image-5
Lønn

AKADEMIKERNE BRYTER I KOMMUNENE: Lektorene nedprioriteres nok en gang

Lektorene har vært lønnstapere i kommunen i årevis, samtidig som skolen mangler kvalifiserte lærere. – For å gjøre det mer attraktivt å jobbe i skolen må KS verdsette høy kompetanse i langt større grad, sier leder for Akademikerne kommune, Jan Olav Birkenhagen.
AVRedaksjonen
01. mai, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Akademikerne brøt forhandlingene i kommunesektoren rett etter midnatt. Akademikerne jobbet hardt for at lektorene skulle få et lønnsløft etter mange magre oppgjør.  

– Lektorene har hatt den svakeste lønnsutviklingen i kommunesektoren de siste årene, og dette oppgjøret er ikke i nærheten av å rette opp situasjonen. Kompetansesituasjonen i skolen er bekymringsfull, og oppgjøret er et tydelig signal fra KS om at de ikke verdsetter høy kompetanse, sier Jan Olav Birkenhagen, leder i Akademikerne kommune.
For Tonje Leborg, som er forhandlingsansvarlig for KS i Norsk Lektorlag, var det åpenbart at forhandlingene ikke kunne fortsette:

– År etter år har lektorene tapt lønnskampen. Når vi heller ikke i år kan forvente reallønnsvekst, var det åpenbart at vi måtte bryte forhandlingene.

Akademikerne krevde en solid reallønnsvekst for lektorer i 2019, for å kompensere for den svake lønnsveksten de siste årene. Leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen er skuffet over at KS ikke vil prioritere lærerne med høyest kompetanse.

– Norsk Lektorlag kunne ikke godta en skisse fra KS der lektorene var de åpenbare taperne med mindre enn de forventede 3,2% og langt mindre enn de andre utdanningsgruppene. Profilen i KS’ skisse viser med all tydelighet at vi trenger et nytt lønnssystem for lektorer. På grunn av behov i helsesektoren, ble undervisningspersonale med lavere kompetanse gitt et mye bedre tilbud enn de med lengst utdanning. Dette er uholdbart!

Norsk- og mattematikklærere er mangelvare, og i yrkesfagene er situasjonen særlig alvorlig: Der har bare 53 prosent av matematikklærerne både formell fagkompetanse og høyere utdanning med pedagogikk.

For Akademikerne er det åpenbart at dagens rigide lønnssystem er en del av problemet. Akademikernes krevde at all lønn skal forhandles lokalt, men KS imøtekom ikke kravet.  

– Dette oppgjøret er et godt eksempel på at sentrale forhandlinger har svært lav treffsikkerhet: Når man gir enkelte grupper lønnsløft, følger andre grupper automatisk med – grupper som det ikke finnes argumenter for å løfte. Dette rammer lektorene der det er reelle behov for lønnsutvikling, sier Birkenhagen.

Pensjon er også en del av bruddgrunnlaget. I fjor ble partene enige om ny offentlig tjenestepensjon. I mellomoppgjøret behandlet partene innføring av de nye reglene for KS-sektoren, og prosessen knyttet til gjenstående arbeid med blant annet særaldersgrenser og AFP.

– KS’ forslag innebærer en prosess og et system der arbeidstakerne står igjen med en svakere forhandlingsposisjon i pensjonsspørsmål i fremtiden. Helt konkret handler det om å flytte pensjonsbestemmelsene ut av hovedtariffavtalen og inn i en særavtale, og det kan vi ikke godta, sier Birkenhagen.

Oppgjøret går nå til megling, frist er satt til 23. mai klokken 24.00.

se mer innhold fra kategorien

Lønn
lønnsoppgjør

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lønn
Lønnsoppgjøret i staten: Stor avstand mellom partene
– Avstanden mellom partene var så stor at vi nå er nødt til å få hjelp fra Riksmekler for å komme i mål med en ny hovedtariffavtale, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.
Lønn
Akademikerne bryter lønnsforhandlingene med Oslo kommune
– Kommunens tilbud var ikke godt nok, sier forhandlingsleder Erik Graff.
Lønn
Lønnsoppgjøret: Bryter forhandlingene i kommunal sektor
– Vi gikk inn i forhandlingene med et ønske om å komme til enighet, men nå trenger vi hjelp av Riksmekleren, sier Tonje Leborg, leder for Akademikerne kommune.