image-4
Juridisk talt

Sosiale medier i arbeidslivet – juridiske og etiske dilemmaer

Gjennom bruk av sosiale medier utvides og utfordres den private sfæren, den er ikke lenger så privat. Grensene mellom det profesjonelle og det private er blitt mer uklare, så også spillereglene.
AVNina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag
11. desember, 2014
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Det skapes nye utfordringer i skjæringspunktet mellom privatliv og arbeidsliv i sosiale medier og mange vil kanskje etterlyse klare regler for bruk av sosiale medier i arbeidsforholdet. Ikke minst er dette svært aktuelt for lærere i deres arbeidshverdag.

Her følger et utvalg av rettslige problemstillinger knyttet til bruk av sosiale medier:

Arbeidstakers ytringsfrihet
Arbeidstakers ytringsfrihet og grensene mot lojalitetsplikten er grundig behandlet i tidligere artikler i Lektorbladet (blant annet i nr. 4/2011 og nr. 6/2010). Normen for hva en ansatt kan ytre seg om er ikke annerledes på sosiale medier enn ellers. Men man må huske at lojaliteten overfor arbeidsgiver ikke oppheves ved at man erklærer å opptre som privatperson på Internett. Datatilsynet har uttalt følgende: «Sier du noe til mange hundre venner på Facebook, er ikke det det samme som å sitte på kafé med fire venner. En Facebook-ytring som publiseres til så mange, er helt åpenbart offentlig. Det er det samme som å rope budskapet på et torg eller å henge opp plakater i en småby. Det er et vurderingsspørsmål hvor mange venner man må ha på Facebook for at ytringen skal kalles offentlig, men med flere hundre venner er det ingen tvil.»

Husk at det som er skrevet på Internett er utenfor din kontrollsfære, det kan være vanskelig å slette det du har uttalt der.

Fordelen med sosiale medier er at alle har mulighet til å etablere et talerør. Hva er viktig å tenke på da? Hvordan kan du sikre at ytringen din står seg i henhold til lojalitetsplikten.  Hvordan fremstår din profil? Er det åpenbart at du i det du skriver er et talerør for virksomheten, eller at du uttaler deg som privatperson? Hvis dette er uklart, bør du understreke i ytringen din hvorvidt du ytrer deg på egne vegne eller ikke.

Bakgrunnssjekk via sosiale medier
Arbeidsgiver må kunne bruke offentlig tilgjengelig informasjon om sine arbeidstakere, eller potensielle arbeidstakere,men sosiale medier er ikke offentlig administrert og søk på Google og Facebook kan gi ukorrekt, ikke oppdatert og unødvendig informasjon.

Varsling i sosiale medier
Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Arbeidsmiljøloven pålegger varsleren å benytte en forsvarlig fremgangsmåte. Det anbefales å være varsom med bruk av sosiale medier i denne sammenheng. Arbeidsmiljøloven § 2-4.

Offentliggjøring av uttalelser
PFU (pressens faglige utvalg) har uttalt: «En stor del av Norges befolkning er i dag daglige brukere av nettsamfunnet Facebook, og brukerne må derfor være klar over at informasjonen som publiseres der, kan komme offentligheten i hende. Facebook er i den forstand et massemedium som det i utgangspunktet må kunne siteres fra.» PFU-sak 030-10.

Kontroll med ansattes bruk av sosiale medier
Kontrolltiltak skal ha saklig grunn i virksomhetens forhold og ikke innebære en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Dette proporsjonalitetsprinsippet innebærer at graden av overvåkning skal stå i forhold til problemene arbeidsgiver ønsker å løse. Arbeidsmiljøloven § 9-1.

Innsyn i ansattes bruk av sosiale medier
Utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke har en generell rett til innsyn i private konti for e-post eller sosiale medier, selv ikke når arbeidsgivers elektroniske utstyr er benyttet, uten at det foreligger en klar hjemmel for dette. Det finnes ingen slik generell hjemmel, men personopplysningsloven vil etter omstendighetene kunne gi hjemmel for innsyn.

Plikt og rett – bruk av sosiale medier
Innenfor de arbeidsoppgaver man ellers har og innenfor arbeidstiden kan man pålegges å bruke sosiale medier i jobben, men ikke via din personlige profil. Et eksempel er der læreplanen forutsetter bruk av sosiale medier.

Taushetsplikt og lojalitetsplikt begrenser bruken av sosiale medier på samme måte som det begrenser den ansattes handlefrihet i andre sammenhenger.

Særlige problemstillinger for lærere
Undervisningsmetoder og bruk av sosiale medier i undervisningen er gjenstand for mange diskusjoner. Hvordan skape effektiv læring? Kan for eksempel en målrettet pedagogisk bruk av sosiale medier i samarbeidssituasjoner være et supplement til tradisjonell undervisning?
Hvordan kan bruk av sosiale medier gi nye muligheter til faglige diskusjoner, mer kommunikasjon og bedre informasjonsflyt?

Vi vet at effektiviteten ved bruk av Facebook når man kommuniserer med elevene, kontra bruk av Fronter eller andre arenaer som er laget for dette, diskuteres. Skal man eller skal man ikke bruke Facebook? Hvordan når man elevene fortest og lettest?

Det er opp til rektor/skoleeier å vurdere om det overfor elevene vil være riktig å bruke sosiale medier. Skoleledelsen kan, gjennom styringsretten, bestemme hvilket verktøy lærere skal bruke for å kommunisere med elevene – om de skal bruke digitale plattformer som Classfronter eller It´s Learning eller sosiale medier. Et dilemma som trekkes frem er blant annet de kommersielle interessene for eksmpel i et sosialt medium som Facebook. En annen problemstilling er at noen elever ikke får lov av foreldre/foresatte, eller ikke ønsker, å ha en privat profil i sosiale medier.

Hva med venner i sosiale medier, bør eller bør man ikke være venn med elever, kolleger, ledelse? Skal det være opp til den enkelte lærer å avgjøre hvordan kontakten med elever gjennom sosiale medier skal være? Heller ikke her er det noe fasitsvar, men det er verdt å peke på noen etiske dilemmaer.

Etiske dilemmaer
En rekke sentrale utfordringer knyttet til sosiale medier er primært etiske. Man må stoppe opp og reflektere over egne beveggrunner. Jeg er av den oppfatning at det i denne sammenheng er langt bedre å stille seg spørsmålet «er dette lurt?» enn «er dette lov?». Selvfølgelig skal ikke sosiale medier anvendes i strid med hva som er lov, men dette perspektivet løser ikke utfordringen ved de sosiale medier.

Filosof Einar Øverenget kaller det røde flagg som innebærer etisk fare når man begrunner sine handlinger med at «det er lov», «det føltes riktig», «jeg alltid har gjort det» og «alle andre gjør det».

Rolleforståelsen er vesentlig, og det å være lærer er ikke en rolle man går inn og ut av knyttet til arbeidstid eller fritid. En refleksjon over egen rolle og egen profesjonalitet bør i mange tilfeller være styrende for hvordan man anvender sosiale medier. Dette vil typisk gjelde for yrkesgrupper som lærere, dommere, ledere, leger og mange andre grupper.

Regulering av ansattes bruk av sosiale medier i arbeidssammenheng
Det er mange ulike hensyn og aspekter å ta hensyn til i bruken av sosiale medier, og både mediene i seg selv og bruken av dem er i stadig utvikling. Dette lar seg ikke lett regulere. Arbeidsgiver kan sammen med organisasjonene utarbeide overordnede retningslinjer, basert på sunn fornuft og med en etisk tilnærming. Jeg tror ikke en dikterende detaljregulering vil fungere særlig tilfredsstillende på dette området.

Det er så langt ikke gitt nasjonale retningslinjer for bruk av sosiale medier i arbeidssammenheng. Arbeidsgiver kan fastsette retningslinjer eller reglement eller nedfelle klare begrensninger i avtaler. Privat kan man selvfølgelig ikke forbys å bruke sosiale medier. Hensikten med retningslinjer er å forhindre omfattende og ufornuftig bruk samt skape felles forståelse om akseptabel bruk. Retningslinjer bør utformes i dialog med ansatte, gjøres korte og lettfattelige, ikke bare «ikke», bruke ofte spurte spørsmål og eksempler.

Den enkelte må oppfordres til å bruke godt skjønn. Etiske prinsipper er gode som retningslinjer.

Kilder
Bakgrunn for denne artikkelen er blant annet artikkelsamlingen «Likes, jus og etikk i sosiale medier» utgitt av arbeidsgiverforeningen Spekter. Den kan anbefales.

Denne artikkelen sto på trykk i Lektorbladet nr. 6/2014.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
arbeidsmiljø

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Makt og vold i skolen
Regjeringen vil lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen i skolen. Forslagene går ikke langt nok i å rydde i alle gråsonene knyttet til tvang, avverging og skadeforebygging.
Lektorbladet
Jussen er kommet for å bli
Jussen har festet grepet om skolen, noe som har ført til et jag etter dokumentasjon. Lærernes arbeidstidsavtale beskytter fint lite mot den økte tidsbruken som følger.
Juridisk talt
Gruppestørrelse har noe å si!
Stadig mer overfylte klasserom er et økende problem. Det handler om elevenes lovpålagte rettigheter, men like mye om lektorenes arbeidsbelastning.