Av Else McClimans
Advokat og leder av juridisk kontor
Antallet handlingsplaner og risikovurderinger i skoleverket er påfallende lavt, selv om regelverket på området er skjerpet inn de siste årene, og godt arbeid gjennomføres ved noen få skoler.
Lovverk uten «oppskrift» på risikovurdering
Arbeidsmiljøloven § 4-3(4) gir arbeidstaker en rett til beskyttelse mot vold og trusler på arbeidsplassen:
«Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.»
Arbeidsgivere skal sikre at arbeidstaker vernes både mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Utfordringen er at verken loven eller de underliggende forskriftene: internkontrollforskriften, arbeidsplassforskriften, forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og forskrift om utførelse av arbeid – sier noe om hvordan arbeidstakerne skal beskyttes. I tillegg har lektorer en strafferettslig beskyttelse mot trusler og vold etter straffeloven § 265 og § 286, som gir et særskilt vern for enkelte yrkesgrupper:
«personer som har ansvar for opplæring i grunnskole og videregående skole».
Skoleverket er en utsatt sektor
Arbeidstilsynet dokumenterer i sin veiledning om vold og trusler på arbeidsplassen at ansatte innenfor barnehage og undervisning er blant de mest utsatte for vold og trusler. Undervisning regnes som en av de fem mest utsatte næringene. Tingrettens dom i saken til lektor Clemens Saers er anket til lagmannsretten. Saken som nå pågår i rettsvesenet, viser at vold og trusler om vold er et høyaktuelt tema i skoleverket.
Førsteamanuensis Børge Skåland ved OsloMet har gjennomført omfattende forskning på vold og trusler mot pedagoger. Hans sentrale funn er at det får store konsekvenser for den som rammes av vold, og også at de som rammes, føler seg sviktet av leder, kollegaer, tillitsvalgte og fagforening. Skåland uttalte til Lektorbladet (nr. 02/2017) at skolen nærmest er en lovløs arena når en elev utfører vold mot lærere. Vold er ikke en privatsak.
Strukturell tilnærming
Arbeidstilsynet ser vold og trusler på arbeidsplassen som et arbeidsmiljøproblem. Arbeid mot vold på arbeidsplassen kan ikke behandles som et problem for den enkelte arbeidstaker, men må ha en strukturell tilnærming. Å operasjonalisere arbeidsmiljøforskriften er opp til arbeidsgiver, som skal tilpasse forskriften til sin egen virksomhet. Dette skal skje gjennom å gjennomføre en risikovurdering, opplæring og informasjon om risiko, utarbeidelse av rutiner og instruks for hvordan unngå, håndtere og forebygge volds- og trusselsituasjoner som er spesifikke for yrket og arbeidsplassen. For en del yrker, som for eksempel politiet, er det utarbeidet egne rundskriv og instrukser. Pedlex utarbeidet i 2012 en håndbok om vold i skolen, men arbeidet med risikovurderinger ble på langt nær gjennomført i alle skoler.
Noen få kommuner og fylkeskommuner har utarbeidet, eller er i ferd med å utarbeide, handlingsplaner mot vold og trusler i skolen. Enkle, men praktiske grep som det pekes på, er å løse alenearbeidssituasjoner ved at vanskelige samtaler legges slik at det er kollegaer i beredskap eller at to lærere stiller i samme møte. I klasser med særlig sannsynlighet for voldelige sitasjoner kan alarmvarslere installeres, enten faste eller mobile, knyttet til den enkelte lærer.
Hva med taushetsplikten?
Tiltak mot vold skal forebygge at hendelser oppstår, lære arbeidstakere hva de bør gjøre dersom en situasjon oppstår, og ivareta arbeidstakere dersom en hendelse har oppstått. Trusler eller vold skal alltid registreres i avvikssystemene i virksomheten.
Det er ikke like tydelig når og hvordan en risiko for trusler og vold skal kommuniseres og rapporteres, verken mellom ledere og ansatte eller ansatte imellom. Selv om utgangspunktet i arbeidsmiljøforskriften med rutiner, informasjon og opplæring tilsynelatende er enkelt, oppstår det i skoleverket en rekke ulike kryssende hensyn som i særlig grad handler om personvern og elevers rettigheter. Problemstillinger som ikke er avklart, er for eksempel: Dersom en elev oppfattes som en sikkerhetsrisiko: hvem skal få informasjon om dette? Bare de lektorene eleven har daglig kontakt med? Alle lærere? Hvor langt strekker taushetsplikten etter forvaltningsloven og opplæringslova § 15-1 seg? Alle dem eleven på skolen kan tenkes å utgjøre en sikkerhetsrisiko mot? Medelever i klassen, medelever på trinnet, alle? Tingretten uttalte i dommen til Clemens Saers at
«(…) pendelen nok har svingt langt i retning av å hensynta elevenes interesser, både materielt og prosessuelt, på bekostning av hensynet til å ivareta de ansattes sikkerhet.»
Det gjenstår å se om lagmannsretten i sin kommende behandling av saken vil bidra til en rettslig avklaring omkring taushetsplikt og risikovurderinger.
Elevers truende atferd – konsekvenser?
Det er heller ikke avklart hvilke konsekvenser elevers trussel- og voldsbruk vil kunne få, ettersom dette i stor grad vil være avhengig av den enkelte skoles ordensreglement, og de kryssende hensyn som er i elevens rett til utdanning. Det er heller ikke avklart hvilke tiltak skolene kan iverksette for å forhindre voldsepisoder, som for eksempel hel eller delvis utestengning eller segregerte opplæringstiltak. Tiltak som alarmberedskap og dobbel bemanning koster penger, men konsekvensene av å ikke arbeide forebyggende kan resultere i langt større kostnader både for den enkelte og samfunnet på lang sikt.
Nasjonale retningslinjer for bruk av tiltak?
Som følge av saker hos sivilombudsmannen har Nav i samarbeid med KS utarbeidet retningslinjer for beslutning om sikkerhetstiltaket utestengning, som sier noe om når brukere kan utestenges, og hvilken saksbehandling som kreves for iverksetting av et slikt tiltak mot brukere basert på brukernes trusler, vold eller truende atferd overfor Nav-ansatte. Sivilombudsmannen har akseptert at sikkerheten for Navs medarbeidere kan gjøre det nødvendig med bruk av utestengelse av enkeltpersoner, såfremt god saksbehandling i forkant av utestengningsvedtaket er gjennomført.
Å utarbeide nasjonale retningslinjer også i utdanningssektoren vil være et godt initiativ i arbeidet med å motarbeide trusler og vold mot lektorer. Det er også på tide at skolen både lager risikoanalyser omkring vold og trusler, og gjennomfører opplæring og iverksetter praktiske tiltak der dette er nødvendig.