image-3
Lektorbladet

Lektorlagets medlem nummer 8000

Torsdag 20. august 2020 passerte Norsk Lektorlag en ny milepæl. Bergenseren Espen Ingebrigtsen er en av mange som har valgt Lektorlaget.
AVInger Johanne Rein
21. desember, 2020

Espen Ingebrigtsen jobber som lektor på Amalie Skram videregående skole i Bergen hvor han for tiden underviser i en 55 prosent stilling i tysk. Ingebrigtsen har mastergrad og ph.d. fra 2016 i tysk litteraturvitenskap. I tillegg har han PPU med tysk- og norskdidaktikk, og undervisningskompetanse i tysk, norsk og rettslære. 

Forsker, underviser og oversetter 

Ingebrigtsen har undervist i tysk og norsk i videregående skole i rundt fire år, men har også undervist i tysk litteratur som ph.d.-stipendiat og universitetslektor ved Universitetet i Bergen. Lektoren har totalt ca. 600 studiepoeng i humanistiske fag og rettsvitenskap. 

– Frem til sommeren 2020 var jeg postdoktor på det tverrfaglige forskningsprosjektet Strafferettens fortellinger, som kartlegger fortellingstyper i den norske straffeprosessen. I disse dager fullfører jeg den siste forskningsartikkelen om hvordan konsepter fra retorikk og fortelleteori kan bidra til å gjøre rettens fortelling om et straffbart forhold mer gjennomsiktig, forteller han. 

I tillegg til undervisning og forskning har han oversatt bøker fra tysk, og i 2017 vant han Bokhandlerprisen for oversettere for arbeidet med den kritikerroste og internasjonalt bestselgende Hitlers rus av Norman Ohler. I det siste har det imidlertid blitt lite tid til oversettelse, forteller han. 

Viktig å være organisert 

– Jeg meldte meg inn i Norsk Lektorlag fordi det er viktig å være organisert, og fordi Norsk Lektorlag bidrar til å forbedre lektorenes lønn og arbeidsvilkår, forteller han.

Når det gjelder forventninger til den nye organisasjonen sin, håper han at Lektorlaget fortsetter å tale lektorenes sak i forhandlinger om lønn og arbeidstid, og at foreningen jobber for å legge til rette for at ansatte i undervisningsstillinger kan øke sin kompetanse. 

– Utdanning skal lønne seg, og både elevene, skolen som organisasjon og samfunnet er tjent med at lektorene har gode faglige kvalifikasjoner – og at dette blir verdsatt, sier han. 

Koronaåret 

På Amalie Skram vgs. i Bergen begynte skoleåret forholdsvis normalt i høst, men etter hvert har det blitt mer hjemmeundervisning, forteller han, og legger til at dette som alle andre steder gir noen utfordringer i undervisningen. 

– På skolen kan undervisningen fort bli statisk når elevene må holde avstand, så det er viktig å prøve å variere aktivitetene i den grad det er mulig. Det er ellers krevende å holde intensiteten på det faglige arbeidet oppe når elevene sitter hjemme. Etter hans syn går hjemmeundervisning mest ut over de svake elevene og de som trenger faste rammer. 

– Dette er en uheldig utvikling som foreløpig ikke har fått noen tilfredsstillende løsning. Vi må tilbake til klasserommet så snart forholdene tillater det, slår han fast. 

Doktorgrad i undervisningsfaget 

Hva betyr det å ha en doktorgrad i undervisningsfaget sitt? 

– Jeg opplever at jeg har god oversikt over lærestoffet, og jeg bruker lite tid på å den faglige forberedelsen. Jeg prøver dessuten å nærme meg hvert emne i undervisningen på en måte som peker mot noe mer enn de konkrete kompetansemålene: Kunnskapen står alltid i en videre sammenheng. I praksis vil det si å få frem hvordan et konkret lærestoff har relevans for forhold utenfor klasserommet. Mange elever blir slik trigget til å reflektere mer selvstendig og til å stille egne spørsmål rundt det de har lært. Det er viktig for meg å vise elevene at kunnskapen aldri er avsluttet, men at den alltid kan åpne nye horisonter. 

Smitter faglig begeistring? 

Tyskelektoren har i et tidligere intervju uttalt at han finner det skjerpende å tenke på tysk. At man på et fremmed språk blir konfrontert med grensene for egen innsikt fordi man ikke kan snakke bort eller tåkelegge at man mangler eller har ufullstendig kunnskap. Er dette en innsikt man klarer å formidle til tenåringer på videregående opplæring? Opplever han at begeistring for faget kan «smitte» over på elevene? 

– Alt som vekker interesse, og som får elevene til å snakke på fremmedspråket, er bra. Andre fremmedspråk – og særlig tysk – er jo mye mer enn grammatikk! Iblant prøver jeg å gi elevene noe de slett ikke forventer, og det vekker som regel interesse hvis jeg plasserer et tema fra læreboken i en helt annen sammenheng enn hva de er vant med. Med en riktig inngang til et tema kan mange komplekse sammenhenger presenteres på en anskuelig måte, og de riktige spørsmålene kan skape gode refleksjoner og diskusjoner i klasserommet. 

– Mange elever liker å få innblikk i det historiske grunnlaget for de kulturuttrykkene vi omgir oss med. Ett eksempel er den tyske bokstaven esszet, altså ß, som er basert på samme skrifttype av bokstaven s slik vi finner den i Aftenpostens logo. Med en liten kulturhistorisk utflukt som utgangspunkt blir det lettere å undervise i rettskrivning og sterke verb etterpå. Samtidig er det selvsagt ikke slik at alle elever er like begeistret for tysk som fremmedspråk. I så fall gjelder det å gi dem det de trenger for at de skal overvinne sin egen kjedsomhet og motstand mot faget. Da er det bedre å gi dem Rammstein og Borussia Dortmund enn å vise hvordan bokstaven s ble skrevet i bibler på 1500-tallet. 

Felles løft for rekruttering 

Fremmedspråkene sliter med rekrutteringen. Ingebrigtsen tror det kreves et felles løft for å opprettholde andre fremmedspråk i samme omfang som det har i dag. Hvis fremmedspråkene forvitrer, kan det blir svært vanskelig å bygge opp igjen tilbudet. 

– På et overordnet plan er det sentralt at aktører på politisk nivå, i forvaltningen og på utdanningsinstitusjonene, læremiddelforfattere, organisasjoner, skoleledere og lærere innser viktigheten av å videreføre et bredt undervisningstilbud i andre fremmedspråk, både i grunnskolen og i videregående skole. Mer konkret ligger det et stort potensial i fagfornyelsen, som er et skritt i riktig retning for å gjøre andre fremmedspråk mer relevant, tror Ingebrigtsen. 

– Den gode utviklingen av digitale læremidler kan bidra til å gjøre andre fremmedspråk mer tilgjengelige. Etter hvert som skolen og læremidlene utvikler seg, må fremmedspråklærernes kompetanse heves tilsvarende. Godt kvalifiserte fremmedspråklærere er en forutsetning for å forbedre rekrutteringen til faget, avslutter han. 

Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #5/6 2020.

Foto: Marit Hommedal

Se nyhetssaker på norsklektorlag.no her.

se mer innhold fra kategorien

LektorbladetOm Norsk Lektorlag

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbladet
Ja, nå skal det jobbes skikkelig i skolen!
Eksamen ble avlyst for å gi elevene tid til å jobbe skikkelig med skolen. På vei inn i tidenes russefeiring, uten fraværsgrense, kan det blir en skikkelig utfordring.
Informasjon
Taushetsplikt i skolen
Da du ble ansatt som lektor, signerte du både arbeidsavtalen og en erklæring om at du er kjent med hvilke regler som gjelder for taushetsplikten. Husker du hva det innebærer?
Informasjon
Kalt inn på teppet? Hva du IKKE bør gjøre
Når det oppstår problemer på jobben, er det noen typiske feller det er lett å gå i som arbeidstaker.