 |
|
Utdelte skolemåltider gir ikke nødvendigvis helsegevinst, bruk heller pengene på skolekjøkken, mener artikkelforfatterne. (Foto: Istock) |
av Sissi Stove Lorentzen, klinisk ernæringsfysiolog og Nan Fløgstad, helsesøster Oslo
Norsk matpakke: Økonomisk, klimavennlig, individuelt tilpasset, koscher, halal og kompatibel, muligens glutenfri, vegetar, vegan og low fodmap. Ola Buxrud, lektor ved Foss videregående, er inne på disse poengene i sitt Facebook-innlegg sist uke. Han har så rett. Byrådet er på ville veier med sin skolematpolitikk. Vi synes det er imponerende at 75 prosent av Oslos barn lager egen matpakke, at 98 prosent har med seg skolemat og at så å si alle liker matpakken sin. Ikke ta fra befolkningen og familiene denne mestringen. Går vi ikke på skole for å lære å mestre livet?
Utdelte skolemåltider gir ikke nødvendigvis helsegevinst. Det er bare å se helsestatistikken fra vårt naboland Sverige. De har like nedslående resultater når det kommer til overvekt hos barn og unge som her i Norge. Pengene kunne blitt brukt ernæringsmessig så mye klokere og bedre. Hvorfor gjøre våre barn til passive mottagere av en matpakke som de ikke har bedt om og ikke vil ha, når de kunne brukt 300 millioner eller 2000 kroner i uken pr. klasse til matlaging, skolekjøkken og aktiv læring og glede der kosthold og bærekraft står i sentrum? Et slikt budsjett ville også gitt rom for å ha nok reservemat på skolene for de to prosent barn og unge som ikke har med matpakke hjemmefra.
Unge får ikke gode helsevaner av å få utdelt matpakke, man får gode matvaner av å lære å lage sunn mat selv. 300 millioner kroner gir muligheter til å påvirke helseadferd til en hel familie hvis de blir brukt fornuftig og riktig. Nei til pasifisering av skoleungdommen i Oslo. Nei til utdeling av matpakke i skolen.
Innlegget er også publisert i Aftenposten