image-8
Lektorbloggen

Å oppdage forskerspirer

Kan barn og unge lære å forske, er det mulig å tenne gnisten i et spirende forskertalent? Det spurte Gro Reppen og Rikke Gürgens Gjærum seg. I 2017 ble Heggen videregående skole valgt ut til å delta i skolenes nasjonale forskningskonkurranse. Nå er et elevdrevet forskningsprosjektet om ungdommers økende bruk av engelske ord og uttrykk i hverdagsspråket én av tre finalister i "Holbergprisen i skolen".
AVGro Reppen og Rikke Gürgens Gjærum
11. mai, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

cand.polit lektor Gro Reppen, Heggen videregående skole & professor Rikke Gürgens Gjærum, Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmet forskning, UIT.

I Norge har vi en nasjonal forskningssatsning ovenfor unge forskerspirer innenfor humaniora og samfunnsfag kalt «Holbergprisen i skolen». Satsningen finansieres av kunnskapsdepartementet over statsbudsjettet, og har hovedsete ved Universitet i Bergen. Hver høst konkurrerer videregående skoler fra hele landet om å få lov å delta i satsningen. Høsten 2017 søkte Heggen videregående skole, og de ble en av de få utvalgte skolene.

Forskningssatsningen bygger på kompetansemål i læreplanene på studiespesialiserende linje. I Heggen sitt Holberg-prosjekt er fagene norsk og samfunnsfag involvert, særlig utforskertemaet i samfunnsfag peker seg ut. Det unike med «Holbergprisen i skolen» er at hver klasse får tildelt sin egen forskningsveileder – en lokalt forankret forsker som veileder elevene i sine forskningsprosjekter. Dette åpner opp for en unik samhandling mellom elevene i klasserommet og universiteter lokalisert nært skolen. I vårt tilfelle «Norges arktiske universitet», campus Harstad.

Så til spørsmålet om det er mulig å produsere forskning i løpet av noen uker når du går i første klasse på videregående og kun er 16-17 år? Unge mennesker er nysgjerrig og all forskning bygger på en nysgjerrig kløe, en irritasjon over samfunnet eller en iver etter å finne ut av et problem. Så ja, unge elever har alle forutsetninger for å lære å forske. Samarbeidet mellom Heggen og UIT bygget på nettopp dette faktum og faglærer utviklet i samarbeid med forsker en plan for å lære forskningsmetodikk, utvikle problemstilling, gjennomføre prosjekt og skriving av rapport. Milepæler ble satt og punktvise besøk fra UIT til Heggen ble lagt inn i en fremdriftsplan.

Så startet elevene på sin reise. Alle gjennomførte et prosjekt i gruppe og la frem foreløpige funn, mens rapportskriving og deltagelse i konkurransen var frivillig for elevene. Elevene produserte et mylder av interessante problemstillinger, alt fra doping i idrettsmiljøene i Harstad, undersøkelse av når baksnakking oppstår i et livsløp, til en studie av barns drømmer i Norge og i Afrika, og en intervjustudie av besteforeldres skoleerfaringer sett i lys av dagens skolevirkelighet. Elevene utfordret seg selv, møtte på problemer, kjente på etiske avveiinger og opplevede kulturelle problemer og språklig barrierer. De lærte – de var frustrerte, de diskuterte og de fikk kjenne forskningsverden på tennene.

Å koordinere prosjektet innimellom den klassiske skolehverdagen var ikke bare lett for ungdommen. Skolefagenes ensrettede vurderingskriterier, elevens ønske om å sanke gode karakter til fremtidige studier og prosjektets flerfaglige karakter og langsgående organisering byr på utfordringer. Dermed må denne samarbeidsmodellen utvikles videre slik at inkorporeringen av prosjektet enda sterkere knyttes inn i den ordinære skolehverdagen og forankres i hele kollegiet av ledelsen. Videregående skole og universitetet har alt å vinne på å videreutvikle denne modellen, for den bidrar til rekruttering av nye forskertalenter, utvikling av unge hoder og utvidet forståelse for pedagogikk som leder til god forskning. For elever fra Heggen kan UIT være et naturlig valg, og Holbergprosjektet gir dem en smakebit på verden som møter dem. En verden av muligheter til å skape sin egen fremtid.

Fra Heggen videregående skole ble det sendt inn ett prosjekt til den nasjonale konkurransen, men en hel klasse var likevel engasjert i å utprøve forskningsmetoder i egen by. Prosjektet «Holder norskspråk basically på å dø ut?» presenteres på UiTs publikumsmagnet «Suppe & snakk» torsdag 24.mai. Er du i Harstad den dagen har du garantert noe å lære av å lytte til de unge forskerspirene.

 

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Tause klasserom er et demokratisk problem
Et trygt og godt skolemiljø er avgjørende for at elevene skal trives og lære – det er alle enige om. Utfordringen er at bestemmelsene for skolemiljø praktiseres feil, og det har ført til tause klasser...
Lektorbloggen
10 råd for å rekruttere og beholde lærere og lektorer
Skole og utdanning topper listen over saker som betyr noe for folk flest ved valg, men debatten preges av symbolsaker som skolemat og lekser. Her er ti råd til politikere for å rekruttere og beholde f...
Lektorbloggen
Skolens voldelige dilemma
Hva skjer dersom jeg velger å ikke gripe inn mot utagerende elev, av hensyn til egen helse? Vil jeg da kunne forvente anklager om å ha ikke ha gjort jobben min?