image-5
Juridisk talt

#metoo i skolen

Det siste året har ulike former for seksualisert oppførsel fra kollegaer på arbeidsplassen og i organisasjonslivet fått oppmerksomhet og blitt påtalt gjennom kampanjen #metoo. Nå er turen kommet til skoleverket. Skoleeier har etter både opplæringsloven og diskrimineringsloven en plikt til å forebygge og forhindre seksuell trakassering.
AVElse Leona McClimans, advokat
09. april, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Gjøres det? Og hvilke sanksjoner har egentlig lektorer? For vi kan vel alle være enige om at henvisninger til å være «pulbar» ikke er en akseptabel karakteriseringsform i elevenes arbeidsmiljø, uansett om dette ytres av jente eller gutt, eller om det rettes mot eget eller motsatt kjønn.

Respektløs sjargong som en form for seksuell sjikane Debatten ble sparket i gang av tre ungdomsskoleelever, Ea Baklund, Ellisiv Aure og Ella Fyhn, som med rette har fått mye oppmerksomhet etter sitt innlegg i Aftenposten 4. mars 2019 med tittelen «Billig» og «Pulbar» – «metoo» kom aldri til skolegården. Innlegget tydeliggjorde en type munnbruk og oppførsel blant elever på ungdomstrinnet som aldri ville ha blitt tolerert på en arbeidsplass. Tilsvarende oppførsel skjer også i forbindelse med russetid. Russesanger er stort sett en blanding av de slibrigste ord og uttrykk låtskriveren kan. Sjargongen avler ikke akkurat respekt.

Respekt er en sentral forutsetning for at elevene skal få et godt læringsmiljø og læringsutbytte. Og for å si det helt banale: Det er ikke respektfullt å kalle medelever stygge ting eller bruke kjønns-banneord rettet mot (med)elever. Og selv om noen barneskoleelever er så unge at de ikke forstår det faktiske innholdet i hva de sier, skal det ikke bagatelliseres, og dermed aksepteres. Tas det ikke med en gang, kan omgangstonen mellom elever eller i en klasse forverres etter hvert som de blir eldre. Hets eller verbal trakassering eller seksuelt ladede diskriminerende ytringer vil alle, ved gjentagende bruk, falle innunder det rettslige vernet mot seksuell trakassering.

Brudd på diskrimineringsloven og opplæringsloven
Diskrimineringsloven inneholder et individuelt vern mot seksuell trakassering som gjelder på alle områder, også i grunnskolen og videregående skole. I tillegg har utdanningsinstitusjoner en særlig plikt til å forebygge og forhindre all trakassering. Dette er også tydeliggjort i opplæringsloven kapittel 9 A. Bestemmelsen innebærer en plikt til å iverksette tiltak som er reelt forebyggende.
Som i arbeidslivet skal utdanningsinstitusjonene ha retningslinjer og rutiner som klargjør hvordan de skal reagere om noen opplever å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. En grunnleggende rutine er å ha et sted hvor klager registreres og tas på alvor, og at sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Å bagatellisere seksuell hets og sjikane er ikke i samsvar med skolens aktivitetsplikt.

Hvorfor tolereres seksuell sjikane?
Er det virkelig slik at seksuell sjikane tolereres i skolen, eller er det slik at lærerne ikke får det med seg? Noen peker på usikre lærere som ignorerer det fordi de er for feige. Noen problematiserer en bagatelliserende holdning fra lærerne: «ikke hør på dem», «de mener det ikke» eller «de bare tuller». I mange tilfeller kommer trolig de groveste uttalelsene i fora hvor lærer ikke er til stede.
Mange lektorer gjør en fremragende innsats for å være gode rollemodeller for sine elever, og gir dem innføring i alminnelig dannelse hvor respekt for andre er en selvfølge. Vi skal ikke glemme at det i all hovedsak er normalen blant ungdommer i Norge.

Sanksjoner i skoleverket
Hva kan en lektor gjøre når respekten og høfligheten svikter? Hvilke sanksjonsmuligheter har lektorer til å til å få bukt med seksualisert hets og annen rasistisk eller diskriminerende språkbruk blant elevene?
Svaret er vel: fint lite. Lektorenes verktøykasse når det gjelder sanksjoner mot elever i skoleverket, er liten. Desto viktigere er det at de sanksjonene som finnes, er presise og effektive. Ordens- og adferdskarakterene er eksempel på en av de svært få sanksjonene en lektor har. En utfordring ved disse er at de som utgangspunkt bare gjelder hva som skjer i timen og under lærerens oppsyn.

De fleste tilfeller av seksualisert hets skjer ikke under nesa på lektoren. Seksualisert hets utfordrer grensen mellom skoletid og fritid når det gjelder virkeområdet for ordensreglementet. Mange av dagens metoo-hendelser i skoleverket skjer ikke på skolen, men i fritiden. Nettmobbing er økende, og det er trolig også den seksualiserte nett-hetsen. Det er viktig at også slike angrep på elevers psykososiale miljø kan føre til sanksjoner, for eksempel nedfelt i en forskrift om reglement for orden og oppførsel eller skolens ordensreglement, selv om denne form for mobbing foregår på fritiden. Utfordringen blir kartlegging og dokumentasjon av denne type aktiviteter og at skolene får gode rutiner på dette feltet. Har en elev blitt hetset på nett av noen i klassen i helgen, følger dette med inn i klasserommet mandag.

Hva skjer med orden og adferd?
Det pågår i dag ulike forsøk om fritak fra vurdering med karakter i orden og adferd. Vurderingsforskriften skal revideres til høsten, og Utdanningsdirektoratet har åpnet diskusjonen overfor partene om bruken av ordens- og atferdsskarakterene. Norsk Lektorlag er bekymret over at flere av partene ser ut til å være åpne for å kvitte seg med dem.

metoo-hendelsene i skolegården synliggjør behovet for karakterer i orden og adferd som en helt nødvendig del av skolens sanksjonsapparat. Det virker preventivt på enkelte elevgrupper, og kan også virke dempende. Det blir som en prikk-belastning i førerkortet. Karakterer i orden og adferd er ikke noe som ensidig kan fjernes, uten at et like virkningsfullt og lett administrerbart tiltak erstatter det. Tvert imot mener vi at alminnelig god orden og oppførsel hos den enkelte elev nettopp er et nødvendig premiss for de samspillet som fagfornyelsen gjennom punktene om sosial læring og utvikling og «Et inkluderende læringsmiljø» vil oppnå. Vi trenger mer informasjon om omfanget av seksuell trakassering i skoleverket. En gjennomgang av rettspraksis om seksuell trakassering som jeg foretok i 2017, viser at domstolenes eksisterende praksis i saker om seksuell trakassering er sprikende. Ingen saker som har vært for domstolene, omhandler seksuell trakassering i grunnskolen eller videregående skole.
Ordensreglementet må inkludere forbud mot hat-ytringer med tydelige konsekvenser. Dette bør praktiseres likt ved alle skoler i fylkeskommunen, slik at en lik standard settes for hva som er akseptert munnbruk, og hvilke konsekvenser uakseptert munnbruk kan få.

Hvor er #metoo-historiene i skolen?
Vi trenger tydeligvis en metoo-kampanje i skolen som en endringsagent for synliggjøring og endring av dårlig oppførsel i skolen. Dagens elever må fortelle fra eget liv. De må konkretisere hvilken type seksuell hets og sjikane de har vært utsatt for, og hvordan dette har påvirket deres liv. Vi trenger de samme fortellingene fra skoleverket som de vi allerede har hørt om i arbeidslivet og organisasjonslivet: Vi trenger historier som går fra det helt bagatellmessige til de virkelig grove overtrampene, som kan gi grunnlag for en tydeliggjøring av hvordan elever vil ha det i skoleverket for å ha en god hverdag som fremmer læring og respekt. Forhåpentligvis vil en slik kampanje med fokus på elevers psykososiale arbeidsmiljø – og hvordan vi oppfører oss mot hverandre – gjøre metoo til et tema det ikke lenger er mulig å neglisjere. Forhåpentligvis vil en metoo-kampanje i skoleverket gjøre alle som jobber i skolen bevisst på at de har en aktivitets- og handlingsplikt til å forebygge og forhindre dette.
 

Denne spalten er publisert i Lektorbladet #2 2019.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
trygg arbeidsplass

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Fortsatt krevende om krenkelser
Etter fem år med den såkalte mobbeparagrafen 9 A-5 er praktiseringen verken klar eller entydig. Det er også lite debatt i lærerprofesjonene om hva som er en krenkelse.
Juridisk talt
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Juridisk talt
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.