkende var Arbeiderpartiets nye politikk, partiet som før var de tillitsvalgtes fremste talsperson, fokuserer nå på ansattrepresentanter i styrene – uten mandat eller forpliktelse til å representere de ansatte.

Hovedavtalen har i 80 år vært bærebjelken for ansattes medbestemmelse på egen arbeidsplass. I 2012 ble den inkludert i vår nasjonale kulturarv. Men festtalene som hyller partssamarbeidet blir tomme ord når tillitsvalgteapparatet samtidig vannes ut av bedriftsøkonomiske begreper mange ikke forstår rekkevidden av.

Utviklingen i Medbestemmelsesbarometeret fra Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet viser at den norske arbeidslivsmodellen er mindre stabil og robust enn vi liker å tro. Nå trengs en klar felles rolleforståelse på arbeidslivets ulike arenaer. Å klargjøre begrepene «ansatterepresentant», «tillitsvalgt» og «ansatterepresentant i styret» et godt første skritt, både juridisk og politisk.

Innlegget er også publisert i Dagens Næringsliv.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?