Det er vår. Vårens vakreste eventyr, tariffoppgjørene, er halvveis. Frontfagene er i mål. Flere oppgjør venter, eksempelvis lektorer og andre langtidsutdannede. Jeg er lektor.
I forhold til andre langtidsutdannede i andre sektorer, har vi lønnstapt siden 1970-tallet. Det er ikke synd på meg, jeg har til smør på maten, er i full jobb, snart et halvt hundre års erfaring, lever i en del av verden hvor fred, velferd og frihet er normalen. Takk og pris. Likevel, et lite men.
 |
| Einar Kristian Steffenak er lektor ved Stange videregående skole. |
Fra alle politiske parti hører jeg at mitt yrke er viktig, det viktigste, sier noen. Dog ikke målt i lønn. Når jeg sjekker lønnen, sammenligner over tid, vet jeg at verdsettingen er fake news. Jeg har tapt i forhold til industriarbeiderlønn, særlig er tapet stort målt mot mine «likesinnede». Jeg tjener 74 prosent av snittet for andre med tilsvarende utdanning. Ifølge OECD har Norge den laveste lærerlønn relatert til BNP per innbygger. Vi ligger godt etter våre naboland.
Hvorfor er det slik? I et land hvor ulike statsministere fra ulike parti hyller lærere og lektorer i nyttårstaler, for så de øvrige 364 dager å medvirke til lønnstaperrollen for oss?
Det lett å skyte på politikere, det er ikke alltid rettferdig. For lærere og lektorer er lønnsdanningssystemet sentral som forklaring, særlig hva lektorene angår. Lærere og lektorers motpart er KS, hvis lønnssystem er delt i flere kapitler. Mot Lektorlagets og Akademikernes ønske er lektorer plassert i kapittel fire, etter tungt maktpåtrykk fra Utdanningsforbundet, ikke KS. Tilleggene kommer primært sentralt. Andre akademikere er i kapittel fem, tilleggene kommer i kollektive lokale forhandlinger. I perioden 2005-2016 hadde akademikerne i kapittel fem en lønnsvekst på 64.8 prosent, lærere 49.7 prosent, lektorer m/tillegg 37.9 prosent. Lektorer salderes for lærere. En utdanningslønnsstraffepolitikk med kjærlig hilsen Utdanningsforbundet med omland.
Hva bør lønnen kunne være? I Granavold-plattformen er regjeringen bekymret for at få menn er i skolen og avsetter 870.000 til forskning. Bortkastet. Løft heller lektorlønnen på topp til 870.000,-. Minst. Vil det skje i Norge? Like sannsynlig som si at Ranheim skulle vinne Champions League.
Jeg har tre ønsker: At våre politikere og arbeidsgivere gjør ord til handling. At Utdanningsforbundet i oppgjørene virkelig satser på lektorene, slik Akademikerne gjør. Og at politikere og andre beslutningstakere ikke fortsetter sin verbale hyllest av lærere og lektorer.
Innlegget er også publisert i VG